Min kamerasamling

Helt siden jeg gjennoppdaget filmfotografi høsten 2010 har jeg samlet kamera fra fjern og nær. Jeg kan trygt si at analoge kamera har en stor plass i hjertet mitt. På grensen til hoarding har jeg fått høre... Og det er nok litt sannhet i det. For jeg kan vanskelig gå forbi et loppemarked uten å gi et gammelt kamera et nytt hjem eller bestille hjem ensomme kamera fra e-bay.  Jeg prøver likevel å begrense meg, da jeg desverre ikke har fått testet alle kameraene mine per dags dato.

Samlingen min en god blanding av gamle klassikere til splitter nye kamera utviklet av Lomography. Standard 35mm film-kamera er det flest av, men jeg har også 120-filmkamera, 110-filmkamera, 620-filmkamera og selvfølgelig instantkamera som tar Polaroidfilm og Instax Minifilm. Foruten filmfotografi fotograferer jeg mest med mitt Fujifilm X-E1-kamera, og med min iPhone 5s hvor jeg har en haug med fotoapper. Hipstamatic, Oggl, Polamatic, Afterlight og VSCOcam er definitivt de jeg bruker oftest. 

Hvis du er interessert i å vite mer om kamersamlingen min, bare fortsatt og scroll. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å gjøre samlingen oversiktelig. Hvert innlegg på bloggen som er fotorelatert er tagget med utstyret som har blitt brukt, så du kan klikke deg frem på den måten også. Ikke nøl med å kontakte meg om du har noen spørsmål eller tips og triks, det setter jeg stor pris på. 

-Digital moro-

Fujifilm X-E1

Dette kameraet anskaffet jeg meg i juli 2013 etter å ha grublet i vel 6 måneder om jeg virkelig trengte det. Jeg har hatt mitt trofaste Canon EOS 400D siden våren 2007 (se under) og har nesten alltid vært fornøyd. Men det har vært noen funksjoner jeg har savnet, så jeg hoppet på utviklingen og gikk for systemkamera. X-E1 har aldri skuffet meg, og jeg blir stadig forbløffet over hvor klare bilder det kan produsere. At det har filmsimuleringsfunksjon etter de klassiske Fujifilmene som Provia og Astia i tillegg til retrodesignet gjorde at jeg forelsket meg i det ved første klikk. 

Utfyllende info om X-E1 har jeg skrevet i innleggene X-faktor: Kjærlighet ved første klikk og Fujifilm X-E1: Førsteinntrykk og eksempelfoto

I desember 2015 utvidet jeg utstyrspakken litt og kjøpte med et etterlengtet 35mm objektiv. Et innlegg om de første erfaringene med XF 35mm f/2 kan du lese om i innlegget: Say Hello to my little friend!

Objektivene til X-E1 side om side. 35mm til høyre

Canon EOS 400D 

Mitt første speilreflekskamera og en trofast følgesvenn siden jeg kjøpte det i Bangkok våren 2007. Dette kameraet har virkelig reist jorden rundt! Dessverre blir det ikke brukt så mye etter jeg fikk Fujifilm X-E1, men jeg klarer ikke å selge det. Det er på tide at det får prøvd seg litt igjen, for med en morsom sak kalt MD Converter kan jeg bruke objektivene til Minolta X-370n på Canon'et. Med manuell fokus, selvsagt. Mer om converteren kan du lese i innlegget MD Converter: Smart dings! og se noen flere bilder i innlegget Høstfarger. 

Canon Legria HF R26

Dette Canon HD videokamera fikk jeg av pappa til jul i 2011. Dette er virkelig et handy kamera. Lett å holde og lett å bruke. Videokvaliteten er god og med en 28x zoom kan du få med deg det meste, om du er stødig på hånden. Jeg er ingen videograf, så må jobbe litt med skills'ene der... Tripod er en god ide. En funksjon jeg liker veldig godt er filmsnutt-funksjonen, hvor du kan ta et klipp på 10 sekunder. Første test for dette kameraet var på reisen til Thailand og Kambodsja i januar 2012. Jeg var så redd for å miste det at jeg brukte det kun noen ganger, noe jeg angrer meg grønn på nå. Så, klart jeg tok jo en haug med bilder, men... Jeg har derimot et klipp på youtube for å gi et visst inntrykk:

-Instant fun!-

Til tross for at den nyproduserte Polaroidfilmen til The Impossible Project er noe dyr, har jeg likevel samlet en god gjeng med klassiske Polaroidkamera. Det er noe helt eget med denne typen fotografi som har fascinert meg siden jeg var bitte liten. Nå som jeg har scanner i hus blir det definitivt mer instant fun fremover! Det finnes også nyvinninger innen instantfotografi der Fujifilm har sine moderne versjoner. I denne kategorien her jeg 2 kamera, som jeg likegodt kan starte med.

