24. Desember: Julekveld

God Jul fra oss! Vi satte selvutløseren på og utløste kaos. Vi forsøkte i alle fall...

Ha en fin juletid! Ta vare på øyeblikkene og hverandre. Vi ser frem til noen rolige dager sammen.

23.desember: Kvelden før kvelden

Mens vi venter på Grevinnen og Hovmesteren....

22.desember: Julepynt

Juleferien har kommet til alle i Bjørkvegen. Treet er pyntet og det meste er klart til jul. I morgen kommer hele familien på kaffe og kake for å feire litt dagen før dagen. Det blir koselig. Det er vårt tredje juletre, og tradisjonen tro er det alltids litt banning når det pyntes av undertegnede. Det blir ikke vanlig gran neste år.... Men fint ble det til slutt. Julebussen har fått selskap av julepynt som Tobias har laget. Tenk at han har klart å konsentrere seg i 30 sekunder til å male på en liten stjerne og et hjerte. Det er absolutt ikke verst! 

21.desember: Julebakst

Lista er ekstra lav i år når det kommer til julebakst. Ikke at jeg noensinne har laget 7 slag, men jeg har pleid å fikse noe. I år prøver jeg noe nytt: Peppermint Cookie Bars. Jeg er såååå glad i peppermynte og disse cookiesene med knuste polkagrisstenger (eller julestenger?) oppå måtte jeg bare teste ut! Så spørs det da om de varer helt til jul... 

20.desember: desembermorgen

ah, juleferie... Jeg kjenner roen spre seg i kroppen og skuldrene senke seg. Dette er etterlengtet! Og Iso er ekstra glad for litt selskap. Og jeg er glad for å gi han litt ekstra kos og oppmerksomhet. 

19.desember: mørketid

Mørketiden blir penere med julelys, enkelt og greit. 

18.desember: Glede

Hvem kan vel bedre illustrere glede enn Tobias? I dette tilfellet gjensynsglede etter en lang dag i barnehagen. Da er det ekstra gøy å finne igjen alle bilene og dyrene. Og selvfølgelig skal både reven, ekornet og apekatten få kjøre folkevogn! (ingen påvirkning fra pappaen i det hele tatt). 

Jeg på min side gleder meg over en tidlig juleferie i år. Men bilde av meg i pysjen på sofaen en tirsdagskveld er ikke like søtt som Tobias sine smilehull. 

17. desember: Vinter

Hvem er vel mer glad over snø enn de små? Herlig å boltre seg i, ake på, kaste opp i luften og noen ganger også smake litt på. Så ser han på meg, smiler lurt og sier æææææsj! Som om han vet at dette  egentlig ikke er helt innafor. Det er gode odds for en hvit jul i år. Og det har jeg heller ingenting i mot. 

16.desember: makro

I denne kategorien kunne jeg virkelig ha fråtset (om jeg hadde hatt tid og overskudd). Jeg så for meg masse julelys, en snødekt gren eller to, noe julepynt. For noen år siden da jeg sist var ute med fujien min på en særdeles kald fotosafari kom jeg til å se nærmere på juletreet på Stortorget. På de røde hjertene var det skrevet juleønsker. Jeg vet ikke hvem som var de ønskende da, men i år er det beboerne på et eldresenter i området. Den gang da himlet jeg litt med øynene over kontrasten mellom ønsket Fred på jord og Starbuck's på CC Stadion. En god illustrasjon på kontrastene i samfunnet vårt. I år var det litt hjerteskjærende å lese på noen av hjertene. Det var ønsker om bedre helse, en verden uten fattigdom og elendighet, besøk av familie og tid med barnebarn. Også en refleksjon av samfunnet vi lever i. At noe så enkelt som å få besøk av familien er det en gammel kropp ønsker seg til jul. Jeg vet ikke om jeg skal tolke det som beskjedenhet eller om det er noe sårt rundt det å ønske seg nettopp det til jul. Det siste hjertet jeg lest var dette: Et enkelt ønske rettet utad om at vi alle skal få en god og fredfylt jul. Så enkelt, og likevel så fint. Da kom julestemningen snikende også til denne (tidligere selverklærte) Grinchen. 

15.desember: Stemning

It's beginning to look a lot like Christmas... Stemningen er nok rett rundt hjørnet. Jeg kan nesten ta og føle på den. Men først er det mye som skal avsluttes på jobb, og fokuset er der, til tross for at det er helg og jeg burde slappe av. En tidlig juleferie i år skal bli deilig! Og det er litt derfor jeg er i jobbmodus selv på en lørdag. Da hjelper det med julelys og et reinsdyr! Og også veldig snart, julemusikk. Et av de få jeg tåler er Michael Bublé sitt.

