mandag 27. juni 2016

@lifeinlomotion

For å kickstarte filmfotograferingen min igjen har jeg laget en egen konto på instagram der jeg kun deler bilder tatt med nettopp film. Instant blir det jo ikke akkurat, men det finnes en fantastisk verden med folk som kun skyter film på Instagram, og jeg lot meg inspirere litt. Du finner meg som @lifeinlomotion

 

Jeg vil fortsatt dele digitale eventyr som før på kontoen @anthropus.

 

torsdag 16. juni 2016

O+P

En stund var det bare vår lille hemmelighet. Som følelsen av sommerfugler i magen, champagnebobler i nesen, som den første gangen vi møttes. Et ja som den største selvfølgelighet til  spørsmålet vi har visst svaret på siden første stund. Det er oss to. 

En vårdag i april. Sola skinner. Perfekt for en fotosafari og for å fortelle verden og alle vi kjenner at vi har forlovet oss! Etter en askepott-aktig jakt på ringen med stor R (frierring i barnestørrelse, som en selger ordla seg, er ikke så lett å oppdrive. Ikke visste jeg at fingre var verdt å gi noen komplekser for) var det jo på tide å gjøre nyheten offisiell. Det er ikke sant før det er på Facebook, vel? Hvis man skal følge den logikken gjelder vel også det bloggverdenen. Det første bildet var selveste Facebook-nyheten. Flere glimt av vår lille forlovelsesfotosafari følger. 


Bildene er alle tatt med Fujifilm X-E1 + XF 35mm f/2. Noen av meg, noen av Pål og noen med selvutløser, og påfølgende mye latter der jeg sprang for å rekke å bli med på bildet, derav også litt cheese factor på godt norsk. Jeg kan melde at vi fortsatt er fnisete over hele forlovelsen. Vi gleder oss til fortsettelsen! 

søndag 12. juni 2016

Say hello to my little friend!

Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte inn å spørre om å få se på Fujinon 35mm objektiv da vi var i Bangkok i jula. (Hahah, se på du liksom! Sitat Pål). Hva jeg mente var å se på prisnivået kontra hjemme. Den siste lille rasjonaliseringen for å hoppe i det. Om jeg hoppet? Selvfølgelig! Det var noen hundrelapper å spare.

Jeg har ønsket meg et 35mm objektiv til fuji-kameraet mitt lenge. Og da mener jeg lenge! Masse research, hjertesukk over flickr-profiler og blogginnlegg gjorde at jeg bestemte meg for at dette kunne jeg unne meg selv. Som en kombinert jule- og bursdagsgave. Argumentene mine: Perfekt reisefølge til x-e1 siden det er lettere, både å bære og frakte med seg (noe som kommer godt med når man har for vane å bære med seg noen kilo fotoutstyr), lyssterkt og anvendelig i de fleste situasjoner, et godt portrettobjektiv, og ikke minst nydelig, nydelig bokeh! Ja, vi elsker bokeh!

Nerdevarsel: I utgangspunktet var det Fujifilms XF f/1.4 35mm objektiv jeg var på jakt etter. Men etter veiing av kriterier opp og ned, falt valget på det nyere objektivet XF f/2 35 mm WR. Ikke like lyssterkt, ikke like solid laget, men rimeligere i pris, lettere og med værbeskyttelse (weather sealed coating) var også dette et godt valg. Selv om kamerahuset mitt ikke har denne værbeskyttelsen...