Fujifilm Instax Mini 7s

Dette kameraet unnet jeg meg selv i bursdagsgave i januar 2011. Det har vært fast festinventar siden! Bildene kommer ut på toppen i kredittkortstørrelse. Blitsen er dessverre konstant, noe som kan gjøre bildene utvasket i hardt sollys, men det er fult mulig å dekke til blitsen med litt papir for å fikse det. Instillingene ellers er innendørs, sollys, delvis sollys og overskyet. Så intuitivt at en 4-åring kan bruke det, jeg lover! Instax mini 7s har nå fått et nytt hjem hos Silje, og jeg savner den lille krabaten litt. Heldigvis vet jeg at hun tar godt vare på han!

Fujifilm Instax Neo Classic 90

Da dette kom på markedet høsten 2013 begynte jeg å spare med en gang! Jeg gjorde litt av et kupp i Bangkok januar 2014 og har elsket det siden. Dette er virkelig et morsomt kamera! Det som skiller det fra Instax Mini 7s er muligheten til å gjøre dobbel eksponeringer, langeksponeringer og nærbilder. I tillegg har det selvutløser og et speil i fronten for å enkelt ta bilder av deg selv. Du har også mer kontroll over eksponeringen ettersom du kan stille inn denne trinnvis. Kameraet bruker dermed batterier for å kunne drive disse funksjonene og lader følger med. 

Polaroid Land Automatic 230

Dette kameraet var en del av kassen med kamera jeg kjøpte høsten 2013. For en overraskelse det var å finne denne skjønnheten! Det ble produsert mellom 1967-69, og som du ser er det et belgkamera.  Det er laget i plastikk, men linsen er av glass. Det er tilsynelatende i god stand. Jeg har endelig fått skaffet et spesialbatteri til det, og å dermed teste om det fremdeles fungerer er på agendaen. Først da er det noe poeng å klikke hjem litt film fra ebay. Det bruker nemlig pack film... Uansett, det er en vakker dekorasjon. Jeg krysser fingrene!

Polaroid One Step

Dette var det første Polaroidkameraet jeg kjøpte etter å ha drømt om et siden jeg var bitteliten. Jeg valgte det ikoniske One Step med den gjenkjennelige regnbuen etter å ha trålet ebay lenge etter et kamera i god stand med en ok portopris. Sistnevnte blir stadig vanskeligere, da særlig med selgere i USA siden postvesenet tar seg grådig godt betalt. One Step ble introdusert på 1970-tallet og var et av de mest solgte kameraene i USA. Onestep bruker sx-70 film, og takket være The Impossible Project er denne filmen igjen i produksjon (yay! Men å så dyrt). Foreløpig status er at tross i alt virker å fungere og selgeren selv testet det, har det ikke produsert som forventet. Stripete bilder, ujevn eksponering og ett bilde hang seg til og med opp. Uvisst om problemet ligger i filmen eller kameraet. Jeg sitter derfor på gjerdet om jeg skal mate det med dyrebar film, men jeg er fryktelig nysgjerrig. To be continued...

Polaroid Impulse AF

Dette var virkelig et impulskjøp (tok du den? ) på vårmarked i Vikingskipet i april 2012. Jeg fikk prutet det til 50 kr! Dette fungerer utmerket. Det bruker 600-film som veldig mange Polaroidkamera. De uforutsignare resultatene jeg har hatt beror mer på at filmen er tidlig Impossible film. I motsetning til One Step har Impulse både blits og selvutløser, og som navnet tilsier autofokus. Jeg klør etter å bruke det igjen snart!

Polaroid 636

Dette Polaroidkamera var også en del av det beryktede kamerakassekjøpet mitt. Det er et Polaroid 600-kamera, som Impulse AF over, men dette foldes sammen. Som du ser har det blits, som gjør at du kan bruke det innendørs og i dårlig lys. Dette Polaroidkameraet kan du gå så nærme som 60 cm fra motivet og blir i nettverdenen ofte omtalt som et close-up Polaroidkamera. Jeg har desverre tilgode å teste det... 

