tirsdag 7. august 2018

Sommerminner

Sommerferien 2018 er over, og vi er tilbake i hverdagen igjen. En helt ny hverdag også, med en barnehagegutt i hus. Jeg kan ikke begripe hvor fort tiden har gått! Ikke bare er det 3 måneder siden siste innlegg, men Tobias har blitt så stor! Skikkelig gutt, med masse vilje og personlighet, mye glede og latter, men også travle dager med høyt tempo. Babytiden er kun et svakt minne (virker det som innimellom). Vi går en spennende tid i møte. Jeg gleder meg sånn sammen med han og alt han mestrer og lærer for hver dag som går. Og med barnehagestart kommer det til å virkelig skyte fart!

Vi har hatt en fin sommerferie med hele tre uker sammen. Jeg skulle gjerne skrevet at vi begge har fått ladet batteriene skikkelig, men sannheten er at jeg aldri har vært mindre uthvilt etter en ferie... Det vi derimot har, er masse fine minner og opplevelsen av at vi har hatt mye familietid sammen, og det gjør godt. For ferie med en ettåring er jo ikke akkurat definisjonen på avslapping. Her er det full fart og stormende jubel (og selvfølgelig et og annet melt down, men aller mest latter og glede). Vi har hatt staycation i år og fartet rundt i nærmiljøet, og vi fikk også til en tur på hytta. Jeg kom meg endelig opp på Feforkampen (yay!) og vi nøt å oppleve 26 varmegrader på fjellet. Det er første gang for oss! Tobias storkoste seg også på hytta, og da er jo alt bra. 

Det aller fineste sommerminnet er dagen vi giftet oss.  At last.... 16.juni ble vi endelig mann og kone. Vi kunne ikke bedt om en mer fantastisk dag! Jeg finner nesten ikke ord (og det er ganske uvanlig). Jeg gleder meg sånn til å få bildene som utrolig dyktige Melanie Ng tok for oss! Vi har fått en sneak peek som var forbi alle forventninger, og vi er så takknemlige for at vi fant henne som fotograf. Besøk hjemmesiden hennes her for å se mer av arbeidet hennes. Du kan også finne henne på Instagram og Facebook som Assemblage Photography. 

Sommeren 2018 kan best oppsummeres gjennom disse bildene:

Klar for å si ja til mannen i mitt liv! (bilde tatt av Mona)
Foto: Melanie Ng/Assemblage Photography
-Oss tre-
Foto: Melanie Ng/Assemblage Photography
Tobias tester ut pappas bryllupsgave :D (bilde tatt av Påls forlover Paal)


På strandtur mens pappa jobber
Traktortråkk i Stange Vestbygd
Tapasdate ute (!) på hytta
Tobias gjør et forsøk på Lano-reklame på hytta
Plask!
Gøy i Prøysenland!
Og helt til slutt, barnehagegutten vår klar for sin aller første dag i barnehagen:


Vi ønsker hverdagen velkommen, og gleder oss samtidig til en aldri så liten bryllupsreise i slutten av måneden. Da skal endelig reisefoten få det som den vil! 


tirsdag 8. mai 2018

Endelig vår!

For en herlig dag det har vært! Strålende sol og nesten 20 grader. Det er endelig vår! Jeg har hatt Tobiasdag i dag og vi utforsket den lokale lekeplassen sammen for første gang. Han er litt for liten til lekeapparatene ennå, så jeg måtte ha han på fanget i huska og sklia, og sistnevnte var han litt småskeptisk til. Da var det mye morsommere å krabbe rundt på plenen i superfart og nappe opp litt gress til å smake på. Han storkoste seg! Sliten ble han også, for det ble en totimers lur etterpå. Suksess! Vi håper på flere solfylte dager fremover, og kanskje en lekeplass som passer bedre for litt mindre krabater. 

Iso fikk luftet seg litt i dag han også, og er strålende fornøyd med at det er vår. Jeg deler gleden din, Iso. Jeg synes det er like herlig hvert år når verden endelig våkner etter vinteren. Det er kanskje den vakreste tiden vi går inn i nå. Bortsett i fra midtsommeren. Og høsten er jo så fin! Hmmm, alt annet enn mørk og kald vinter tenker jeg vi sier...



Siden sist har vi hatt en herlig påske sammen med noen fine dager på hytta (skulle egentlig lage et innlegg om det, men det kokte liksom bort og nå er det jo vår, så hvem gidder å se snø?) og tiden ellers har flydd av gårde. Det har ikke vært mye overskudd etter jobb, og på fritiden har jeg prioritert familien. Men, nå er Pål i gang med verksted-tirsdag igjen, så da kan jeg jo prøve å komme inn i skrivesonen igjen. Med lyset og sola kommer nok energien igjen også! Nå gleder jeg meg over alle røddagene fremover og hvor fint det blir med mer tid sammen. Det finnes ikke noe bedre enn det!



torsdag 15. mars 2018

Tobias 1 år!