14.desember: I bevegelse

Hva jeg tenkte da temaet i bevegelse dukket opp på toppen av hodet, vet jeg ikke. Kanskje et ønske om å fange lyslinjer i morgentrafikk eller noe. Jeg er jo veldig glad i lyslinjer (light trails). Da realiteten slo meg at jeg ikke kan stikke fra jobben midt på dagen, ble det litt mer utfordrende. Hvordan formidle bevegelse med adventstema også, ikke like klart. Så, det ble da noe bevegelse. Få lyslinjer å fange en søndag kveld i Hamar sentrum (for ja, dette bildet ble tatt den 16.) Men jeg liker resultatet likevel. Sort/hvitt var ikke tema, men det gjorde seg best i sort/hvitt synes jeg. Litt abstrakt bevegelse fra en mystisk forbipasserende...

13.desember

13.desember og lysfest i barnehagen. Lussekatter, saft og hurramegrundt. Ut i kulda og en kjapp runde rundt i den fine lysløypa barna hadde laget med lyktene sine. Ganske så vakkert! 

Vi fant omsider lykta det stod Tobias på. Så har jeg blitt den mammaen som feller noen små tårer for alt det fine lillemann lager i barnehagen. Mulig fordi det minner meg på at han nå er en egen liten person, med egne tanker og vilje. Han er virkelig ikke babyen min lenger. Han er en liten gutt nå. Og han er faktisk en fin og morsom liten fyr!

12.desember: På avstand

Et julepyntet Østre torg sett fra Posthustrappa. Jeg synes de gamle bygningene på torget er så fine!

11.desember: Selvportrett

Den type selvportrett jeg er i humør for om dagen. Ser du nøye etter, så er det meg. Jeg lover!

10.desember: Familie

Jeg la nok lista litt for høyt for meg selv da jeg pønsket ut årets adventsfotokalender. Tanken var fin; et lite fotooppdrag hver dag. Utfordringen: Det blir mørkt halv fire og det hender det blir 15 minus i desember. Sistnevnte er ikke så kameravennlig, og i hvert fall ikke barnevennlig. Jeg har derfor måtte samle opp utfordringen litt, og har i dag fått tatt en skikkelig fin fotorunde. Så, det blir adventsfotokalender, men ikke fullt etter konseptet jeg tenkte. Så får vi håpe at i kommende og siste uke av kalenderen at kanskje, kanskje får jeg det til slik jeg hadde tenkt. 

Tobias, mormor og tante på vei til akebakken i dag. Like gøy for Tobias, som for tante. 

(Jeg har tilbakedatert dette innlegget og noen kommende innlegg for at bildene skal falle på rett dato)

9.desember: Noe rødt

Når man tenker på noe rødt innen kategorien førjulstid kommer vel nisser høyt opp på lista. Dette huset er klinisk fritt for nisser (forhåpentligvis permanent, men det kan vel kanskje snike seg inn en sjarmerende dorullnisse eller tre etterhvert, og siden jeg er så glad i han som eventuelt lager dem, får de få en hedersplass til tross). Så, nisser utgår. En liten rød stue i snøen med juletre utenfor, en dompap, en skinnende rød amaryllis - der har vi flere røde ting som inspirerer til førjulsstemning. Hva jeg har tilgjengelig? En rød folkevognbuss til å henge på juletreet og to tente adventslys. Ikke så verst det heller!

Ha en fin 2.søndag i advent! Her er det fyr i peisen og sofaen som gjelder. Iso er særs fornøyd med det. 

8.desember: Portrett

Dagens portrett-tema var det ingen som meldte seg frivillig til. Det måtte tas i fart, av Tobias på akebrett. I hånda har han tyvgodset sitt: Snømannen Kalles nese! Han var veldig fornøyd med det. Kalle måtte få en ny, så hadde de en gulrot hver. 

Akebrettet er en enda større suksess i år enn i fjor. Men det skal helst gå fort! Da stråler han. Pappaens gener der altså...

7.desember: Sort/hvitt

Tidlig opp om morgenen for å rekke bussen til siste dag med kurs. Med så fulle busser i eksamenstiden i Trondheim tok jeg ingen sjanser. Det er også herlig å være nesten først til frokost på hotellet, og slippe unna stress og mas. Fuji'en lå trygt i sekken, men med iphonen fanget jeg dette øyeblikket av to gode venner i julegaten i Nordre gate. Kanskje tidlig opp for eksamen? Kanskje sent hjem fra nachspiel? Hvem vet. 