Polaroid SuperColors LM Program

Enda et vårmarkedfunn, våren 2013 til en veldig hyggelig sum. Kameraet ble produsert mellom 1989 og 1990 og kommer i en rekke farger, derav SuperColors. LM står for light management system som er bryteren foran der du kan justere eksponeringen. Polaroid 636 over her har også denne funksjonen, uten at dette nevnes i navnet. Kanskje dette betyr at SuperColors LM Program kom først? Vanskelig å si.. Det bruker også film av typen 600 og har som du kan se innebygd blits. 

-From the USSR with love!-

Jeg ble tidlig i min samling av kamera interessert i såkalte sovjetiske kamera. Her snakker vi industrispionasje og/eller kynisk plagiering i storskala for å kunne tilby kamera til folket! Muligens noe overdrevet, men det er vel ikke for ingen grunn at FED-kameraene kalles Sovjets svar på Leica. Og det var vel der min samling startet, med ebaykjøpet FED 3. Mitt første ebaykjøp var riktignok Smena 8M som ble laget av produsenten LOMO, men det blir ikke en samling før du har flere enn ett, vel? Videre for understreke kultverdien til sovjetkameraene kan man jo nevne at lomography eller lomografi på norsk stammer fra nettopp LOMO og at nettsamfunnet og den moderne kameraprodusenten Lomography ble basert på det kjente og kjære LOMO LCA-kameraet. Så vet du det! Her kommer litt info om min sovjetiske arme:

Smena 8 M

Smena 8 M var mitt aller første kamerakjøp på ebay og det ble sendt helt fra Ukraina til Thailand mens jeg var på feltarbeid i november 2010. Dessverre ble det ødelagt etter 1 rull med film, men jeg skaffet meg snart et nytt. For resultatene jeg fikk og den kreative friheten til dette lille plastikkkamera er helt fantastisk! Det ble produsert av LOMO mellom 1970 og 1995, så jeg kan ikke si sikkert når det er fra. Men det jeg kan si er at det er ett av 21 041 191 Smena 8M! Det er et intuitivt 35mm point and shoot der fokus stilles ved hjelp av symboler, og det samme gjelder eksponeringen. ASA-verdien stilles inn på objektivet foran. Noe jeg liker best er muligheten til å ta dobbeleksponeringer og at det kan gi uforutsigbare light leaks. Du kan se mine første bilder tatt med Smena 8 M i Chiang Mai her.

FED 3

Bare referansen til Leica gjorde meg interessert i FED-kameraene, for et ekte Leica kan jeg nok se langt etter. Et vellykket ebaykjøp våren 2011 om jeg ikke tar helt feil. Mitt eksemplar har riktignok fått en makeover av selgeren, ettersom det originalt kommer i sort. Dette er kanskje grunnen til at det fungerer så godt også, for hvorfor style et som ikke virker? Det ble produsert i nåtidens Ukraina 1961-1979 og er et 35mm rangefinder-kamera. Dette betyr at rett fokus settes ved å se gjennom søkeren og passe på at to lyse sirkler møtes til én sirkel. Litt vanskeligere å skyte fra hofta med Fed siden det krever litt mer planlegging å få fokuset rett. Men det er verdt det! Min erfaring er at det gir klare, skarpe bilder (om en passer på fokuseringen) og at det har selvutløser er en stor bonus. Nå kan jeg også bli med på bildene. Noe som er både positivt og negativt er at du kan regne med å få refleksjoner eller lens flares i direkte sollys. Dette kan gi en fin effekt, men kan også "ødelegge" litt. En smakssak, med andre ord. Jeg vurderer å finne en hette til objektivet. Pga utformingen er det ikke mulig med dobbelteksponeringer med Fed, noe jeg vanligvis liker, men kan leve uten.  Du kan se bilder tatt med FED 3 ved å klikke her!

Zenit E Moscow Olympics Edition

Zenit ble klikket hjem fra ebay ikke lenge etter FED 3 over. At det ble laget som en limited edition til OL i Moskva i 1980 gjorde meg interessert. Dessverre viste det seg fort at blenderduken er ødelagt i skjøten, så Pappa har blitt satt på saken (og jeg venter i spenning 3 år senere....). Zenit E er et 35mm SLR produsert av KMZ, og det finnes et godt utvalg objektiver til det, som faktisk får litt skryt i nettverdenen. Jeg håper derfor at det kan fikses!

