onsdag 30. juli 2014

5 år med lillelørdager

5 år siden vår første date! 5 herlige år med lillelørdager. Takk for at du er akkurat den du er og at du alltid er der for meg. Jeg gleder meg til hver dag sammen med deg! Jeg elsker deg.

Alltid du og jeg

 

 

tirsdag 29. juli 2014

Solfylte Bergen!

Overskriften høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men for en fantastisk herlig helg det har vært! Bergen i strålende sol og 30 varmegrader, jeg har aldri opplevd lignende. Det var et varmt gjensyn, bokstavelig talt. Jeg kunne ikke annet enn å forelske meg i Bergen på ny.

Det yret av liv i sentrum ettersom Tall Ships Races 2014 gjestet Vestlandshovedstaden. Gratiskonserter, matboder og uteservering og mange, mange blide mennesker. Så klart, bergensere er stort sett blide, men med dette været var det som om bypatriotismen strålte fra alle og enhver. Mona kunne skrive under på det! Og det tok ikke lang tid før jeg var smittet også. Skål for Bergen ble slagordet denne helga. Mona tok på seg oppgaven som guide etter at jeg innrømmet å aldri ha sett Bryggen skikkelig. Flaut etter å ha bodd i Bergen i nesten 3 år. Det var så fint å bare vandre gatelangs og bare mimre. Vi var også en snartur til Alvøen Hovedgård, en vakker liten perle ved sjøen.

 

Bergen er full av minner for meg. Mange gode og noen ikke fullt så gode... Men nå var det som om alt negativt var glemt og jeg sitter her nå med en slags Bergen hangover. Jeg håper vi sees snart igjen!

Mitt gamle nabolag
SV-fakultetet ved UiB

 

torsdag 24. juli 2014

Min kamerasamling - Ny oppdatert oversikt

Puh, dette har vært tidkrevende. Til tross for at jeg har jobbet med oversikten i noen måneder. Jeg har utsatt og utsatt det, vel vitende om at den gamle siden ikke er utfyllende nok lenger. For ja, jeg samler aktivt fremdeles, selv om jeg prøver å konsentrere meg om de jeg har.... Jeg har nok ikke oppdatert oversikten på over ett år. Ved et storinnkjøp av en mystisk kameraeske i fjor økte samlingen plutselig med 10 + kamera, så det har vært mye googling og nett-research. Men nå skal vel størsteparten av kameraene mine være nevnt (tror jeg...). Kan du ikke ta en titt og si hva du synes? Siden finner du ved å klikke på fanen Min kamerasamling over. 

Det har vært lite tid og overskudd til analog fotografi hittil i år. Og det er mange grunner til det. En av dem har nok vært at jeg har blitt sjokkert over prisene på fremkalling og innscanning i forhold til kvaliteten som tilbys her lokalt. Pluss at etterspørselen er så lav at jeg må vente over en måned på å få fremkalt filmene mine. Den digitale tidsalder, sukk... Nå er en del av det problemet løst ved at jeg har skaffet meg egen scanner. Så skal jeg så fort jeg har fått samlet opp noen ruller, teste ut fremkalling via post. Jeg er optimistisk! Jeg har også bestilt 600-film til Polaroidkameraene mine nå som applestore selger dem til fornuftig pris med rask levering. Så jeg gleder meg til mange analoge eventyr fremover! 

Her er en visuell smakebit!




mandag 14. juli 2014

Førsteinntrykk av Epson V550 fotoscanner

Endelig har jeg hoppet i det og skaffet meg fotoscanner! Etter mye frem og tilbake satset jeg på Epson V550. Foruten et beskjedent (i fotoverden vel å merke) budsjett var det avgjørende for meg å ha muligheten til å scanne negativ og positiv film, samt 135 mm standard negativer og 120 mellomformat film. Og V550 kan alt dette. Og vanligere dokumenter selvsagt. For å scanne negativer tar du enkelt av scanner coveret ( eller hva jeg skal kalle det). Ikke ment som reklame, men collect @ store funksjonen i Elkjøp sin nettbutikk gjorde at jeg kunne hente scanneren allerede neste dag. Sånn service liker jeg!

