mandag 25. mars 2013

12 kamera på 12 måneder: Februar Agfa Vista 100 og BelOMO Vilia

Jeg puster lettet ut! Februarfilmen i 12/12-prosjektet ser helt anerledes ut enn den fordømte Januarfilmen! Selv om jeg er rimelig glad for det, vet jeg ikke nå om det er filmen i seg selv eller lab'en jeg brukte sist som var problemet. Men hvorfor bekymre seg over problemet når ting faktisk fungerer på en annen måte? For sikkerhets skyld flytter jeg fremkallingen min... 

En skal kanskje ikke gråte (for mye) over spilt film, så her kommer et utvalg fra februarfilmrullen. Som sist er det Agfa Vista 100 denne gangen i BelOMO Vilia kameraet mitt:


12/12/Februar: Snøvær i Hamar Park tidlig februar
12/12/Februar: Iskald ettermiddag på vei fra jobb. Men solen skinner!
12/12/Februar: Iskald februarmorgen med rundt 17 minusgrader. Slike øyeblikk jeg prøvde å fange i januar, btw.  
12/12/Februar: Rimfrosne trær en tidlig morgen i midten av februar
12/12/Febraur: Søndagstur på Odden & Mjøsisen
12/12/Februar: Du vet vinteren har vært kald når det er skiløyper på Mjøsisen...
12/12/Februar: Min kjekkas (helt objektiv selvfølgelig ;) ) på Mjøsisen
12/12/Februar: Skiløpere på Mjøsisen
12/12/Februar: Kirkeklokkene ved Domkirkeruinene
12/12/Februar: Domkirkeruinene 
12/12/Februar: Søt krabat jeg ofte møter på vei til jobb
12/12/Februar: Siste bildet på rullen og litt light leaks og panorering som egentlig gjør hele bildet. 

Og selvfølgelig, litt specs om BelOMO Vilia:

Versjon: Vilia
Produsent: BelOMO. Produsert i Minsk, USSR mellom 1973-1986.
Filmtype: 35 mm standard filmBrennvidde: 40mm f/4
Blender: F/4, F/5.6, F/8, F/11, F/16, godt hjulpet av værsymboler for korrekt eksponering.
Lukkerhastighet: B, 1/30, 1/60, 1/125, 1/250
Fokus: 0.8m til infinity, godt hjulpet av symboler for portrett, gruppe, hus, infinity. Multippeleksponering: Nei
Kabelutløser: Nei    


Mitt BelOMO Vilia
Gjennom søkeren (viewfinderen). 

Vilia er et e-baykjøp fra 2011, og det er nesten litt flaut at dette er rull nummer to jeg har tatt med det. Første rull var en Tungsten X-film fra Lomography som jeg tok ut på samme tid i fjor. Da ble jeg helt forelsket i komboen Vilia & Tungsten, spesielt i vinterlyset. Nå må det sies at Tungstenfilm ikke er å få tak i hos Lomography per dags dato. Jeg håper det er kun fordi de er tomme på lager, men jeg mistenker at den ikke produseres lenger, noe som er fryktelig synd! Anywho, noe av det beste med Vilia er at jeg kan bruke Diana Mini Blitzen min i Vilias hot shoe. Ellers har det også bulb-setting for langtidseksponering. Men siden det ikke kan brukes med kabelutløser må det forventes litt kamerashake. Om det er en ting jeg savner må det være muligheten til multippeleksponering, men en kan jo ikke få alt her i verden... Og kameraet ble jo designet nettopp for å unngå dette ettersom det er det allmennheten foretrekker. Litt bilder fra første rullen i fjor for sammenligning. Eller, mest for å vise hva Vilia ellers kan siden det er vanskelig å sammenligne negativfilm og slide-film, som i tillegg er Tungsten...

Kryssprosessert Tungsten + Vilia + Hamar "Skyline"
Kryssprosessert Tungsten + Vilia + Gærne jenter på hyttetur. Cotton candy clouds!
Kryssprosessert Tungsten + Vilia + Winter Wonderland
Det er helt klart at Vilia produserer kontrastfylte, klare foto, og da spesielt i godt lys. En soft vignette kan hun også by på, som kler de fleste bilder. Det er et kamera å stole på, som ikke er uforutsigbart i stor grad bortsett i fra litt lens flares her og der i direkte motlys. Noe de fleste kamera gjør. Jeg liker Vilia jeg! Hun må definitivt komme seg ut oftere... Så yay! Prosjektet er reddet! Februarrullen kom jo ut kjempefin! Det siste bildet på rullen fikk litt panorering og light leaks, men det setter et herlig punktum for februar for meg. Nå har jeg større forhåpninger til at mars-rullen også skal komme helskinnet igjennom fremkallingen, når den er tatt ut selvfølgelig. Det er fortsatt en liten uke igjen av mars.
BTW: Dette lange innlegget ble innlegg nr 200 på bloggen min :) Takk til dere som titter innom og som følger bloggen på Facebook. Jeg setter stor pris på at jeg får lov til å dele foto-hobbyen og synsingen min med dere. 