Belomo Vilia

Også et ebaykjøp høsten 2011, hele veien i fra Hviterussland. Visstnok av type 3 produsert av Belomo mellom 1973 og 1986. Et 35mm point and shoot som ligner mye på Smena 8 M i instillingene, uten muligheten til dobbeleksponering. Det har derimot hot shoe slik at du kan bruke blits. Jeg liker dette kameraet så godt at jeg kjøpte et likt til Pål høsten 2013. Første gangen jeg testet det ladet jeg det med Tungstenfilm, og resultatet ble drømmeaktig. Kanskje det er derfor jeg forelsket meg helt i Vilia. Du kan se de bildene her og for bilder tatt med Vilia og Agfa 100 kan du klikke her.

Lubitel 2

Dette kameraet siklet jeg lenge etter på ebay. Det er noe eget ved TLR-kameraer, og Lubitel 2 var ett av få som passer inn i mitt budsjett. Produsert av LOMO mellom 1954 og 1980. Siden det er et TLR er søkeren festet på toppen av kamera, som åpnes ved å trykke lett på luken. Du ser derfor ned for å ramme inn motivet ditt. Det tar 120-film, som faktisk er lett tilgjengelig. Jeg må innrømme at det krever litt å bruke det, ettersom du må passe på fokus og eksponering nøye. Jeg skulle gjerne hatt noen bilder å vise til, men mitt originale Lubitel 2 gikk i gulvet og bakluken datt av da Iso var på fluejakt. Typisk nok gjenstod det 2 bilder på filmen... Pål som var delaktig i fluejakten har derimot skaffet meg et nytt Lubitel 2, så å teste det gleder jeg meg veldig til! Uansett, det er vakkert å se på. 

-Lomography-

Lomography er ikke bare fellesnevneren på eksperimentell filmfotografi med low-tech kamera, men også en nyskapende kameraprodusent og et sosialt nettverk av filmfotografer. Basert på gjenoppdagelsen av det sovjetiske LCA-kameraet produsert av nettopp LOMO en gang på 90-tallet, gikk en gjeng ildsjeler sammen for å ta opp igjen produksjonen og spre fotoglede. Det ligner veldig på bevegelsen The Impossible Project som har fått igang hjulene igjen i produskjon av Polaroidfilm, og jeg er svært glad for begge deler! Per dags dato lanseres fotoprodukter og kamera flere ganger i året av Lomography i en rekke design og formater og jeg føler meg som en unge i godteributikken hver gang jeg titter innom en av deres Gallery Stores rundt omkring i verden eller nettbutikken deres. De har virkelig mye fotomoro å tilby! Mange vil nok klage på prisnivået (spesielt med frakt og moms hit til Norge), spesielt når det finnes så mye gamle kamera å få kjøpt. Jeg er derimot en fan av Lomography og har flere kamera derfra. For å skape en glidende overgang i fra mine sovjetiske kamera over starter jeg med nyproduksjonen av LCA, nemlig LCA+

Lomography LCA+

Det eneste fornuftig prissatte kamera jeg har funnet på finn.no noensinne (Hva er det med det norske folk og bruktsalg?). Jeg klikket det hjem våren 2012, og bonusen var at det inkluderte en såkalt Instant Back. Altså, ved hjelp av denne dingsen kan jeg kombinere LCA+ med Instax Mini-film! Ikke værst, sant? Nytt koster dette i skrivende stund 1550 kr pluss frakt på Lomographys nettbutikk, så når jeg fikk kamera med instant back til under halve prisen kunne jeg ikke annet enn å juble! Skulle jeg hatt bare ett Lomography 35mm kamera, tror jeg det måtte blitt dette. Men, jeg slipper å velge! Det er utrolig lett å bruke. Du stiller inn ISO-verdien og fokus, peker og fyrer av. Det har egen knapp for flereksponeringer, hot shoe for blits og du kan også koble til utløserkabel. Soft vignette og klare farger kjennetegner dette kamera. Med en blender på f2.8 fungerer det godt under dårlige lysforhold.  I innleggene LCA+: a dream comes true kan du lese om førsteinntrykket mitt av LCA+. 