 

Scanneren ønskes velkommen av Iso

 

Førsteinntrykket av scanneren er veldig bra. Selv om det tok litt tid å installere den (mulig det var jeg som var utålmodig her) var guiden helt OK. Jeg fant fort ut at autofunksjonene ikke ga meg den kontrollen jeg ønsket, så jeg valgt de mer avanserte innstillingene som tross navnet ikke er avansert å bruke, men gir deg mer kontroll. Først ut var negativer fra en filmrull jeg var veldig spent på: En kryssprosessert film fra reisen vår til Baskerland i juni fjor. Kameraet var Minolta X-370N. Grunnen til at jeg var så spent ser du her:

 

Fotolab'ens scanning

 

Epson V550 scan med auto fargekorreksjon

Først og fremst må jeg si at jeg valgte autokorreksjon av farger på min scan + at oppløsningen er 600dpi. Jeg har ingen anelse om hva slags scanner fotolab'en har, men jeg regner med at den er superprofesjonell. Likevel fikk jeg beskjed av den arrogante fotografen (beklager, men det er sant) at filmen var ødelagt og ubrukelig og at jeg måtte være mer påpasselig neste gang. Jeg er ikke enig i at filmen er ødelagt og ubrukelig slik lab'en scannet den, noen bilder er helt OK. Jeg ble derfor veldig glad da jeg så resultatet jeg fikk med Epson! En del mer kornete, men dette kan sikkert gjøres bedre når jeg finner mer ut av innstillgene. Jeg er optimistisk! Her kommer noen fler fra Minolta X-370N + Lomography x-pro 200 i Baskerland:

Svane i San Sebastian
Kysten ved San Sebastian
San Juan de Gaztelugatxe
Skulptur utenfor Guggenheimmuseet i Bilbao

 

Nest ut var 120-film. Jeg har lånt noen negativer fra Pål som han har tatt med sitt Holga. Dette var mer utfordrende og krevde et kjapt søk på YouTube. Så mye raskere enn å navigere rundt i den nær håpløse nettmanualen til scanneren.... Problemet var at uansett hvilke instillinger jeg forsøkte, fikk jeg ikke scannet inn hele negativet. Etter å ha funnet ut at det er mulig å markere ønsket område i forhåndsvisningsmodus gikk det som en lek. Vel, litt etterarbeid var nødvendig i iPhoto som beskjæring og rette opp litt, men ikke mye arbeid. I hvertfall ikke på 4-5 negativer. Her er 2 av dem:

Vinterfotosafari på Odden. Blid Oda fotografert av Pål med hans Holga
Vinter på Odden. Bildet er tatt av Pål med hans Holga

Som nevnt er det litt jobb å scanne negativer, og det tar tid. Sistnevnte er avhengig av oppløsningen du velger. Jeg har ikke timet det, så jeg kan ikke si sikkert, men for 8 negativer (det er plass til fler i holderen, men jeg ville ikke klippe opp negativene for å få plass til fler denne gangen) tok det ca 10 minutter på 600 dpi. For 4 ruter i mellomformat tok det omtrent samme tid for selve scanningen og nye 10 for redigeringen, give or take. Så, en rull med 135-film tar derfor litt tid. Men tatt i betraktning resultatet og pengene jeg sparer på å gjøre det selv, synes jeg det er mer enn verdt det. Jeg betalte 1995kr for min scanner på Elkjøp. Til sammenligning betalte jeg 1270 kr for fremkalling av 5 ruller film inkludert scanning siste gang jeg fremkalte her i byen.... Det er en dyr hobby! Fremkalling av standard 35mm film starter på 50-60 kr, så på lang sikt har jeg gjort en god investering i mine øyne.

Jeg testet også scanning av polaroid og instax-bilder. Det funket også strålende!

Et av mine første polaroidbilder. Impulse AF + Impossible 600 color film. Mulig en av de første batchene, for resultateter uforutsigbart for å si det mildt. Men jeg liker det!

 

Meg i Warszawa. Tatt med mitt relativt nye Fujifilm Instax Neoclassic 90 og standard Instax minifilm.

