torsdag 29. desember 2016

84 dager igjen

Det er 29. desember. Med andre ord veldig lenge siden siste oppdatering. Ikke et planlagt bloggopphold, men det har nå blitt sånn. De som kjenner meg eller følger meg på Instagram vet dette godt: Det er en mini på vei! Å gro frem et menneske er hardt arbeid. At det skulle være så hardt kunne ingen forberede meg på. Jeg er overveldet av lykke og er så takknemlig for at vi får oppleve dette, kanskje det største i livet, og uten tvil vårt mest spennende eventyr. Når det er sagt har det vært en stor utfordring hittil (allerede før bøllefrøet er her!) og en til tider vanskelig høst. Ingen gravidglød på meg. Den som sier at graviditet ikke er en sykdom har ikke gått konstant sjøsyk i 4+ måneder og/eller er selv mann... Heldigvis, this too shall pass (et mantra det har vært godt å gjenta til det kjedsommelige) og premien som venter på den andre siden av prosessen er verdt alt slit og ubehag. Det er verdens beste trøst. Til alle superkvinner der ute som tilsynelatende glir gjennom graviditeten på en rosa sky med roser i kinnene og bøtter med energi, nyt det! 

Heldigvis, jeg begynner å nærme meg plussiden. Eller, jeg har dager hvor jeg er på pluss. Jeg er glad jeg har muligheten til å være litt i jobb og at formen totalt sett har blitt mye bedre. Jeg er offisielt i tredje trimester nå (hurra!) og estimert ankomst til lille knøttet er om 84 dager. Hjelp, vi er nå på to sifre! Det begynner å nærme seg... Så, derfor har det vært så stille fra meg. Jeg vil gjøre mitt beste for å ikke la det skje igjen, men hvordan bloggskriving passer inn med min snart så nye hverdag kan jeg ikke si for sikkert. Det blir en ny sjef i huset fra mars av. Fotogleden er tilbake sammen med litt økt energi, og det er jeg veldig veldig glad for. Det blir nok ikke noe mindre fotoglede fremover, om kanskje fotomotivene endrer seg litt.

Jeg har forsøkt å dokumentere graviditeten litt når jeg har hatt overskudd til det i løpet av høsten, så her kommer et lite bildedryss:

Iso fikk æren av å dele vår store nyhet på Facebook:


Senere på høsten hadde vi en egen feiring med familien hvor vi inviterte til kaffe og overraskelseskake. I kaka skjulte det seg en hemmelighet, og søsteren min fikk oppgaven med å dele den opp. 


Og i kaka skjulte deg seg blått! Vi venter en liten gutt!

Pål har vært helt fantastisk og tatt godt vare på meg i høst. Foruten å koke grønnsaksuppe 4 ganger i uka og mene at det er godt hver gang, ta seg av alt husarbeid, handling, matlaging og trøsting, har han også malt barnerommet.

Det mangler en del før huset er babyklart, men vi har klart å få mye på plass. Iso tror som alltid at alt nytt som kommer inn i huset er til han....

Og når vi nevner pusemannen, han har oppført seg veldig merkelig siden tidlig høst. Han tråkker meg i helene og følger etter meg over alt (mer enn vanlig) og har også blitt en kosepus. Aller helst vil han ligge på fanget mitt med hodet hvilende på bumpen. Jeg liker å tro at han ønsker å passe på meg, og at det ikke kun er den nye varmeovnen han har lagt sin elsk på.

Tredje trimester og formen er stigende. Foran vårt aller første juletre den aller første julen vi har feiret alle sammen i Bjørkvegen ser dere bumpen i helfigur :)

Måtte du ha en strålende romjul og et riktig godt nytt år! Nyt dagene og ta vare på hverandre. 2017, du blir fantastisk!