Diana Mini & Flash

Diana Mini var mitt første kjøp fra Lomography under feltarbeid i Thailand i November 2010. Dette har lenge vært mitt go to kamera, både fordi det er lett å bære med seg, men også fordi jeg vet at det alltid leverer! Inspirert av de klassiske Diana-kameraene laget Lomography sin egen versjon som tar 35mm film. Hele kameraet er laget av plastikk! Kameraet har 2 eksponeringsinnstillinger: sol eller overskyet og fokus stilles inn fra 0,6 meter trinnvis frem til 4m-uendelig. Du kan velge mellom to bildeformater, nærmere bestemt kvadratiske bilder eller half frame. Sistnevnte betyr at du kan ta 72 bilder på en 36-bilders film! Ikke værst sant? Muligheter for langeksponeringer og dobbeleksponeringer. Det fulgte også med fargefiltre til blitsen, så mange kreative muligheter her. Diana Mini er alt du trenger, rett og slett. Det eneste problemet jeg har hatt med mitt er at det tygger i stykker Kodak-film, uvisst hvorfor.  Mine aller første bilder med Diana Mini kan du lese om i innlegget Plastic Fantastic. Ellers er det bare å klikke på tag'en Diana Mini for å lese alle innleggene. 

La Sardina Marathon

Vidvinkel 35mm plastkamera signert Lomography. I likhet med Diana mini kjøpte jeg dette helt nytt, sommeren 2011. Veldig lett å håndtere og bruke. 2 instillinger for eksponering (sol eller overskyet), 2 fokusavstander (nærbilde eller gruppe) og 2 lukkerhastigheter ( /100 eller bulb for langeksponering) og egen knapp for intilling av multieksponering. Lomography kaller det supervidvinkel, men vidvinkel holder lenge. Det merkes, men ikke i supergrad om du spør meg. Det jeg liker med La Sardina er at jeg kan gå svært nær motivet og tilogmed ta selvportrett uten at det blir uklart. Kameraet finnes også med blitz, men var prislagt langt over mitt budsjett da jeg kjøpte mitt. Lomography har siden gått bananas på La Sardina-kameraene og det finnes i MANGE design. Marathon-designet tror jeg derimot har gått ut. La Sardina er flittig brukt, så du finner en del poster under tag'en La Sardina. De aller første bildene jeg tok kan du se i innlegget La Sardina: De første bildene

Diana+ Dreamer Urban Outfitters

Et kjapt besøk innom Urban Outfitters i Berlin 2013 og et Diana+ 120-filmskamera var mitt. Bursdagsgave til meg selv. Instillingene er tilsvarende som på Diana Mini. Du kan velge mellom to formater, enten 12 fullrammebilder på 5,2cm x 5,2 cm eller 16 mindre på 4,2cm x 4,2 cm. Som på Diana Mini er det muligheter for flereksponering og langeksponering. Blitsen på Diana Mini kan lett monteres på, og det er jo en fordel. 

Lomography Spinner 360

For en virvelvind av et kamera! Spinneren min fikk jeg til jul i 2011 av superkjæresten og var nok et Lomography-produkt som jeg ønsket meg lenge. Jeg ble fascinert av dette kameraet og de fantastiske kreative mulighetene det byr på ved første øyekast. Som du kan se på bildet tar du bildet ved å dra i snora, og vips spinner kameraet rundt 360 grader. Vilt, hva? Spinner´n tar 35mm film og gir 12 panoramabilder per rull (36 bilder) med sprockethull og det hele. På toppen har det vater slik at du kan passe på at det er beint, om det er effekten du er ute etter. Plasser Spinner´n på hodet for å unngå å bli med i bildet selv. Nå som jeg endelig har skaffet meg scanner selv kommer Spinneren til å bli mye brukt!

Lomography SuperSampler

Pål er virkelig altfor snill! Dette fikk jeg til bursdagen min i 2013 sammen med LomoKino (se under). Supersampler'en er en artig sak. Som du ser har den ikke én linse, men fire! Det betyr at du tar 4 bilder på rappen. Supersampleren bruker 35mm film, anbefalt ISO er 800 og kun utendørs for å unngå kornete bilder. Ingen fokusering nødvendig. Bildene tas ved å trekke i snoren, helt enkelt. Dette med 800 ISO ble jeg først klar over nå, så spent på om min første rull blir noe av. Denne form for kamera er laget for moro og motiver som gjør seg i en 4-deling. Jeg har beklageligvis ikke tatt ut filmen ennå, men I'm on it! 