Det tok en liten evighet, men jeg kom hjem til slutt. Herlig å sove i egen seng, og ikke minst vekke Tobias i morges. Mens jeg har vært borte har han lært seg å si hei, og det er det herligste lille hei'et jeg noensinne har hørt! Nå ser jeg frem til en rolig helg. Her hjemme har snøen dalet ned, og det er virkelig førjulsstemning også her. Tema i dag er portrett, og håper virkelig noen ønsker å stille opp for meg. Stay tuned...

6.desember: Julelys

Jeg kunne egentlig hatt dette som eneste tema for hele adventsfotokalenderen, og fortsatt hatt en masse bilder å velge mellom. Med de vakre julegatene i Trondheim kunne jeg virkelig fråtse i motiver også. Så fort kurset var ferdig for dagen kastet jeg meg ut i tussmørket og glemte helt av tid og sted. Bare kameraet og meg i vintermørket i Trondheim. Det er vanskelig å velge bare ett bilde, men kalenderluka har bare plass til ett. Valget faller på dette: En liten koselig julepyntet blomsterbutikk på Bakklandet: 

Bakklandet i førjulstiden minner forøvrig veldig om Skomakergata... Drøye 16 000 skritt kom fotosafarien min på. Ikke værst! Og Trondheim var minst like hyggelig som jeg husket det. 

5. desember: Bokeh

Hva er vel bedre enn en liten fototur i mørket i et julepyntet Trondheim etter å ha sittet på toget i over 5 timer? Vel, middag stod høyt på listen, men det utgikk da nesten alt var stengt i nabolaget da  jeg var ferdig med fotorunden min. Å faktisk ta med minnekortleseren til iphonen, der har vi det! Og bokeh er vanskelig å få til på min iphone i hvert fall. Den klarer heller ikke mørket så godt som min gode gamle venn x-e1. Derfor kommer adventsfotokalenderen litt på etterskudd, men det gjør vel ingen ting. Her er tema for 5. desember - bokeh!

Julelys er bokeh-himmel! Har jeg nevnt at jeg absolutt elsker julelys? En gang eller 10, ja... Men det gjør jeg! Virkelig! 

4.desember: Landskap

Tenk så fantastisk å ha denne utsikten fra toppen av jobben! Bylandskap er også landskap. Siste rest av dagslyset rakk jeg også. Ikke værst på nok en hektisk dag. 

3.desember: Noe grønt

Puh! For en hektisk mandag det har vært! Regnværet satte stopper for fototuren jeg hadde tenkt å ta i lunsjen i dag. Så tema noe grønt har bydd på noen utfordringer. Jeg kunne jo tenkt meg å funnet et juletre, en grønn snøfri plen, en stilig grønn sykkel eller bil, men nei... Så det blir Iso sine skjønne grønne øyne som blir noe grønt i dag. Han stilte opp! 

Det krever litt mer planlegging enn jeg hadde tid i dag. Tar med meg det i bakhodet for fremtidige adventsdager. Så spørs det om jeg må ut å lufte meg i lunsjen i morra for å fange landskap. Det blir jo så fort mørkt uten snø!

2. desember: Avslapping

God 1. søndag i advent! Avslapping var tema i dag, og det kunne ikke passet bedre. En sjelden lang og god morgen, der man våkner uthvilt for første gang siden... Ehm, husker faktisk ikke, men føles fryktelig lenge siden. Lillemann har kost seg hos bestemor og sovet over der. Det er så godt når vi kan finne noen rolige øyeblikk sammen, når Tobias sitter stille i mer enn 3 sekunder, og lesestund er et hemmelig våpen. Yndlingsboka er selvfølgelig om biler og alle former for kjøretøy. Han peker og blar og kommer med noen gledeshyl når han finner det han blir spurt om å finne. Herlig liten kar!

Tobias sover søtt, søndagsmiddagen er fortært og snart inntas sofaen for et lite seriemaraton. Vi har blitt hektet på Le Bureau. Er så fantastisk å oppdage en serie som har mange sesonger på streamingen, så vi kan binge watch'e på godt norsk! Anbefales!

1. desember: Stjerner

Ute av fokus med vilje. Litt sånn som meg til tider. 

Adventsfotokalender

Det er 1. desember! Første søndag i advent er i morgen, så det passer utmerket å sparke igang årets adventsfotokalender. 3. gang jeg gjør det, så nesten en tradisjon. I år gjør jeg en litt annen vri: Et nytt tema hver dag frem mot julaften, så klart innenfor adventsstemning. Jeg synes det finnes så mange dyktige (og disiplinerte ) folk der ute som kjører prosjekt 365 som vil si at de tar ett bilde hver dag i et helt år, ofte innenfor et gitt tema. Det har ikke jeg selvdisiplin til, så kjører min egen lille adventsversjon:

Bilde kommer i et eget innlegg, sånn for ordens skyld. 