Dette er som tittelen sier mitt førsteinntrykk av Epson V550, men so far, soo good! Jeg er fornøyd! Dette er tross alt en god scanner i budsjettkategorien. For mitt bruk er det ikke verdt det å kjøpe en til 7-15-20 000! Jeg gleder meg til å teste mer.

 

 

mandag 7. juli 2014

Luang Prabang

Etter noen dager i Chiang Mai by fløy vi over fjellene og østover mot Laos. Å lande på flyplassen i Luang Prabang var litt av en opplevelse! Fjell på fjell med tilsynelatende skog og ødemark, bare et glimt av ryddet mark og en husklynge her og der før Mekongelven og templene kom tilsyne under oss. Laos har lenge vært på ønskelisten min, og det perfekte utgangspunkt var tempelbyen Luang Prabang! 

Siden vi skulle feire nyttår i Luang Prabang hadde vi nøye valgt ut hotellet Le Sen for å sikre en minnerik opplevelse. Og hotellet infridde virkelig! Høydepunkt: Enormt badekar, god frokost og kanskje den beste senga på reisen. Bonus skulle være svømmebassenget i hagen, men kaldfronten over nordlige Laos satte en stopper for det. Svømmebasseng utgikk, og lykken ble heller badekar og varmeovn på rommet. Du tror kanskje du er vant til kulde som nordmann, men det er sjelden temperaturen faller til 8-10 grader innendørs i Norge. Flashback til feltarbeid her! Men denne gangen uten ullundertøy og fleecegenser... Denne uventede lave temperaturen bremset litt for en del aktiviteter vi hadde sett for oss som bading i fossefall for eksempel. Jeg skulle gjerne skyldt på dårlig planlegging, men ikke en gang lokalbefolkningen hadde opplevd maken på årevis. Så ja, opplevelsene våre ble nok litt farget av det kalde været. Undertegnede frossenpinn hadde på en gitt kveld på seg 7 lag med klær, for spise utendørs på nyttårsaften det skulle vi! Både Pål og jeg kunne erfare at jeg blir litt gretten av å fryse, og det var ikke før jeg fikk kjøpt meg en Beer Lao hettejakke på markedet den andre kvelden i Luang Prabang at jeg begynte å virkelig sette pris på byen. 

Jeg ser nå at dette innlegget blir lengre enn planlagt, så jeg må nok pent dele opp opplevelsene våre i Luang Prabang i flere innlegg. (Ikke akkurat sjokk...) Men her kommer et utvalg bilder før litt generell synsing:

Bassenget vi ikke fikk testet på Le Sen (Tatt med Hipstamatic)
Munker langs Mekong. (Fujifilm x-e1)
Gatelangs i Luang Prabang. (Fujifilm x-e1 )
Hus i kolonistil, Luang Prabang. (Fujifilm x-e1)
Et av mange templer i Luang Prabang. (Fujifilm x-e1)
Mer tempelsafari. (Fujifilm x-e1)
Spontan båttur på Mekong. Legg merke til Beer Lao jakka mi. (Iphone)
Panorama over Luang Prabang fra Mount Phousi tatt med Fujifilm x-e1
Mighty Mekong (tatt med iphonen)
Nattmarkedet i Luang Prabang  (Tatt med Hipstamatic)
Happy NewYear 2014! (Fujifilm x-e1.)
Godt nyttår! (Tatt med iphone)
Til tross for kulden gjorde vi det beste ut av dagene i Luang Prabang. Spesielt likte vi begge to å bare vandre gatelangs med kamera i hånden. Jeg hadde nok veldig høye forventninger til byen, og kan desverre ikke si at de ble innfridd helt. Misforstå meg rett, det finnes mange vakre og enestående sider ved Luang Prabang og det er dem jeg har valgt å vektlegge i dette (forsinkede) reisebrevet. Når det er sagt, klarte ingen av oss å riste av oss inntrykket om postkortfasaden, som i aller høyeste grad markedsføres og som tiltrekker turister, og at det ikke nødvendigvis er lokalbefolkningen masseturismen kommer tilgode. Så klart, dette er ikke unikt for Luang Prabang og jeg har opplevd det flere steder jeg har vært så heldig å besøke både i India, Vietnam og Thailand. Men det var slående hvor mange hoteller, cafeer og restauranter var eid/drevet av franskmenn i en relativt liten by. For oss virket det som om historien gjentar seg selv og at franskmennene pånytt har inntatt Laos... 