Lomography Sprocket Rocket SUPERPOP! Azure

En limited edition av Lomographys svarte Sprocket Rocket. Et 35mm supervidvinkelkamera der du kan ta panoramabilder hvor perforeringen i filmen (eller sprockets) er synlige. Altså, hele filmen eksponeres. Akkurat det var det som gjorde meg nysgjerrig på dette kameraet. På en vanlig filmrull får du 18 panoramabilder som er dobbelt så lange som vanlig bilder. Det unike med dette kameraet er at det har to framtrekkerhjul, så du enkelt kan spole filmen tilbake manuelt for å ta dobbelt eller flereksponeringer. Det har også bulbfunksjon for langeksponeringer og hotshoe for blits. Det har to eksponeringsinnstillinger - sol eller overskyet - og to fokusavstander - 0,6 - 1m og 1m - uendelig. Veldig lett å stille inn med andre ord. Sprocket Rocket kommer i en mengde farger, men denne knall blå falt jeg for. 

Lomo undervannskamera
Selv om Lomography ikke har laget dette kameraet, har de solgt det. Jeg fikk derimot tak i mitt på ebay. Det er fokusfritt med en 28mm linse og tar 35mm film. Det er laget i plast og flyter faktisk. Jeg kjøpte det rett før vi skulle på ferie til Thailand og Laos i 2013/13. Jeg har nesten tatt ut rullen, så blir spennende å se hvordan resultatene egentlig blir. Kvaliteten er nok så som så, men det kan bli morsomme bilder av det. 

LomoKino

Lomographys første analoge filmkamera! Dette fikk jeg til bursdagen min i 2013 av Pål. Det tar 35mm film, noe som betyr uendelige kreative muligheter: Standard fargefilm, svart/hvitt, tungsten, x-pro, alt mulig! Det tar 144 rammer på 36 bildersfilm og 3-5 rammer i sekundet som gir en snutt på ca 50 sekunder avhengig av hastigheten du velger. Hastigheten bestemmes av hvor fort du sveiver filmen! Lukkertiden er på 1/100 og du kan sømløst velge en blenderåpning fra f/5.6 til f/11. Det har hotshoe for blits, men da bør du ha en som ikke tar langt tid å lade opp. Standard fokus er 1m-uendelig, men for nærbilder under 1m holder du inne nærbildeknappen og kan gå så nært som 0,6 meter. Det har også tripodfeste. Jeg har omsider fått kjøpt meg en LomoKinoScope slik at jeg kan se filmen også. Ellers kan filmsnutten lages ved å importere alle rammene til iPhoto f.eks etter at du har scannet dem. Det er litt flaut å si at LomoKinoen har vært med på flere turer, men jeg har ikke fått testet det ennå. Litt fordi jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.. Mest fordi jeg frykter at det er ekstremt mye arbeid med etterarbeidet, og jeg først nå har skaffet med scanner. Men nå er det på tide å hoppe i det! Siden jeg ikke har noen snutter ennå, kan du for å få et inntrykk av hvordan en filmsnutt med LomoKino ser ut klikke her.

-Classics-

Neste kategori er ganske vid, og omfatter kamera fra 50- og 60-tallet. Jeg har derfor valgt å kalle dem klassikere, selv om mange av dem kanskje er litt obskure. Her finnes det arvegods, loppisfunn og ebay-funn. Flere av dem var en del av det beryktede kamerakassekjøpet mitt. Dessverre er noen  av dem ødelagt, men jeg tar dem med likevel for de ligger ikke bortgjemt i huset mitt av den grunn. 

Agfa Isolette II

Kjært arvegods etter onkelen min som jeg fikk i julen 2011. Det er et belgkamera og har et veldig fint design etter min mening. Onkelen min kjøpte det på 1950-tallet og dokumenterte søskenbarna mines barndom med dette. Isolette var mitt første  mellomformat kamera og tar 120film. Dessverre viste det seg etter første filmrull at fokuseringen fusker på kameraet. Fotolab'en mente derfor det ikke var noen hensikt i å bruke det lenger, og jeg har derfor ikke turt. Jeg er usikker på om jeg skal gi det en ny sjanse. Uansett er jeg veldig glad i dette kameraet og det pryder kamerahyllen i stua hjemme. De misslykkede bildene kan du se her. 

Voigtländer Vitomatic I

Dette kameraet kan dateres tilbake til 1958-1959 og var for min del et særdeles vellykket loppisfunn. Det fungerer svært godt og jeg ble positivt overrasket over resultatet tatt kameraets alder i betraktning. Men når noe er bygget skikkelig, er det vel bygget for å vare. Selv lysmåleren fungerer fortsatt! Det tar 35mm film og er fullstendig manuelt. Med andre ord, du må ta deg litt tid før du skyter. Med en blender helt ned på f/2.8 fungerer det svært godt i dårligere lysforhold, og det gir klare skarpe farger. Raskeste lukkertid er 1/300s. Minste fokusavstand er dog 1 m. Første runden med kameraet og resultatet kan du se her. 

