onsdag 28. september 2011

Høstforkjøla

Æsj, høstforkjølelsen kom tidlig i år! Nesespray, smertestillende og omgitt av et hav av klenex. Jeg er en snørrfabrikk! Nyser så naboene snart begynner å lure.. Hodet føles som bomull, og sofaen is the place to be. Jeg satser på at det er en tredagers, og jeg er da frisk i morra. Jeg har ikke tid til å være syk... 

Så hva gjør jeg for å få tiden til å gå? Sex og Singelliv-marathon, Angry Birds, gjør et tappert forsøk på å jobbe med avhandlingen, men må gi opp da konsentrasjonen bare holder i 5 minutter. Ender opp med å titte på kamera på nett og har lav dømmekraft.. Må stå i mot! Er så mye fint... Og spennende! Ønsker meg fotokurs til jul. Hvorfor finnes det ingen analoge fotoklubber her? Starte en? Tror jeg må ta en lur... Og en paracet. Uff, så kaldt det er her! 

Ikke mye rasjonelt her i gården med andre ord.. 

Ikke er jeg like søt som denne lille krabaten når jeg nyser heller: 


Jeg ler hver gang. Cute overload! Finnes det noe søtere? Uff, jeg er så ynkelig når jeg er syk. Veldig greit å få det unnagjort nå, så krysser jeg fingrene for at jeg holder meg i form fremover. Å miste 3 arbeidsdager er mye når tiden allerede er knapp. Slutt på sytingen! Håper folk holder seg friske!

fredag 23. september 2011

En liten fotosafari

På onsdag var det flott høstvær (akkurat som i dag, men i dag kaller pliktene...), så jeg matet svart/hvit-film i Fed'en, plukket med meg lille frøken Diana og La Sardina og tok meg en liten fotosafari i nabolaget. Målet var å ta ut filmen i Sardinboksen, men jeg ser nå at jeg fremdeles har 2 bilder igjen. Mission failed! Det er den aller første filmen, så jeg er selvfølgelig spent. 

Mens jeg venter på å fremkalle, litt Instant Gratification signert Hipstamatic and yours truly! 

Mine turkamerater!

Selvportrett?

Lille frøken Diana poserer velvillig

Høstdrøm skapt av Salvador 84

Shoe-illusion..

De første høstbladene har sluppet taket i trærne

Høstfargene er synlig allerede


Om noen uker er nok naturen i fyr og flamme. Godt å ha et insentiv til å komme seg ut og ta en pause!

Siden det var Lillelørdag, som det er hver onsdag, måtte det feires med en god middag og litt rosèvin! Jeg elsker tradisjonen Lillelørdag!


Ha en strålende høsthelg! Jeg for min del skal jobbe i morra, men på søndag blir det bare kos. Jeg elsker søndager (også)!

tirsdag 20. september 2011

Nærmer seg innlevering!

Ah, lettelse! Utkastet til konklusjonsdelen av avhandlingen er levert! Igjen, over fristen. Igjen, altfor lang. og igjen får jeg ikke sagt alt jeg vil si! Trodde ikke at problemet å ha for mye å si skulle dukke opp for et drøyt år siden. Men i følge veileder er det helt normalt, så jeg trøster meg med det :)

Jeg har ikke blogget på en stund siden jeg ikke har gjort så mye annet enn å skrive. Altfor få kaffedater og jentekvelder, og ingen fotosafarier eller utflukter, verken på egen hånd eller sammen med min kjære. Ganske deprimerende igrunn. Om høstsola holder seg til i morra MÅ jeg komme meg ut en tur! Snart begynner jo høstfargene å vise seg også, og det må dokumenteres. Jeg hadde glemt at jeg liker høsten...

Litt inspirasjon:

Hentet her

Hentet her
Hentet her
Satser på å få tatt noen fine høstbilder selv fremover! Har jo noen ruller som venter på fremkalling også. Spent!

Jeg prøver å fokusere på at nå nærmer det seg innlevering. På godt og vondt. Jeg gleder meg sånn til å bli ferdig, men jeg kan ikke hjelpe å tvile på meg selv innimellom. Rekker jeg det? Er det jeg skriver bra nok? Men slikt gjør ingen nytte, jeg vet det. Så positive tanker! 

I morra starter redigeringen, iiiik! Wish me luck! 

tirsdag 6. september 2011

Halvveis i avhandlingen!

Jeg liker ikke nye Blogger.. Jeg hadde nå skrevet et ganske langt innlegg som av en eller annen grunn ikke ville lagres. Ikke gøy! Da hjelper det lite med "oppgi denne feilmeldingen", spesielt når linken for å rapportere feilen ikke fungerer. Som min kjære pleier å si: Vi lever i 2011, hvorfor kan ikke ting bare fungere? Smart mann! 

Som tittelen sier, jeg er endelig halvveis i avhandlingsprosessen! Juhuuu! Jeg fikk levert inn del 4 en liten uke etter fristen og har fått tilbakemelding. Og enda bedre, jeg er godt igang med den siste delen der alt skal settes i sammenheng og diskuteres. Kanskje den største utfordringen av dem alle, hvis jeg ser bort i fra redigeringen da. Jeg gleder meg ikke til å måtte kutte vekk og pirke på avsnitt jeg har brukt timevis på.. Men det er visst en del av prosessen har jeg hørt. Jeg må virkelig skjerpe meg og følge tidsrammen fremover. Ellers er jeg på dypt vann... Førsteutkast av avhandlingen i sin helhet skal leveres 15. oktober. 

I del 4 skrev jeg om urtedoktorer og urtemedisin, hvordan behandlinger gis samt behandlingsformer. En stor del omhandlet også hvordan planter klassifiseres og hvordan denne kommer til utrykk i form av tabuer. En rød tråd i oppgaven er hvordan kunnskap erverves og legitimeres, og ikke minst viderføres mellom generasjoner. I motsettning til sjamanisme ( nærmere bestemt den "tradisjonelle" sorte sjamanen) som legitimeres av åndelig utvelgelse, har alle i utgangspunket mulighet for å bli en urtedoktor. Naturlig nok følger derfor videreføringen av kunnskap om medisinplanter andre mønstre enn for sjamanisme. I forhold til sykdomsforståelse kan en kort si at urtedoktorene heler kroppen mens sjamanene heler sjelen. Så hva skjer med videreføring av kunnskap når stadig færre viser interesse for urtemedisin samtidig som flere Hmong har valgt å konvertere til ulike former for Kristendom? Det er noe av det jeg forsøker å svare på. 

I den siste delen skal Hmong drøftes i detn store sammenhengen; Det kulturelle, sosio-politiske bildet kalt Thailand. Kampen for rettmessig statsborgerskap, stigmatisering og marginalisering, NGOs og selvrepresentering er noen av overskriftene. Og vips føltes ikke de ekstra 10 000 ordene jeg oppdaget at jeg hadde nok lenger. Men vi tar ikke sorgene på forskudd, gjør vi vel? Innledning må også på plass. Og det er den delen av oppgaver jeg alltid har likt minst. Supert at den skal skrives aller sist! Er det flere enn meg som mener at døgnet fint kunne vært noen timer lenger? Null sosial-liv for meg de neste månedene! Men når alt kommer til alt, jeg er sikker på at det er verdt det. 

Hva jeg vil huske fra feltarbeid: De fantastiske utsiktene. Jeg kan virkelig skjønne hvorfor Hmong vil bo i høylandet! Her fra en landsby i Chiang Rai, juni 2009.

Jeg savner noen å snakke antropologi med... Jeg føler meg som verdens særeste som kun tenker, grubler, rabler og drømmer Hmong ispedd med litt Gramsci, Bordieu og Foucault. Det kan da ikke være normalt, eller? Apropos, nå er det natta. Min søvn er hellig!