Samtidig er turistnæringen i vekst, men denne veksten har tilsynelatende gått over evne på bekostning av strømnett og renovasjon som begge var på bristepunktet. Du skulle ikke gå langt utenfor turist-tråkket før det fløt søppel og kloakklukta rev i nesa. Om det har sammenheng med byens UNESCO Verdensarv-status kan nok diskuteres, da det ikke er noen hemmelighet at med en slik utmerkelse følger bestemte anvisninger angående oppussing/restaurering. Eksempelvis har UNESCO-statusen til gamlebyen i Hoi An, Vietnam ført til økte kostnader for å vedlikeholde de særegne husene lokale familier har bebodd i generasjoner. Mange har derfor måttet selge husene sine, og resultatet har vært at disse har blitt kjøpt opp og gjort om til restauranter og cafeer, skredderbutikker og suvenirbutikker hvor eierne har midler til å dekke eventuelle reparasjoner og pålagt vedlikehold. Så klart, husene blir bevart for fremtidige generasjoner og det er utvilsomt en god ting og Hoi An er en av de vakreste byene jeg vet, men det autentiske kommer med en bismak... 

Og det er litt av følelsen jeg sitter igjen med etter våre dager i Luang Prabang også. Denne pålagte frysingen av kultur og lokalsamfunn, i mangel på bedre term, det tilsynelatende autentiske Luang Prabang i kombinasjon med et lass av bobleturister, du vet de som reiser på fastlagte pakketurer og gruer seg for posten fritid på programmet hvor de faktisk må tenke og bevege  seg på egenhånd, gjorde at jeg ikke føler vi kom helt under overflaten på Luang Prabang. Det er tydelig at turisme er en sårt trengt inntektskilde i det relativt fattige Laos, spesielt sammenlignet med Thailand, og at kampen om turistene setter sine spor. Spesielt interessant var bussturen fra flyplassen hvor vi passerte den øde og forlatte opprinnelige flyplassbygningen som stod som et skjelett noen hundre meter fra den flunkende nye flyplassen. 90 % av bilene vi så hadde hotell-logoer eller navn på reisebyrå på seg. Jeg kan synse så mye jeg vil, men jeg har selv vært en del av det, det er ikke til å komme unna. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har blitt lurt, eller kanskje mer forført av reisereportasjer som gjerne fremstiller Luang Prabang som et glansbilde. Og det er svært ukarakteristisk for meg. Det blir mye skriverier om det autentiske her, om enn ment ironisk som en markedsføringsteknikk, men jeg kan fortsatt ikke sette fingeren på det laotiske etter 5 dager i Luang Prabang. Det er selvfølgelig ikke så rart etter så kort tid, men likevel litt uventet. Jeg vil på langt nær si at Luang Prabang skuffet, men det er svært sjeldent/nær aldri at jeg tenker: Jeg tror ikke det frister å reise tilbake hit. Laos i seg selv håper jeg at jeg får muligheten til å se mer av!

Lyspunktet var uten tvil menneskene vi møtte, på markedet, utenfor templene og i de små kioskene. Ikke noe salgspress, ikke noe kjøpeshow med forventning om pruting, men alltid et smil. Spesielt likte jeg den lokale entreprenøren og elvebåteieren som grep sjansen og spurte om vi ville ha en båttur da vi vandret langs Mekong. For noen flaue dollar tok han oss med på en times tur, bare Pål og jeg, mens vi passerte fiskere, bønder og ganske mange tettpakkede båter med grupper på gruppetur. Ingen guide,  ingen polstrede seter, bare oss tre i båten han og familien kalte hjemme. Det var nok det nærmeste vi kom det usminkede Luang Prabang. Det og nabolagets frisørsalong/karaokebar!