mandag 30. mai 2011

Og pust ut....

Det har vært uvanlig travelt den siste tiden, det vil si for meg. Jeg har vært vant til å sitte i min egen lille skriveboble, hvor jeg styrer tiden selv. Å bryte ut av den har vært en utfordring. Ja faktisk, en berg-og-dalbane. Men det har mer å gjøre med erfaringene jeg har gjort meg.

Jeg var kjempestolt av meg selv for å klare innleveringsfristen for det første kapittelet mitt! Det føltes utrolig herlig å kunne sende fra seg noe som jeg kunne være stolt av og som jeg ikke minst har strevet så mye med. Et lite tips; Ikke begynn med den vanskeligste delen først! Så klart, det føles ekstremt godt når denne er unnagjort, men i etterpåklokskapens ånd, det kan være lurt å starte med noe enkelt så skrivingen begynner å rulle... Jeg slutter aldri å lære! Men hjulene er igang, og det er så lettende! Så får det bare være at det vanskelige kapittelet foreløpig opptar en tredjedel av ordkvoten. Jeg skal i hvertfall ikke klage over at jeg har skrevet for MYE!

Som nevnt har jeg bekymret meg for hvordan jeg skal løse ting i sommer uten lån og stipend, samtidig som jeg får nok tid til å skrive. Jeg føler ikke at jeg har tid til å ta 2 måneder "fri" fra oppgaveskrivingen til fordel for en fulltidsjobb, for jeg er nødt til å prioritere oppgaven, og det foran alt. Så det har vært mye grubling og ekle magefølelser. Jeg hater tanken på å ikke kunne forsørge meg selv! Det er ille nok slik det er når ens kjære er i full jobb mens en selv bare er student,å måtte strekke og tøye på alt, selv om det bare er for en periode. Æsj, jeg liker det ikke! Jeg var derfor kjempeglad da jeg fikk vite at jeg fikk ekstrahjelp-stilling i et glassmagasin her på Hamar! Selv om det er snaue 3 vakter i måneden, er det så mye bedre enn ingenting. Det letter litt på problemene i hvertfall. Gleden ble enda større da jeg fikk en telefon fra en annen jobb jeg søkte på for kanskje en måned siden hvor jeg ble tilbudt 2 vakter i uka i en skobutikk i sentrum. Oda + sko er aldri feil, så jeg jublet høyt! Nå kom alt til å løse seg! Jeg startet allerede neste dag, og påfølgende mandag åpnet jeg butikken om morgenen. Det føltes trygt å allerede så tidlig bli tildelt slikt ansvar.

Men gleden var kortvarig... Av erfaring har jeg forstått viktigheten av å ha en skriftlig arbeidskontrakt. Allerede på intervjuet spurte jeg om dette, og ble forsikret om at denne skulle jeg få påfølgende uke. Først måtte jeg levere skattekortet mitt. Greit nok, tenkte jeg. Så fikk jeg plutselig beskjed om at jeg ikke kunne få noe kontrakt, siden butikken ikke gikk så bra (?!). Likevel ble det forventet at jeg skulle jobbe, og stole på at jeg skulle få lønn som avtalt og til avtalt tid. Jeg forklarte at jeg hadde dårlige erfaringer angående å jobbe uten kontrakt, samtidig som jeg påpekte at det ikke er lov å jobbe uten skriftlig kontrakt, men dette ble kimset bort. Jeg måtte lære meg å stole på folk og ikke la meg styre av negative erfaringer(!). Jeg forklarte igjen at det var en rettighet jeg hadde, og at det vil skape trygghet for oss begge to. Til svar fikk jeg at jeg aldri ville få noen slik kontrakt. Det var nok av andre jenter som hadde og ville jobbe der uten kontrakt, og at han veldig gjerne ville at jeg skulle fortsette å jobbe der. Hvis jeg hadde noen problemer med å jobbe under de vilkårene, kunne jeg bare gå. Så jeg gjorde det..