(og ja.... Vi ignorerer faktum at det har vært fryktelig stille her inne i høst. Mellom ny jobb og den velkjente tidsklemma, for ikke å snakke om alle de muterte barnehagebaseluskene og monstervirusene som har gått som en evig runddans i familien,  har altså ikke fotoblogging vært det som har stått øverst på lista. Nå høres det ut som om det bare har vært elendighet, og det har det ikke. Helt ærlig, vi har hatt noen fine øyeblikk innimellom også. Denne berg-og dalbanen av varierende overskudd av tid og energi er nok velkjent for mange, og jeg gleder meg virkelig over at formen er på vei opp, og at vi går en koselig førjulstid imøte. Grinchen har gått i dvale på ubestemt tid og jeg gleder meg til tiden fremover. Gleder meg til å skape fine minner i den lille familien vår, og til en etterlengtet juleferie. Kanskje blir det tid til litt retrospektiv blogging...? Uansett, ha en strålende adventstid!)

Sommerminner

Sommerferien 2018 er over, og vi er tilbake i hverdagen igjen. En helt ny hverdag også, med en barnehagegutt i hus. Jeg kan ikke begripe hvor fort tiden har gått! Ikke bare er det 3 måneder siden siste innlegg, men Tobias har blitt så stor! Skikkelig gutt, med masse vilje og personlighet, mye glede og latter, men også travle dager med høyt tempo. Babytiden er kun et svakt minne (virker det som innimellom). Vi går en spennende tid i møte. Jeg gleder meg sånn sammen med han og alt han mestrer og lærer for hver dag som går. Og med barnehagestart kommer det til å virkelig skyte fart!

Vi har hatt en fin sommerferie med hele tre uker sammen. Jeg skulle gjerne skrevet at vi begge har fått ladet batteriene skikkelig, men sannheten er at jeg aldri har vært mindre uthvilt etter en ferie... Det vi derimot har, er masse fine minner og opplevelsen av at vi har hatt mye familietid sammen, og det gjør godt. For ferie med en ettåring er jo ikke akkurat definisjonen på avslapping. Her er det full fart og stormende jubel (og selvfølgelig et og annet melt down, men aller mest latter og glede). Vi har hatt staycation i år og fartet rundt i nærmiljøet, og vi fikk også til en tur på hytta. Jeg kom meg endelig opp på Feforkampen (yay!) og vi nøt å oppleve 26 varmegrader på fjellet. Det er første gang for oss! Tobias storkoste seg også på hytta, og da er jo alt bra. 

Det aller fineste sommerminnet er dagen vi giftet oss.  At last.... 16.juni ble vi endelig mann og kone. Vi kunne ikke bedt om en mer fantastisk dag! Jeg finner nesten ikke ord (og det er ganske uvanlig). Jeg gleder meg sånn til å få bildene som utrolig dyktige Melanie Ng tok for oss! Vi har fått en sneak peek som var forbi alle forventninger, og vi er så takknemlige for at vi fant henne som fotograf. Besøk hjemmesiden hennes her for å se mer av arbeidet hennes. Du kan også finne henne på Instagram og Facebook som Assemblage Photography. 

Sommeren 2018 kan best oppsummeres gjennom disse bildene:

Klar for å si ja til mannen i mitt liv! (bilde tatt av Mona)

Foto: Melanie Ng/Assemblage Photography

-Oss tre-
Foto: Melanie Ng/Assemblage Photography

Tobias tester ut pappas bryllupsgave :D (bilde tatt av Påls forlover Paal)

På strandtur mens pappa jobber

Traktortråkk i Stange Vestbygd

Tapasdate ute (!) på hytta

Tobias gjør et forsøk på Lano-reklame på hytta

Plask!

Gøy i Prøysenland!

Og helt til slutt, barnehagegutten vår klar for sin aller første dag i barnehagen:

Vi ønsker hverdagen velkommen, og gleder oss samtidig til en aldri så liten bryllupsreise i slutten av måneden. Da skal endelig reisefoten få det som den vil! 

Endelig vår!

For en herlig dag det har vært! Strålende sol og nesten 20 grader. Det er endelig vår! Jeg har hatt Tobiasdag i dag og vi utforsket den lokale lekeplassen sammen for første gang. Han er litt for liten til lekeapparatene ennå, så jeg måtte ha han på fanget i huska og sklia, og sistnevnte var han litt småskeptisk til. Da var det mye morsommere å krabbe rundt på plenen i superfart og nappe opp litt gress til å smake på. Han storkoste seg! Sliten ble han også, for det ble en totimers lur etterpå. Suksess! Vi håper på flere solfylte dager fremover, og kanskje en lekeplass som passer bedre for litt mindre krabater. 