Balda Baldinette II

Balda Baldinette II er også et ebaykjøp for en veldig billig penge. Det ble introdusert i 1960 og ble laget i det gamle Vest-Tyskland. Det er fullstendig manuelt, og det unike med dette kameraet er at filmfremtrekkeren er nederst på kameraets bakside. Det veier ca 250 gram og er lett i hendene. Minste blendertall er f/2.8 med fire lukkertider å velge mellom: 1/200s 1/50s 1/25s og Bulb. Det kan nok derfor være lurt å bruke ISO 400 og godt dagslys. Jeg har testet det, men fikk ikke det resultatet jeg håpet på ettersom filmlab'en mente det var noe feil med filmen (eller de klundret det til) På tide med et nytt forsøk! 

Agfa Selecta 

En julegave til meg selv fra meg selv, også klikket hjem fra ebay. Introdusert i 1962 og produsert av vest-tyske Agfa. Det er et relativt tungt 35mm film semiautomatisk kamera. Det har lukkerprioritet med autoeksponering, men du kan velge å stille inn funksjoner manuelt om du vil. Lukkertid kan du velge mellom 1/30s-1/500s  og Bulb, og blender fra f/2.8 til f/22. Fokuseringen er tretrinns fra 1m til infinity og stilles inn ved hjelp av symboler for brukervennlighet. Den ene fremskiven falt av, så jeg måtte lime den på igjen. Det ble dessverre ikke akkurat pent...

Kodak Hawkeye Flashfun

Et impulskjøp på ebay. Utestet. Falt pladask for designet og til den nette sum av 4 dollar slo jeg til uten å vite så mye om kameraet. I etterkant fant jeg ut at det er nær umulig å få tak i film og hjertet sank litt. Flashfun tar nemlig 127 film. Jeg har derfor ikke testet om kameraet funker. Selgeren kunne fortelle meg at dette var en promo-modell som ikke var til slags, men som trolig ble gitt i premier og lignende. Om dette betyr at det er sjeldent vet jeg ikke. Det ble produsert av Kodak mellom 1961-1967. En leser på bloggen tipset meg om at det er mulig å få tak i film her i Norge, så da bør jeg vel få testet det snart. 

Kodak Brownie Six-20 Model F

Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da dette kameraet var en del av den mystiske kamerakassen! Det er virkelig en skjønnhet. Laget av Kodak Ltd. i England mellom 1955 og 1957. Dette tar film av typen 620 som dessverre ikke lages lenger. Det er derimot mulig å spole over 120-film, men ettersom jeg ikke har særlig peiling (les:ingen peiling) på hvordan det gjøres har jeg ikke testet det ennå. Imens har det vær en del av designet på bloggen en stund. 

Yashica Electro 35 GT

Dette kameraet kjøpte jeg på Vårmarked i Vikingskipet i 2013. Det er et 35mm filmkamera, et såkalt rangefinder-kamera produsert i Japan på tidlig 1970-tall. Jeg velger å ta det med i kategorien klassiske kamera av den grunn. Det tar 35mm film og har et fast objektiv på 45mm f/1,7. Det har blenderprioritet og lukkertiden bestemmes av en lysmåler. Fokus settes fra 0,8 meter til uendelig. Det har også selvutløser og tilgang for å koble til blits, men ikke via hotshoe. Det har også Bulb for langeksponering og mulighet for tripod. Batteriet fungerer fremdels. Kameaet skal ha tilhørt en lege i Elverum, og det satt film i det da jeg kjøpte det. Filmrullen har nå blitt tatt ut og avventer fremkalling. Det blir spennende å se hva legen har tatt bilder av!

-SLR-

Neste kategori er tilegnet mine speilreflekskamera eller SLR om du vil. Jeg fant tidlig ut i mitt analoge eventyr at jeg trengte speilrefleks i samlingen min. Jeg ville utfylle morokameraene med  kvalitetskamera. Jeg husker svært godt pappa sitt Minolta fra barndommen, og hvor fine bildene ble med tanke på dybde, spesielt med teleobjektivet der han forsøkte å fange spontane øyeblikk av oss barna uten at vi visste om det. Så kom jeg over nettopp et Minolta på ebay med en rekke objektiver til gibortpris. Solgt! 