Det er synd at folk skal oppføre seg slik. Det er trist å vite at 5 andre jenter har jobbet der før meg. Det er enda tristere å vite at noen andre kommer til å føye seg, og ta til takke med å jobbe et slikt sted, uten å være klar over sine rettigheter. Jeg er spent på om jeg noensinne får lønnen han skylder meg.

Så det har vært mye opp og ned den siste tiden. Innimellom det negative har jeg hatt opplæring i den andre jobben (les: den eneste jobben min) og det har gått fint, selv om jeg ikke har hatt noe tid til å skrive. Det beste er at sjefene mine der er fantastiske! Så det veier opp litt. Jeg får bare fokusere på det positive og fortsette jobbletingen. Og ikke minst, fortsette skrivingen. Så får det bli nudler og hjemme-sommerferie i år. But hey, it could be worse!

For moro skyld: Test din sjef her!
Jeg trenger ikke kommentere hva utfallet mitt ble...

onsdag 18. mai 2011

Frøken Lillian drikkes ut!

På lørdag drakk vi ut neste brud ut, nemlig Lillian. Forloverene hennes var en smule stresset, ettersom bruden hadde planlagt noe hver frihelg frem til bryllupet, men det syntes ikke på opplegget. Vi startet dagen med noen glass cava (ikke værst, jenter!) før bruden ble sendt på rebusløp rundt i sentrum. Det var vel egentlig mest moro for oss andre å se bruden holde konsert, tegne karikaturtegning og teste Mjøsvannet, men litt utfordringer må den som skal drikkes ut få. Etter det var både bruden og resten av gjengen klar for en god lunsj og inntok Alle Tiders. Vi møttes igjen senere for middag, drikkeleker og selskapsleker, og sikkert 10 latterkramper! Kvelden ble rundet av på Stalloftet med en pole-dansende brud. Haha, spørs om hun husker det selv... Med andre ord, en kjempeartig dag! 

Litt bilder fra dagen:


Bride to be!
Forlovere: Terese og Line

Rebusløp
Føler på Mjøstemperaturen.. Deilig?


torsdag 12. mai 2011

Progress is bliss

Nå går det mot første innlevering, og ordene formerer seg for hver dag. Endelig føler jeg at jeg er på vei et sted! På tide kanskje? Uten tvil! I dag har jeg tastet 2810 ord (!) og klapper meg fornøyd på skulderen. *Flink antropolog*. Hittil føler jeg at jeg skriver en bok om sjamaner, så jeg er litt spent på hvordan det skal gå videre. Jeg gleder meg nesten litt til å pendle inn på et annet tema. Men èn ting av gangen! Det er enda et stykke igjen.

En annen ting å glede seg over: Jeg har fått bekreftet studieplass! Så da blir jeg student et semester til. Ah, lettelse! Jeg klarer ikke tanken på å måtte jobbe fullt ved siden av studiene. Da blir jeg jo aldri ferdig. Det nytter ikke å skrive på hobbybasis. 

Jeg må også rope høyt ut at jeg har verdens beste kjæreste! En veldig god overraskelse å få massasje sånn helt uten videre bare "fordi jeg har fortjent det". Aw, søting! Jeg skryter så gjerne av min kjekke, snille, fantastiske kjæreste. Det har jo ikke blitt så mye tid sammen i det siste med en skrivefiksert Oda og oppussing av badet. Speaking of, jeg tok min første dusj på det nye badet i dag! Yay! Så nå går u-landstilstandene mot en slutt, selv om jeg om kort tid kommer til å (opplevd) leve under fattigdomsgrensa, i hvertfall  i Norge... Hvorfor får en ikke stipend og lån i juni? 

Uansett, ting begynner å rulle, og det mot det positive! Men det kommer til å bli travelt frem til mandag, så det er bare å stå på! 