søndag 24. mars 2013

Endelig søndag + en ny Hipstaweekly feature

Endelig søndag! Ukas høydepunkt, uten tvil. Sove lenge, frokost på senga, the works! For en travel uke det har vært. Den har gått i ett,  bokstavelig talt. Fikse til visning, vente spent på visning, organisere studitur på jobb, og midt opp i det hele ble leiligheten solgt! Ganske så herlig, men enda herligere med søndag... Og om noen få dager er det påskeferie! Ikke mye å klage over.... 

Hipstaweekly har shaket opp sammensetningen og begynt med nye daglige komboer med litt større frihet, men fremdeles pur Hipstamatic. I dag våknet jeg til en ny feature for #hw_flashsaturday. Du gjettet rett, Hipstamatic-komboen må inneholde en blitz. Her er posten til @hipstaweekly:

Øverst til venste: Mitt bilde, altså @anthropus etterfulgt av @9lizzy, @photojenic74 og @silenyhan 
Tulipaner Roboto Glitter + Alfred Infrared +Berry Pop

Nå er det bananmuffins på gang her! Ha en strålende fin søndag! Og er du så heldig å ha påskeferie allerede, nyt den!


onsdag 13. mars 2013

På ønskelisten: Kameravesker fra Jo Totes

Kom over disse kjempefine kameraveskene via bloggen A beautiful Mess som er en av mine favorittblogger. Superkreative de jentene der! En herlig blanding av fotografi, DIY-prosjekter og matlaging. Anbefaler deg å stikke innom. De har en giveaway som det heter på kameravesker fra Jo Totes og nå står en slik kameraveske høyt på ønskelisten min. Selv om jeg gjerne skulle hatt en egen kamera-sherpa, for jeg vil jo aller helst ha med alle kameraene mine på en gang, blir det ofte til at jeg putter et par kamera i veska sammen med alt det andre rotet jeg har der. Noe som gjør at det tar tid å finne det jeg er ute etter kjapt, som ikke alltid er like gøy når jeg må "skyte fra hofta" for å fange de små øyeblikkene. Mange av de store veskene mine oppleves som svarte hull: ting blir bare borte, helt sporløst, og jeg må tømme hele veska for å finne det jeg leter etter. Ikke er det særlig trygt for kameraene heller å bli slengt rundt med alt annet rot, som penner, nøkler, drikkeflasker etc. Forrige lørdag klarte jeg jo å tømme en halv pepsiflaske i veska mi siden jeg ikke hadde skrudd korken skikkelig på. Iiik! Telefonen og frøken Diana Mini klarte seg heldigvis fint. Men boka mi Veronika decides to die av Paolo Coelho ser rimelig lurvete ut nå...

Anywho, jeg har jo en kamerasekk, som også har slike fine små trygge rom til objektiver og holder ting organisert. Stilmessig derimot er den ikke mye å skryte av. Jeg visste ikke at det fantes noe alternativ, men nå som jeg gjør det er planen klar: En slik veske må jeg ha! Min favoritt er Gracie-vesken i fargen teal. Prisen ligger på 119 dollar for denne, og med importgebyrer blir prisen litt stiv. Om noen vet om noen i Norge eller Skandinavia som selger disse, gi meg beskjed!


Bildene er ikke mine og er selvfølgelig lånt fra Jo Totes nettside. Se flere vesker her:  Fine, sant? Så mye å velge i mellom. Smart idè synes jeg!


søndag 10. mars 2013

På flyttefot!

Det er offisielt: Vi har kjøpt hus! Kontrakten er underskrevet og om en drøy måned tar vi over. Gjett om det er to som gleder seg! Den siste uka har gått med til å pakke, rydde og shine leiligheten klar for fotografering til boligannonsen som snart kommer ut. Vi har virkelig mye ting... Men leiligheten har aldri sett bedre ut! 

-Home sweet home-
Det blir litt rart å flytte herfra. Vi har så mange gode minner her. Og jeg liker godt å bo i Hamar sentrum, ha gangavstand til alt og knappe 5 minutter å gå til jobb. Jeg kommer også til å savne det nyoppussede soverommet vårt i dempet sort. Det er favorittrommet mitt i leiligheten, helt klart. Og at badet nå er ferdig etter en evig lang oppussing kommer jeg også til å savne. Men, å få så mye mer plass enn vi har nå (skapplass inkludert) det skal bli herlig! Uteplass og hageflekk, tilogmed. Og nevnte jeg vaskerom uten vinduer? Jeg kan få mørkerom! Huset ligger i gangavstand fra Hamar, teoretisk sett, så nå kan jeg gripe muligheten til å bli sprekere også. Bare plusser med andre ord. På sikt har Pål lovet meg katt, også. Happy camper her! 

