En gang i sommer fikk jeg et Nikon D3200 av Bibbin av uvisst opphav og tilstand. Hun hadde funnet det i en kasse for elektronisk avfall(!) i blokka der hun bor. Selvfølgelig tenkte hun på meg, og snek det med seg. Så klart, jeg hadde bange anelser for hvordan det stod til med kameraet. Det må jo ha havnet i søpla for en grunn. Jeg håpet på en enkel løsning og krysset fingrene.
Etter mye googling og mailing frem og tilbake med Nikon Norge, ble kameraet med Mona til Bergen for diagnostikk hos kameralegen. Selv om løsningen var enkel, var den ikke så billig som jeg hadde håpet... (er det noensinne det?) Jeg klarte rett og slett ikke å la kameralegen kassere det, og investerte i reparasjon. Rasjonaliseringen var enkel og grei: Enten liker jeg kamera og det er derfor verdt det, eller så kan Tobias omsider få det som sitt første skikkelige kamera. Vinn vinn! Kameraet har vært i hus en måneds tid, men det har ikke vært en prioritering å teste det før nå. Men på årets første dag, fikk Nikon endelig være med ut på eventyr/trilletur langs Mjøsa.
Litt synsing hører med en slik testrunde... Min aller første tanke var: Oj, dette var tungvint! Ja, kameraet er nytt og uvant. Jeg har null erfaring med Nikon fra før. Det må jo tas med i betraktningen. Mitt weapon of choice er Fujifilm x-e1 som har vært min trofaste følgesvenn siden sommeren 2013. Og det elsker jeg! Kort og godt. Før det hadde jeg et Canon EOS 400D, som var med meg høyt og lavt, men som til slutt føltes tregt og klumpete. Jeg husker ikke i fingrene hvordan det opererer til sammenligning med x-e1, men det er jo en grunn til at jeg brukte det i nesten 6 år. X-e1er kjapt, enkelt og oversiktlig menymessig. Og ganske logisk knapp - og funksjonsmessig. D3200 derimot, bah! Liveview er tregt, og du rekker å trekke pusten tre ganger etter å ha tatt et bilde før du kan se det og endre innstillingene. Da snakker jeg mest om manuell modus, som jeg som oftest bruker. Men det er ikke så mye raskere i blender eller lukkertidsprioritering. Det kjennes tungvint og tregt sammenlignet med fuji'en min. Nå har jo dette kameraet den funksjonen at det har en slags guide du kan bruke slik at innstillingene velges for deg basert på hva du skal ta bilde av og hvor. Dette har jeg ikke testet, men det kan jo være en nyttig funksjon for nybegynnere. Jeg liker å ha full kontroll selv. Pluss at det skal gå kjapt! Så, sånn funksjonsmessig innfrir det ikke per nå. Jeg må jo ta med meg selv i regnskapet, kanskje føles det annerledes når jeg blir mer kjent med kameraet?
Kvaliteten på bildene derimot, den innfrir så absolutt! Førsteinntrykket i dag var at bildene tenderer mot blålige toner, der Fuji (og iphonen min også faktisk!) gjengir lyset slik det oppleves. Men dette kan mulig justeres via diverse innstillinger. Å endre hvitbalansen fra auto til overskyet hjalp litt. Etter en drøy time med testing, er den foreløpige dommen: OK+ . Jeg må rett og slett teste litt til...
Et utvalg av dagens bilder kommer her:
Det frister jo til gjentakelse, det må jeg jo innrømme. Men Fuji X-e1 er fortsatt mitt førstevalg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)