Jeg er forelsket, faktisk helt betatt av en liten asiatisk frøken. Hennes navn er Diana og siden sist onsdag har hun vært med meg overalt hvor jeg har dratt, dag som kveld. Hun kan gjøre de helt fantastiske ting, og er så liten og søt at hun får plass i vesken min. Et lite stykke hverdagsmagi!
Nei, jeg har ikke blitt helt farget av mine omgivelser, og farangutangene jeg daglig ser sikle over bittesmå thaidamer. Dette er min Diana:
Diana er en analog frøken som fores med 35mm film, gjerne film som har gått ut på dato for ekstra effekt. Hun er laget av plastikk og er derfor lett å ha med å gjøre. Min Diana er en remake av det originale Dianakameraet som ble produsert i Hong Kong på 60 og 70-tallet. Jeg har akkurat skutt ferdig min aller første rull, og fikk innscanningene tilbake i dag. Hensikten med denne nye følgesvennen er å eksperimentere, leke og utforske, og dermed ikke nødvendigvis tenke altfor mye før du presser på utløseren. Spontanitet er nøkkelfilosofien. Hun er en smule uforutsigbar, men det er hele spenningen. Du får ikke tilfredsstilt nysgjerrigheten din umiddelbart, og når du endelig får bildene dine tilbake kan det vente noen overraskelser, og ja, en del crappy bilder også. Men moro er det!
Her er noen av bildene mine fra første oppdagelsesferd med lille frøken Diana.
 |
| Tempelfotografering 1: Leker meg med dobbeleksponering |
 |
| Tempelfotografering 2: Diana kan også ta halvformatfoto, altså 2 bilder per ramme. |
 |
| Sunday Market: Dobbeleksponering nattestid måtte også testet ut |
 |
| Freshly painted nails. (Inspirert av tempeldragen...?) |
 |
| Strømnettet i Gamlebyen |
 |
| You got me! Dobbeleksponering fasinerer meg! |
Har nå kjøpt nye ruller, 1 farge negativ og 1 svart/hvitt. Kan nesten ikke vente med å reise ut på oppdagelsesferd igjen. Mulig Diana får være med på neste felttur?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)