Nå innreder vi det nye hjemmet vårt via Mac'en og bare drømmer oss bort. Livet er herlig.

Ps: Bloggen min har nå blitt vist over 10 000 ganger. Takk til dere alle sammen :) 

mandag 4. mars 2013

Ole Brumm: Feilsitert og misforstått

Jeg er av typen som gremmes over "overigår" og "samtidlig", brudd på og/å-regelen, skjødesløs bruk av et/ett, feil bruk av spørrepronomen som å bruke "hvem" i stedet for "hvilke(n) (les: hvem bil er det sin? ahhh, grøss!) for ikke å snakke om "sjøtt" og "sjino", men sistnevnte har ikke noe med vranglære å gjøre. Altfor lenge har jeg latt meg irritere over de som lett og lystig lirer av seg "Jeg sier som Ole Brumm, ja takk, begge deler", i hytt og pine, helt ukritisk. Å påpeke at det hele er oppspinn fører ikke til noe annet enn ansikt som store spørsmålstegn. Og ja, jeg er den irriterende nerden som påpeker andres språkfeil. Jepp, både muntlig og skriftlig. Ikke fordi jeg gleder meg eller fryder meg over det, men fordi jeg har en innebygd refleks (kall det gjerne trang...) til å rette på det. For å slå en spiker i nevrotiker-kista, jeg gremmes fremdeles over de 7 skrivefeilene i masteroppgaven min nå over ett år senere... For jeg sier ikke at jeg er feilfri, langt i fra! Jeg. Bare. Kan. Ikke. La. Være. Det er norsklærer jeg skulle ha vært...

Derfor, til poenget, måtte jeg formulere en liten kommentar til lokalavisa Hamar Arbeiderblad i forrige uke etter at nok en person misbrukte Ole Brumm i et debattinnlegg. Så, without further ado, her er innlegget mitt:

Ole Brumm feilsiteres
En skal være forsiktig med å ta på seg rollen som språkpoliti, men etter å ha latt meg irritere over denne feilsiteringen i en årrekke er det på tide med litt folkeopplysning. Denne gangen retter jeg oppmerksomheten mot Camilla Eilertsen og gjør et eksempel av hennes debattinnlegg i HA onsdag 27.februar 2013 kalt «Miljø, umoral og Ole Brumm». Jeg ser meg nødt til å ta min barndomshelt Ole Brumm i forsvar og understreker at han aldri sa «ja takk, begge deler». I Ole Brumm av A.A. Milne oversatt til norsk av Rikka Deinboll, Gyldendal Norsk Forlag 1952, finner du beviset på side 27 i kapittelet Ole Brumm går på visitt og kommer i knipe. For ordens skyld, et direkte sitat:
«Brumm likte bestandig å spise litt ved elleve-tiden om formiddagen, og han ble svært glad da han så at Sprett dekket på bordet med tallerkener og krus, og da Sprett sa: «Vil du ha honning eller melk til brødet?» var han så betatt at han sa: «Begge deler, » men for ikke å virke glupsk skyndte han seg å legge til: « men du behøver ikke å gi meg brød».
Fremfor en metafor for i både pose og sekk, som skulle være dekkende i de fleste tilfeller hvor Ole Brumm feilsiteres, er historien ovenfor mer et eksempel på måtehold. Brumm forstår nettopp at han ikke kan komme unna med å velge begge deler uten å virke grådig. Han aksepterer derfor de sosiale konvensjoner om måtehold og tar et valg: Han velger bort brødet. Til tross for å være «en bjørn med Bare Liten Forstand» er han ganske så lur.
Kan vi nå få slutt på ordlyden «Jeg sier som Ole Brumm, ja takk, begge deler» i alt fra dagligdagse ytringer for sosial legitimering av  egen grådighet til diverse debattinnlegg som ovenfor? Ett av de mest underholdene feilsiteringene fant jeg i Dagbladet (04.10.2012) artikkel om plug-in-hybridbiler omtalt av Dagbladet som nettopp «Ole Brumm-bilene». Kjære alle sammen, mannen og kvinnen i gata, politikere, journalister, forelesere og kursholdere, vår bjørnevenn fortjener bedre enn å bli redusert til en floskel. Jeg vil heller komme med denne oppfordringen: Les Ole Brumm høyt for barna deres (eller på egenhånd) slik at denne vranglæringen kan stoppes. Koselige stunder med smil og latter garanteres.
Oda A. F. Arnesen, hobby-brummolog.