Den lille gutten vår har blitt ett år! Ett helt år! Jeg kan ikke tro at tiden har gått så fort. Det virker som kun et par uker siden vi hentet hjem den lille bylten vår fra sykehuset (jeg kjenner selvfølgelig på kroppen at det har gått lenger tid enn det...). Alt vi har opplevd sammen det siste året; latter, glede, oppturer og nedturer, gledestårer, tårer av frustrasjon og søvnmangel, og tårer som du ikke helt vet hvor kommer fra. Gleden ved å se han nå de første milepælene: de første smilene, den første latteren, første gang han ruller rundt, fra åling til krabbing til opp på to! Første gangen han sa mamma, til alle de små sjarmtriksene han har plukket opp: Såååå stor, vinke, klappe og give me five. Aller best er det når han kommer bort kun for å gi meg en klem. Da smelter mammahjertet! Fra amming til skje-mating til spise selv. Og nå, den aller første bursdagen.

Det er utrolig å tenke på alt en slik liten krabat lærer seg på kun ett år! For ikke å snakke om mammaen og pappaen hans. Vi liker å tro at vi var relativt godt forberedt, men læringskurven har likevel vært bratt. Summa summarum har det vært en helt fantastisk reise! Å kunne oppdage verden på nytt gjennom Tobias sine øyne må være noe av det beste som finnes. Vi tar med oss det gode og skriver av det vanskelige under kategorien livserfaring.
Vi startet bursdagsfeiringen med et lite ballong-fotoshoot og mamma var virkelig trigger happy  i mangel på gode norske ord den dagen. Jeg ville dokumentere hvert eneste lille øyeblikk, for både vår og Tobias sin del. Hele storfamilien var samlet hjemme hos oss. Hovedpersonen selv solte seg i glansen og synes det var helt topp å være midtpunktet. Selv om han ikke skjønte stort av hva som foregikk, naturlig nok, kjente han på den gode stemningen og alle smilene og klemmene han fikk. Det mest spennende med gavene var nok papiret, bortsett ifra de harde pakkene han fikk, så klart. Og stor stas var det å smake kake for aller første gang! Nam nam nam, kom det fra han :D
Det var en trøtt liten kar vi la i senga si den kvelden. Full av inntrykk (og kake). Kanskje lurte han fælt på hva alt oppstyret var og om morgendagen ble lik…  


Den siste uka har vært full av inntrykk for meg også. Mandag var det tilbake i jobb, og det har vært en overgang. Det er så rart å være borte fra Tobias og kun ha noen få timer sammen på ettermiddagen. Men jeg vet han har det godt. Spesielt nå når pappaen er hjemme noen uker. Det er så herlig å se de to sammen! Så kommer jeg nok snart inn i ting på jobben også, og det er litt godt å kunne bruke hodet på en litt annen måte. Ekstra herlig er det å komme hjem til noen som stråler med hele seg bare han ser meg!  Frem til sommeren skal vi ha to dager i uka sammen bare Tobias og jeg. Det gjelder å nyte tiden som går så altfor, altfor fort. Å ta vare på øyeblikkene og gjøre det best mulige ut av tiden vi har sammen. Tanken som surrer i hodet mest om dagen er at denne tiden får jeg aldri tilbake. Det er sårt, men samtidig veldig fint. 

søndag 25. februar 2018

9-10-11: Full fart og stormende jubel!

Lille T har rukket å bli 11 måneder gammel. Faktisk, det er kun to korte uker til han fyller 1 år. Hvor har tiden blitt av? Ukene har bare flydd av gårde, og for hver uke vokser han litt til. Og nesten hver dag skjer det noe nytt. For et fantastisk eventyr det siste året har vært! Er det ikke utrolig hvordan den lille, knirkende bylten nå har blitt en rampete storsjarmør i full fart fremover bare på ett år? Jeg synes det er fascinerende å tenke på alt det han har lært seg (og meg som mamma) på så kort tid!

Siden siste oppdatering er det tydelig for oss at den lille babyen vår er på god vei til å bli en liten gutt. Han kan nå reise seg og sette seg ned igjen (det var to slitsomme uker mellom der!) og går langs med ting i rett høyde for han. Det betyr noen ganger på tåspissene ;) Plutselig for to uker siden løste han krabbekoden også, etter å ha beveget seg på to i to måneder, og nå fyker han over gulvet! Åling i selestil har vært den foretrukne fremkomstmetoden hittil, noe han fortsatt gjør om han skal komme seg under ting (stuebord, stoler etc.) Den månedlige fotograferingen er nå en tomannsjobb, da han ikke er særlig interessert i å ligge stille mer enn høyst tre sekunder! Og personligheten hans trer mer og mer fram! En ganske så lugn type, nysgjerrig og blid, med sterk vilje og sans for mat. Når det gjelder sistnevnte er tålmodigheten hans ganske kort når han blir plassert i stolen sin foran matbordet. Da skal serveringen aller helst skje NÅ og han vil helst spise selv. Da blir han blid som en sol, og alle sjarmørtriksene kommer på rekke og rad som vinking, klapping, high fives og sååååå stor! Og det bables mens de siste bitene av maten slippes nysgjerrig i gulvet. Plukk-opp-leken er vi godt kjent med her i huset...