Minolta X-370N

Minolta X-370N (kjent som x-300s utenfor USA) kjøpte jeg på ebay sammen med flere objektiver. 6 stykk tilsammen for å være eksakt! Ingen dårlig handel, langt i fra. Det er av relativt nyere dato og ble lansert i 1990. Det er et 35mm-kamera. Det har manuelt fokus med muligheter for automatisk lukkertid. Sistnevnte kan være en fordel for å ta bilder på farten. Selvutløser, hotshoe og Bulbfunksjon har det også. Det er et kamera jeg bruker mye og liker svært godt. Som oftest har jeg Kalimar 50mm f/1.7 festet til det da dette er et lyssterkt objektiv som har god brennvidde. Kalimar 80-200mm f3,9 Auto zoom-objektivet er svært godt for nærbilder og lange avstander, så klart. De første bildene kan du se i dette innlegget. Ellers er det bare å klikke på tag'en Minolta X-370N for å se mer. 

Olympus OM-1 VSOE

Olympus OM-1 lå også oppi kamerakassen jeg kjøpte. Det hørte også noen objektiver til det, men jeg er usikker på om det er i god stand. Det er et fullstendig manuelt speilreflekskamera og tar 35mm film. Det har innebygd lysmåler som hjelper deg til å sette korrekt innstilling, som er en stor fordel. Det ble produsert på midten av 1970-tallet og er et relativt lite, men vellbygget kamera. Min versjon er i helsort metall. Hotshoe'en er desverre borte, men selvutløseren fungerer. Objektivet jeg har festet på nå er et Zuiko Auto-S 50 mm f/1.8, og jeg er spent på å se hvordan den første rullen med film blir. Jeg har en svært god følelse!

-Analoge kompaktkamera- 

I denne kategorien havner mine simplere point and shoot-kamera som ikke er produsert av Lomography. Jeg kjenner igjen disse fra min egen barndom, da disse var folkekameraene. Dette er kameraer jeg i hovedsak har arvet eller fått i gave. De er kanskje mindre spennende, men like fullt analoge. De har nok mindre spilletid her i huset, men jeg burde la de få prøve seg, de fortjener såppass!

Konica C35 EF

Konica C35 EF et 35mm kompaktkamera med innebygget blitz anno 1975 produsert i Japan. Visstnok det første kompaktkameraet som hadde innebygget blitz. Pappa ga meg dette og Chinon-kameraet nedenfor til bursdagen min i 2012. Jeg har desverre ikke prioritert å teste det ennå, så det har status utestet. 

Chinon Auto GL-II 

- Et typisk 35mm kompaktkamera med innebygd blitz flere med meg forbinder med barndom på 80- og 90-tallet. Finner svært lite info om dette kameraet på nett, så det har nok gått i glemmeboken av mange etter digitalkameraet kom. Ikke noe fancy, men tilsynelatende brukervennlig. Elektronisk filmfremdrift som trolig var imponerende da denne funksjonen kom. I likhet med Konica over her fikk jeg dette til bursdagen min i 2012 av pappa og har også status utestet. Men alt virker å fungere. 

Minolta Hi-Matic SD 

Forbløffende likt Konica C35 EF! Trolig fra samme era, 1970-80 tallet. Tar 35mm film og har innebygd blitz og selvutløser. Og det er der problemet starter: Kjøpte også dette kameraet til en 50-lapp(!) på vårmarked i Vikingskipet i april 2012. Det var svært støvete, og selgeren ante ikke om det funket, derav prisen. Da jeg kom hjem inspiserte jeg det nærmere og alt virket å fungere, helt til jeg skulle teste selvutløseren. Den hang seg opp! Ganske så irriterende.. Det har derfor også statusen utestet. 

Agfamatic 4008 Pocket Sensor 

Dette har jeg arvet og er et ganske uvanlig kamera i den forstand at det tar 110-film. Det er et fullautomatisk kamera som får plass i lomma! Bitte lite er det. Jeg vet ikke så mye om det annet enn at det har en Color Apotar 27mm f/5.6 linse og at minste fokusavstand er 1,2 meter. Produsert av tyske Agfa på midten av 1970-tallet. Nå som Lomography har startet opp igjen produksjonen av 110-film får jeg jo testet om det funker også. To be continued....

Det var det for denne gang! Følg med for oppdateringer og kanskje også flere kamera?