Et kjapt knips av forsiden på min Ole Brumm sitatbok. (jeg har ikke rettigheter til illustrasjonen)

Min hensikt er å opplyse og få folk til å smile litt. Ta min kynisme med en klype salt. Og noter deg det jeg har sagt bak øret. Om noen skulle føle for det vil jeg gjerne vite hvilke språkfeil og/eller feilsiteringer som irriterer deg? Og bare så det er nevnt, du trenger ikke påpeke mine skriveleifer her ;) Jeg sier meg fornøyd!


søndag 3. mars 2013

12 kamera på 12 måneder: Januar Agfa Vista 100 og La Sardina

Jeg må innrømme at det har tatt altfor lang tid å legge ut dette innlegget. Mye av grunnen er at jeg har vært treg, men mest fordi rullen ble slik som den ble. Jeg har rett og slett nølt med å legge bildene ut fordi jeg har vært sint. Sint på lab'en som bryr seg filla om analog fotografi og delvis sint på meg selv. Vel, sint er egentlig ikke ordet. Jeg er skuffa... 

Det er fire ting som kan ha gått galt. Ett sted må feilen ligge, for forholdene har vært perfekte. Superfint vinterlys, hele filmen igjennom. Så, feilen må ligge i enten 1) kameraet, 2) filmen, 3) fremkallingen eller 4) innscanningen. Jeg kan utelukke nr 1 for La Sardina har ikke sviktet meg hittil. Filmen har jeg aldri prøvd før, så det er mulig at feilen ligger der. Når det gjelder 3 og 4 har jeg ikke så mange måter å undersøke det på, annet enn at jeg ikke har vært superfornøyd alltid, men noen ganger har jeg vært det også. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at februarfilmen er bedre, men hvis noe tilsvarende skjer med den også, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre... 

Det er så kjedelig når noe går i vasken før det en gang har startet. Og jeg som hadde så store forventninger til denne rullen. Jeg opplevde noen magiske vinterøyeblikk som jeg så gjerne ville feste til film... Og at dette ble resultatet gjør verken La Sardina eller meg rettferdighet, eller filmfotografi for den saks skyld. Kornete, utvasket og blasst. Jeg legger ut et utvalg fordi jeg krysser fingrene for at resultatet blir annerledes med neste film (som fremkalles as we speak). 

12/12/Januar: 17 minusgrader og rimfrosne trær, rett og slett vakkert. Da er det jo ekstra ergelig at det ikke kommer frem..
12/12/Januar: Snødekket tennisbane 
12/12/Januar: Rimfrosne trær 

12/12/Januar: Se opp
12/12/Januar: Kanskje mitt favorittbilde på rullen. Hadde bare resultatet blitt slik jeg ville...

12/12/Januar: Vinterdag i Hamar Park. Kanskje det eneste bildet som har tilnærmet rett fargespill og kontrast. Men ikke helt..
12/12/Januar: Utenfor Checkpoint Charlie i Berlin. Her er det tydelig at noe har gått galt. Så kornete!

Som jeg skrev helt tidlig i 2013, planen for prosjektet er å ta 12 ruller med film på 12 måneder med 12 ulike kamera. Jeg valgte Agfa Vista 100 som gjennomgående film (og har nå 14 ruller med film som muligens er ubrukelig..) og for januar valgte jeg La Sardina-kameraet mitt. Litt specs om La Sardina:

Versjon: La Sardina Marathon
Produsent: Lomography
Filmtype: 35 mm standard film
Brennvidde: 22 mm
Blender: f/8 fast
Lukkerhastighet: Bulb (B) og 1/100 (N)
Fokus: 2 trinnsfokus, 0,6-1m og 1m - Infinity
Multippeleksponering: Ja
Kabelutløser: Ja

Mitt La Sardina Marathon tatt med Hipstamatic.
Og for å bevise at La Sardina kan prestere mye, mye bedre:

Første rull med La Sardina + Lomography CN 100 film, standardfilm som så nesten x-pro ut.

Nok et bilde fra første rull med La Sardina og Lomography 100 fargefilm. 
Gode kontraster med Kodak 400 Sort/Hvitt-film
La Sardina + Kodak 400 Sort/Hvittfilm
La Sardina + Lomography Tungsten X-pro fra i fjor sommer.
Dobbeleksponering med La Sardina + Lomography Tungsten X-pro fra Wien i fjor sommer.
Nok et eksempel på La Sardina + Lomography Tungsten X-pro. Lillatoner og soft vignette. 

 Det er derfor ingenting i veien med kameraet mitt, helt tydelig. Tiden vil vise om det er filmen...


Ignorer at januar-filmen først blir presentert i mars. Det knuser et analogt hjerte at resultatene ble som det ble. Ha tålmodighet med meg.