Det er herlig å se han utforske verden rundt seg, nå også på flere høyder. Noen knall og fall blir det, men gråten går fort over. En del nei, nei nei! blir det også, da vi håper at ved å ikke rydde vekk absolutt alt som kan gå i stykker, også gjør at han etterhvert lærer seg at ikke alt skal røres (en lang prosess det der... En litt slitsom en også) og at nei betyr nei (de erfarne foreldrene må mer enn gjerne le av oss her, men det ser ut til å funke ;) ). Prosjekt sove hele natten er den største utfordringen for tiden, med variert resultat. Men nå vet vi i alle fall at han har det i seg, og det er en liten trøst for trøtte mammaer og pappaer. Vi håper og tror at ting snart stabiliserer seg. Det hadde vært herlig med tanke på at jeg veldig snart skal tilbake på jobb. Jeg gledegruer meg! Det blir herlig å bare være Oda igjen, men jeg gruer meg til å være så mye borte fra Tobias. Det blir nok en overgang for oss begge, og sikkert verst for mammaen. Vi er glade vi har familie som skal hjelpe til slik at tidskabalen går opp. Hva skulle vi gjort uten? 

Men, nå er det vel på tide å vise i bilder hvor mye sjarmøren vår har vokst siden sist! 

9 måneder

Og et fra julekortfotograferingen også: 



10 måneder


11 måneder


Vi gleder oss til hver dag sammen. Og ekstra stas er det når pappa også har fri og vi har tiden sammen alle tre. Det blir stadig mer klart for meg hvor dyrebar tiden er, og hvor viktig det er å gjøre det beste ut av den. Ta vare på de små øyeblikkene og hverdagene. Det er tross alt dem det er flest av! Og med det runder jeg av denne Tobias-oppdateringen. Sjarmøren har fått lunsj av pappaen sin og det er tid for lek og kos, og forhåpentligvis en tur ut i vinterkulda. Jeg avslutter derfor med et lite hverdagsøyeblikk. En stolt liten kar som er på pusejakt i egen stue (heldigvis er Iso raskest foreløpig, og spretter fort unna!)









tirsdag 30. januar 2018

33

Så var det tid for å plusse på et år igjen. Jeg kan nesten ikke skjønne hvor året har blitt av! Kan ikke huske å erindre at et år har løpt så fort av gårde før. Men altså, ett år eldre og på mange måter mye visere. For et år det har vært! Jeg sitter her med en overveldende følelse av takknemlighet. Det har vært et veldig fint år. Kanskje et av de beste noensinne. I alle fall på veldig lenge. Når regnskapet skal gjøres opp er jeg langt i pluss. Så klart, det har vært vanskelige tider, store utfordringer, tvil og en tidvis følelse av utilstrekkelighet, men aller mest har det vært mye glede, smil og latter. Og tårer, mammatårer! Du vet, de tårene som ikke kommer fordi man er lei seg, men fordi man er veldig veldig glad, stolt og overfylt av kjærlighet! Derfor takknemlighet. Jeg er takknemlig for alle opplevelsene Tobias har gitt meg, og ikke minst Pål og meg sammen. Jeg er så takknemlig for den lille familien vår, og alle de fantastiske gode menneskene vi har rundt oss alle tre. Så da gjør det ikke noe at jeg føler jeg har blitt 5 år eldre det siste året. At kampen mot de grå hårene og mørke sirklene under øynene er i gang for fullt, at kroppen er trøtt og sliten og at søvnmangelen synes på hele meg. Det er liksom ikke så viktig. Snart er det vår og lysere tider. Og kanskje, ganske snart bestemmer Tobias seg for å sove igjennom natten. 


Så, her er jeg! Mammasliten, men relativt blid. Fortsatt våt i håret etter en kjapp dusj mens lillemann har morgenlur. Hurra for meg, jeg har gått enda ett år rundt solen! 

søndag 28. januar 2018

Olympus OM10: Et vintereventyr del 2

Det var så vakkert lys den dagen. Nysnøen glitret i sola i den skarpe, klare vinterkulda. Aldri har en rull på 24 bilder spunnet så fort! Jeg fant igjen den analoge fotogleden som mer eller mindre har blitt tilsidesatt det siste året. Ikke bevisst så klart, bare et resultat av svært få fotoutflukter i det siste, naturlig nok med en ny sjef i hus... Og Fuji Superia, du er virkelig et lite under! Det ble så mange fine bilder på rullen at jeg gjerne vil dele noen til. Jeg gleder meg til neste fotosafari!


Duse toner, bokeh og tilfeldige lense flares. Jeg liker det! Alle bildene er tatt med Olympus OM10 + Fuji Superia X-tra 400. Objektiv: 50mm f/1,8 og 135mm f/2.8. Scanningen har jeg gjort selv.