5-6-7-8: Se så stor jeg har blitt!

Jeg skal visst være forsiktig med å love for mye. Ett blogginnlegg i måneden kan vel ikke akkurat kalles å skrive med jevne mellomrom. Igjen er unnskyldningen mangel på tid, og tidvis også overskudd. Jeg skjønner ikke hvordan de såkalte mammabloggerne har tid til å skrive hver dag, jeg (om det da ikke er jobben din. Da må du jo for å forsørge deg, og er sannsynligvis disiplinert deretter). Mellom lek, kos, matlaging, mating, bleieskift, amming, trilleturer, barseltreff og de mindre morsomme tingene som rydding, klesvask og annet husarbeid som brenner, får jeg så vidt tatt en dusj og spist i hui og hast. Lykken er en varm kopp kaffe, liksom... Når poden endelig er i seng er jeg som regel ganske utslitt og mer klar for samtaler utover bæ bæ lille lam. Gjerne varm middag og litt sofatid. Jeg skjønner jo at det er her jeg burde rydde/trene/blogge/være sosial, men de fleste kvelder har jeg ikke så mye mer å gi når klokka har passert sju. Haff, det er rom for forbedring på alle områder! Jeg er sikker på at om jeg hadde plukket opp trening utover trilleturer hadde jeg startet en god sirkel som muligens hadde ført med seg mer overskudd også. Må. Jobbe. Med. Motivasjonen. #trengeretsparkirumpa

Men, det var jo ikke dette jeg skulle skrive om når jeg først har tid og overskudd. Tobias, min lille sjarmør, det var jo han jeg skulle skrive om! For å huske hver måned og for å se hvor fort han vokser tar jeg bilder av han på månedsdagen hans. De første 4 månedene delte jeg i dette innlegget. Månedene 5-8 kommer nå:

5 måneder

6 måneder

7 måneder

8 måneder

Det begynner å bli mer og mer utfordrende å få han til å ligge i nogenlunde ro mens jeg tar bilder. Han vil mest snu seg rundt eller åle seg av gårde, rakkeren. Men en del morsomme bilder blir det jo ut av det! Foreløpig har ikke Tobias noe imot å bli tatt bilder av (selv om det krever litt mammafjasing innimellom for å fange oppmerksomheten hans). Det kommer kanskje en dag hvor han ikke synes noe om det lengre, og jeg vil selvfølgelig respektere det. Som fotoglad mamma kan man jo håpe at han synes det er OK. Også at jeg deler bilder av han. For meg er det helt naturlig, siden foto er en såpass stor del av livet mitt,  også før Tobias kom til verden, men jeg har full forståelse for de som ikke ser det på samme måte. 

Snart er det tid for julekort-bilder, og det gleder jeg meg masse til! For ikke å snakke om den første julen med Tobias. Utrolig nok begynner julen å vokse på meg... Grinch-hatten må nok legges på hylla. For Tobias sin skyld. Han er for liten til å være like kynisk som meg. Julen er jo for barna, og jeg gleder meg masse til å lage egne tradisjoner, sammen som familie. En av dem er at vi koser oss med adventstiden, eller ventetiden/førjulstiden blir vel mer rett (i den grad julen for oss vil handle om tid sammen, ikke det religiøse budskapet), da julen kommer tidsnok! Noe som gjør julen spesiell er jo at den ikke varer i 1 måned, eller 2,5 måned om du spør handelstanden... Men, hver sitt valg! Jeg er som sagt ikke noe julemenneske uansett. Men tiden før jul kan være ganske så fin. Stjerner i vinduene, tente lys, klementiner, te og pledd. For ikke å snakke om alle julelysene! De elsker jeg jo. Så spørs det da, om vi må ha grind rundt juletreet også. Alt skal jo utforskes, plukkes og smakes på her i huset for tiden! Det blir spennende å se...

Ønsker deg en riktig god førjulstid! Ta vare på dine nære og kjære, og ikke minst deg selv. Kanskje deles det noen julekort-bilder ganske snart? Denne gangen lover jeg ingenting.