Iso fikk luftet seg litt i dag han også, og er strålende fornøyd med at det er vår. Jeg deler gleden din, Iso. Jeg synes det er like herlig hvert år når verden endelig våkner etter vinteren. Det er kanskje den vakreste tiden vi går inn i nå. Bortsett i fra midtsommeren. Og høsten er jo så fin! Hmmm, alt annet enn mørk og kald vinter tenker jeg vi sier...

Siden sist har vi hatt en herlig påske sammen med noen fine dager på hytta (skulle egentlig lage et innlegg om det, men det kokte liksom bort og nå er det jo vår, så hvem gidder å se snø?) og tiden ellers har flydd av gårde. Det har ikke vært mye overskudd etter jobb, og på fritiden har jeg prioritert familien. Men, nå er Pål i gang med verksted-tirsdag igjen, så da kan jeg jo prøve å komme inn i skrivesonen igjen. Med lyset og sola kommer nok energien igjen også! Nå gleder jeg meg over alle røddagene fremover og hvor fint det blir med mer tid sammen. Det finnes ikke noe bedre enn det!

Tobias 1 år!

Den lille gutten vår har blitt ett år! Ett helt år! Jeg kan ikke tro at tiden har gått så fort. Det virker som kun et par uker siden vi hentet hjem den lille bylten vår fra sykehuset (jeg kjenner selvfølgelig på kroppen at det har gått lenger tid enn det...). Alt vi har opplevd sammen det siste året; latter, glede, oppturer og nedturer, gledestårer, tårer av frustrasjon og søvnmangel, og tårer som du ikke helt vet hvor kommer fra. Gleden ved å se han nå de første milepælene: de første smilene, den første latteren, første gang han ruller rundt, fra åling til krabbing til opp på to! Første gangen han sa mamma, til alle de små sjarmtriksene han har plukket opp: Såååå stor, vinke, klappe og give me five. Aller best er det når han kommer bort kun for å gi meg en klem. Da smelter mammahjertet! Fra amming til skje-mating til spise selv. Og nå, den aller første bursdagen.

Det er utrolig å tenke på alt en slik liten krabat lærer seg på kun ett år! For ikke å snakke om mammaen og pappaen hans. Vi liker å tro at vi var relativt godt forberedt, men læringskurven har likevel vært bratt. Summa summarum har det vært en helt fantastisk reise! Å kunne oppdage verden på nytt gjennom Tobias sine øyne må være noe av det beste som finnes. Vi tar med oss det gode og skriver av det vanskelige under kategorien livserfaring.

Vi startet bursdagsfeiringen med et lite ballong-fotoshoot og mamma var virkelig trigger happy  i mangel på gode norske ord den dagen. Jeg ville dokumentere hvert eneste lille øyeblikk, for både vår og Tobias sin del. Hele storfamilien var samlet hjemme hos oss. Hovedpersonen selv solte seg i glansen og synes det var helt topp å være midtpunktet. Selv om han ikke skjønte stort av hva som foregikk, naturlig nok, kjente han på den gode stemningen og alle smilene og klemmene han fikk. Det mest spennende med gavene var nok papiret, bortsett ifra de harde pakkene han fikk, så klart. Og stor stas var det å smake kake for aller første gang! Nam nam nam, kom det fra han :D

Det var en trøtt liten kar vi la i senga si den kvelden. Full av inntrykk (og kake). Kanskje lurte han fælt på hva alt oppstyret var og om morgendagen ble lik…  

Den siste uka har vært full av inntrykk for meg også. Mandag var det tilbake i jobb, og det har vært en overgang. Det er så rart å være borte fra Tobias og kun ha noen få timer sammen på ettermiddagen. Men jeg vet han har det godt. Spesielt nå når pappaen er hjemme noen uker. Det er så herlig å se de to sammen! Så kommer jeg nok snart inn i ting på jobben også, og det er litt godt å kunne bruke hodet på en litt annen måte. Ekstra herlig er det å komme hjem til noen som stråler med hele seg bare han ser meg!  Frem til sommeren skal vi ha to dager i uka sammen bare Tobias og jeg. Det gjelder å nyte tiden som går så altfor, altfor fort. Å ta vare på øyeblikkene og gjøre det best mulige ut av tiden vi har sammen. Tanken som surrer i hodet mest om dagen er at denne tiden får jeg aldri tilbake. Det er sårt, men samtidig veldig fint.