33

Så var det tid for å plusse på et år igjen. Jeg kan nesten ikke skjønne hvor året har blitt av! Kan ikke huske å erindre at et år har løpt så fort av gårde før. Men altså, ett år eldre og på mange måter mye visere. For et år det har vært! Jeg sitter her med en overveldende følelse av takknemlighet. Det har vært et veldig fint år. Kanskje et av de beste noensinne. I alle fall på veldig lenge. Når regnskapet skal gjøres opp er jeg langt i pluss. Så klart, det har vært vanskelige tider, store utfordringer, tvil og en tidvis følelse av utilstrekkelighet, men aller mest har det vært mye glede, smil og latter. Og tårer, mammatårer! Du vet, de tårene som ikke kommer fordi man er lei seg, men fordi man er veldig veldig glad, stolt og overfylt av kjærlighet! Derfor takknemlighet. Jeg er takknemlig for alle opplevelsene Tobias har gitt meg, og ikke minst Pål og meg sammen. Jeg er så takknemlig for den lille familien vår, og alle de fantastiske gode menneskene vi har rundt oss alle tre. Så da gjør det ikke noe at jeg føler jeg har blitt 5 år eldre det siste året. At kampen mot de grå hårene og mørke sirklene under øynene er i gang for fullt, at kroppen er trøtt og sliten og at søvnmangelen synes på hele meg. Det er liksom ikke så viktig. Snart er det vår og lysere tider. Og kanskje, ganske snart bestemmer Tobias seg for å sove igjennom natten. 

Så, her er jeg! Mammasliten, men relativt blid. Fortsatt våt i håret etter en kjapp dusj mens lillemann har morgenlur. Hurra for meg, jeg har gått enda ett år rundt solen!