tirsdag 31. oktober 2017

Sommerminner: Villefranche-sur-Mer

Vi skriver 31.oktober, Halloween, høst. Mørk høst! Nesten vinter. Det har allerede snødd og det ligger 30 cm med snø i høylandet her. Da passer det fint å se på litt sommerminner fra Frankrike og den aller første ferien vår med Tobias. 

Da vi planla ferien i vår falt valget på den franske riviera og den lille byen Villefranche-sur-Mer, ca 10 minutter med tog fra Nice. Vi tenkte at komboen strand og litt opplevelser ville være midt i blinken for oss. Vi visste jo ikke om mini likte strandlivet, og da var det greit å kunne se og oppleve litt. Vi reiste uten forventninger, annet enn at vi skulle kose oss og nyte noen etterlengtede feriedager sammen. Tiden vi har begge to med Tobias er så dyrebar. Vi hadde funnet et lite familiedrevet hotell og bestilt rom med balkong, slik at vi kunne sitte der på kvelden etter Tobias hadde lagt seg. Det viste seg å være ganske så fantastisk!

Vi tok dagene som de kom og lot Tobias styre tempo og aktivitet. Sjefen var tålmodig med oss, til tross for noe tidlig start på dagen. Til gjengjeld kastet han inn håndkleet i halv sju-tiden, så vi måtte være på hotellet igjen i god tid før det for grøt og kveldsstell. Vi forsøkte så godt det lot seg gjøre å følge den samme rytmen som hjemme for å gjøre det enklere for han (og for oss). Det viste seg at varmen (som visstnok var uvanlig så sent på sesongen) satte noen begrensninger for oss, så det ble med den ene (og noe korte) utflukten inn til Nice og to formiddagsturer på stranda. Men når man står opp med sola er det utrolig hvor mye man får ut av dagen! Det ble mye trilling rundt i Villefranche og en god del knipsing på meg. Her kommer et lite utvalg:




Å reise med mini gikk veldig bra i grunn. Vi var spente på flyturen, og selvtilliten fikk en boost da flyturen nedover gikk som en drøm. Tobias sjarmerte halve flyet og sov nesten hele veien. På vei opp og ned fikk han flaske for å jevne ut trykket i ørene, noe som funket veldig bra. Hjemreisen var en annen historie, da vi endte opp med å være den familien med den hylende babyen, så alt i alt havnet vi på en middels god reiseopplevelse. Særlig ammevennlig kan jeg ikke påstå at Frankrike var rent praktisk sett (få steder å trekke seg tilbake, stellerom/toaletter uten dolokk å sitte på for ikke å snakke om kjøling i 30 grader. Så kravstor er jeg ikke, men...) bortsett i fra en parkbenk her og der hvor vi fikk sitte i fred. Jeg så kun en annen kvinne som ammet i offentlighet, så det er kanskje ikke like vanlig som her hjemme? Men man kommer langt med tålmodighet og kreativitet. For ikke å snakke om en super barnevogn som kommer frem over alt og som kan slås sammen på overfylte tog. 

Vi hadde en fin ferie sammen, og det var det viktigste. Tobias fikk dyppet seg i havet for første gang, og fikk en smak av vandrerlysten til mammaen sin. Å reise med mini var stas, selv om formatet var ganske så annerledes enn det har pleid å være. Jeg gleder meg til neste tur sammen, og velger å ignorere alt stresset som heter bæring, lessing og drassing av prampack, stelleveske, håndveske, koffert og babybjörn, stressamming, sovenekt og bleieskift på trange flydoer. Heldigvis var vi to om det! All ære til mammaer og pappaer som reiser alene med mini! 

Det er viktig å sette seg inn i sikkerhetsrutinene når man skal ut å fly for første gang.

Det er så farlig å ytre dette, men jeg tar sjansen: Nå som ting igjen begynner å stabilisere seg, skal bloggingen plukkes opp igjen med jevnere mellomrom. Det har ikke vært høyt på prioriteringslista, selv om jeg gjerne har hatt lyst. Innimellom netter med lite søvn, utviklingssprang og tannfrembrudd har jeg rett og slett ikke hatt overskudd. Når vi i tillegg måtte stille klokka når vi hadde brukt ukesvis på å drøye leggetiden til et levelig tidspunkt med tanke på når dagen helst bør starte, er det lett å bli oppgitt. Nå er vi jo på minussiden igjen! Mødre og fedre der ute kjenner seg nok godt igjen: Når vi først føler at vi har taket på situasjonen, kommer det en rekke nye utfordringer! Likevel tør jeg å skrive at ting er ikke så verst akkurat nå og jeg kjenner et snev av overskudd. Med det passer det godt å ta kvelden! Nytt innlegg kommer før du aner ;)


tirsdag 5. september 2017

Navnefest

Den 12. august hadde vi navnefest for Tobias. Det var så koselig å kunne samle familie og venner  til en uformell velkommen til verden-fest for å feire vårt lille mirakel sammen med oss. Tusen takk for de flotte gavene Tobias fikk. Han er virkelig heldig som har så mange gode og snille mennesker rundt seg (og det er mammaen og pappaen også!). Et lite bildedryss for å huske den store dagen:


Tobias er mest opptatt av å spise på hendene/trøya si/den som holder ham på de fleste bildene ;) Likevel er det koselig å ha disse bildene å se tilbake på, også for han når han blir større. Dagen gikk fryktelig fort og vips var festen over. Hovedpersonen selv holdt ut hele festen og sov godt nesten hele dagen etterpå... Denne karen liker å være med på det som skjer! I hvert fall foreløpig. Igjen, takk til alle som feiret Tobias sammen med oss! Vi er glade i dere alle sammen.

tirsdag 18. juli 2017

1-2-3-4: Som tiden flyr!

Vi er nå godt ute i juli måned. Midt på sommeren. Faktisk på dagen 8 år siden Pål og jeg møttes for første gang (!). At vi skulle oppleve så mye i løpet av de 8 årene hadde nok ingen av oss forestilt seg. For ikke å snakke om den totale omveltningen vi har hatt det siste året, og spesielt de siste 4 månedene. Og slik penser vi oss inn på temaet Tobias og at det virkelig er på tide med en liten oppdatering. Jeg må passe på nå mens sjarmøren min tar formiddagsluren sin...

Siste innlegg var 31. mars, og det har skjedd mye siden nyfødtbildene! Følger du meg på Instagram ser du jo titt og ofte små Tobias-øyeblikk, men gjerne bilder tatt med iphonen. På månedsdagen hans rigger jeg til mitt provisoriske fotostudio på gjesterommet og knipser i vei med fujien. Layouten er i starten den samme: Tobias og bamsen hans. Bamsen som målestokk for å se hvor fort han vokser. Etter det knipser vi bare så lenge tålmodigheten hans varer... Det er viktig at han skal synes det er greit å bli tatt bilder av, at det skal være moro. Vi (les meg) fjaser og tuller for å få frem de små smilene. Vi holder ikke på lenger enn han synes det er OK. Og ja, han gir klar beskjed når det er nok. Den første måneden sov han på bildene, men etter det har han blitt mye mer med og våken. Tiden går så fort! Her kommer et utvalg av de første 4 månedene med Tobias:

1 måned



2 måneder

3 måneder

4 måneder

Jeg får ikke nok av den herlige latteren hans og det store tannløse smilet. Finnes det noe mer herlig? Som du ser begynner han å bli en stor gutt! Hver dag oppdager vi noe nytt sammen. En ny ferdighet, en ny lyd eller en ny grimase. Jeg nyter virkelig de små tingene like mye som de store. Jeg føler meg heldig som får lov til å oppdage verden sammen med han. Det har vært en bratt læringskurve å bli mamma, og tidvis har det vært mye å takle, men en mer givende jobb har jeg aldri hatt! Det er en klisjè, men å føle så mye kjærlighet for noen at man nesten sprekker, og noen ganger bare gråte fordi han er så fin! er altoppslukende og overveldende på en veldig, veldig herlig måte. 4 måneder på denne reisen, og jeg kan noen ganger ikke tro at han er min. At noe så perfekt har blitt gitt oss. Gjetter på at alle foreldre føler det sånn!



Det sparker nå høyt med beina borti babynestet og det kommer små ojojojojoj-lyder, noe som betyr at noen er våkne etter luren sin og er sulten. På tide å runde av! Jeg satser på at det ikke blir like lenge til neste gang. 

fredag 31. mars 2017

Velkommen til verden, Tobias!

Den 10. mars kl. 10.41 kom vår lille hjerteknuser Tobias til verden. Han strakk seg 50 cm og veide 3600 gram. Ikke verst 2 uker før tiden! Tiden har flydd forbi, og vi kan ikke tro at han er 3 uker allerede i dag. Forrige helg rigget jeg til et hjemmesnekret fotostudio på gjesterommet, og med god assistanse fra min herlige assistent (Pål, selvfølgelig) tok vi nyfødt-bilder av lille Tobias. Helt objektivt så klart, er han helt fantastisk nydelig! :)


Nå er det bare å håpe på litt overskudd så vi kan få tatt flere bilder før han vokser helt fra oss! Nyfødt-tiden går jo alt mot slutten...