Nå kaller sofaen på meg! Først ett lite stemnings-hipstaprint nå som solen er i ferd med å gå ned:


mandag 9. mai 2011

Litt bryllup, litt kaos

Puh! Så var Hege og Pelle godt gift! Rart at forloveren var mer nervøs enn bruden denne dagen, men slik var det nå. Bruden selv var merkelig rolig, men det kan vel ha noe med at alt har vært nøye planlagt og klart ned til minste detalj, nesten for 2 måneder siden. Den jenta der har stålkontroll! 

Jeg var "bare" nervøs for talen senere på dagen, og for at jeg skulle snuble opp kirkegangen. Sistnevnte klarte jeg å unngå, og etter noen glass vin forsvant nervøsiteten for å holde talen, selv om følelsene var der. Men slik skal det jo være når bestevenninnen gifter seg. Jeg fikk sagt 90 prosent av det jeg skulle si, så jeg er storfornøyd! 

Dagen var kjempefin! Vakker seremoni etterfulgt av en skikkelig stilig brudefotografering (gleder meg masse til å se bildene!) og ikke minst en morsom fest. Jeg koste meg veldig, og jeg kunne se at resten av gjestene også gjorde det! Så igjen, tusen takk Hege og Pelle! 

Nå håper jeg at jeg snart lander så jeg kan panikkskrive ferdig før del-innlevering... Jeg hater å falle tilbake til gamle skippertaktendenser, men en gang skippertak, alltid skippertak.. Og jeg som har vært så flink i det siste! Pust og tenk postitive tanker!

Jeg tar meg selv i å klage. Klage over at vi ikke har bad med dusj i hus (på 8. uka nå....), klage over fyllik-naboen som bråker og røyker som en skorstein, hvorpå røyken siger inn til leilighetene vår, klage over at det er rot og kaos overalt pga oppussingen, så jeg ikke har noen skikkelig skriveplass... Ja, helt ned til at bordet vingler når jeg skriver. Jeg skulle så gjerne hatt mitt eget lille skrivehjørne! Ja, jeg er lei! Drittlei faktisk! Men jeg kan ikke noe annet enn å takle det, så godt jeg kan og prøve å ikke surve. Men nå glapp det litt.. Det er liksom ikke så mye som skal til for å få fikset på ting, men likevel er det så vanskelig å få til... Jeg skulle nesten ønske jeg hadde hybelen min fremdeles.

Tenk å hatt det sånn!:

Me want!
eller en annen kreativ løsning:


eller denne som tar minimalt med plass:


Sukk! A girl can (only) dream...

Gratulerer Hege og Pelle!

Gratulerer med den store dagen deres 07.mai 2011!

Takk for at jeg fikk være med å feire denne lykkeligste av alle dager sammen med dere. Jeg koste meg masse! Ønsker dere hell, lykke og kjærlighet på ferden!

Kjempeglad i dere begge to!

Det lykkelige paret knipset kjapt med phooonen :)

torsdag 5. mai 2011

Something old, something new, something borrowed, something blue

etterfulgt av den mindre siterte delen: and a sixpence in her shoe. Slik lyder det britiske bryllupsdiktet som beskriver hva bruden skal ha på seg bryllupsdagen for hell og lykke. For det er snart bryllup! Hege og Pelle gifter seg på lørdag og alle hjerter gleder seg.

Bruden virker å ha alt under kontroll (Alt er på stell der i gården), og alt er nøye planlagt, helt ned til minste detalj. Den jenta der tenker på alt! Jeg gleder meg masse til å være forlover. Kjolen er på plass og talen er i boks, så nå er det bare å glede seg. 

Siden det er litt tid igjen før lørdag, her er noen forslag for å gjøre dagen litt mer spesiell:




Og hvis dere er redde for at noe skal gå galt (noe det ikke vil!), så kan dere trøste dere med dette:

Enjoy!