Selvfølgelig ble dette objektivet mye brukt i løpet av ferien. Jeg spratt rundt gladere enn noen gang og frasen Se her da, Pål! Sjekk dette bildet! ble litt hyppigere brukt enn vanlig. Jeg fant rett og slett igjen litt ekstra fotoglede, og bare det er verdt mer enn noe annet penger kan kjøpe. (For ja, det har vært en hektisk høst med lite tid og overskudd til særlig mye fotoglede...)Før jeg deler noen eksempelfoto og erfaringer så langt; litt bilder av min nye lille venn til sammenligning med standardobjektivet som fulgte med x-e1, nærmere bestemt XF 18-55mm f/2.8:

Fugleperspektiv av oppsettet X-E1 og XF 35mm f/2
XF 35mm til sammenligning med:
....standardobjektivet XF 18-55mm 
Side om side sammenligning: XF 18-55mm til venstre og XF 35mm til høyre

Som bildene viser, det er forskjell mellom objektivene. Fuji'n min blir nettere og lettere når jeg smekker på 35mm-objektivet. Ikke at det er et kriterium i seg selv, men det er absolutt et pluss. 
Derfra kan vi hoppe rett til erfaringer:


Jeg kan skrive side opp og side ned om dette tema, men det er ikke videre spennende (for alle). Kort sagt: Det var kjærlighet ved første klikk! Skarpe, klare bilder (som selvfølgelig Fujifilm er kjent for), men kanskje enda skarpere enn med standardobjektivet. Som du snart får se, nydelig bokeh, som jeg er ekstra svak for. Jeg tror jeg løp rundt og bare tok nærbilder i en time i strekk fordi jeg var så lykkelig! Det klarer seg veldig godt i lite lys, og det er perfekt for gatefoto siden denne komboen er så diskret. 

Det som tok meg litt tid å bli vant til er at objektivet er et fastobjektiv, som betyr at det ikke har zoom. Her må man bruke beina! Utrolig hvor lat man kan bli av å ha zoom tilgjengelig.... Dette betyr at noen ganger kommer man ikke nærme nok, men det er da virkelig ikke noe problem å beskjære bilder i etterkant. Noe bilderedigering gjør jeg alltid, uansett. (Ingen store ting: rette opp, beskjære, minske skygger, kontraster osv). Andre ganger, kommer man for nærme og må ta noen steg bakover. Absolutt ikke noe bryderi! Å ta et ekstra sekund for å tenke igjennom bildet, skaper ofte bedre bilder... Ref til analog fotografi, men det er en annen historie. Men, litt av samme prinsippet. 
 

Skal man trille noe terningkast er det ikke nok øyne på terningen. Så godt liker jeg det nye objektivet mitt! Det er så allsidig at det egentlig er alt du trenger. Men jeg er likevel glad at jeg har standardobjektivet også. Jeg liker å ha valgmuligheter. Et lite minus med oppsettet X-E1 og XF 35mm er at kameraet blir ustabilt på underlaget ved langeksponeringer, siden det tipper fremover. Et godt gammeldags stativ løser jo denne utfordringen, men det er ikke alltid jeg har med meg et på reise. Noen ganger må man bare ha den solnedgangen! Det positive derimot er at gorillapoden min klarer å bære overnevnte oppsett, men ikke når jeg har standardobjektivet. Det blir rett og slett for tungt. Derfor: Husk å ta med gorillapoden!


 Nok ord, her kommer bilder:




Dette var bare et kjapt utvalg av hva XF35mm f/2 kan produsere sammen med Fujifilm X-E1. Eventyret har kun begynt...
 


BTW: Siden januar har fotogleden vært ganske laber. Det er bare å innrømme. Det er noe med årstiden, kulda, mørket som gjør at det kreves litt mer for å pakke seg inn i varme klær og stikke snuten ut døra. Jobben hadde heller ikke tatt ferie, selv om jeg hadde det... Blogging har rett og slett ikke vært høyt på prioriteringslista. Men med våren kom energien tilbake, og fotogleden også. Så, selv om jeg er litt på etterskudd, er jeg tilbake i bloggosfæren. Håper du ønsker å følge meg videre! Det er mange eventyr og opplevelser i vente, det er i hvert fall sikkert!

Sånn ser det forresten ut når katten din fotobomber bloggfotograferingen din: