Sommerminner: Villefranche-sur-Mer

Vi skriver 31.oktober, Halloween, høst. Mørk høst! Nesten vinter. Det har allerede snødd og det ligger 30 cm med snø i høylandet her. Da passer det fint å se på litt sommerminner fra Frankrike og den aller første ferien vår med Tobias. 

Da vi planla ferien i vår falt valget på den franske riviera og den lille byen Villefranche-sur-Mer, ca 10 minutter med tog fra Nice. Vi tenkte at komboen strand og litt opplevelser ville være midt i blinken for oss. Vi visste jo ikke om mini likte strandlivet, og da var det greit å kunne se og oppleve litt. Vi reiste uten forventninger, annet enn at vi skulle kose oss og nyte noen etterlengtede feriedager sammen. Tiden vi har begge to med Tobias er så dyrebar. Vi hadde funnet et lite familiedrevet hotell og bestilt rom med balkong, slik at vi kunne sitte der på kvelden etter Tobias hadde lagt seg. Det viste seg å være ganske så fantastisk!

Vi tok dagene som de kom og lot Tobias styre tempo og aktivitet. Sjefen var tålmodig med oss, til tross for noe tidlig start på dagen. Til gjengjeld kastet han inn håndkleet i halv sju-tiden, så vi måtte være på hotellet igjen i god tid før det for grøt og kveldsstell. Vi forsøkte så godt det lot seg gjøre å følge den samme rytmen som hjemme for å gjøre det enklere for han (og for oss). Det viste seg at varmen (som visstnok var uvanlig så sent på sesongen) satte noen begrensninger for oss, så det ble med den ene (og noe korte) utflukten inn til Nice og to formiddagsturer på stranda. Men når man står opp med sola er det utrolig hvor mye man får ut av dagen! Det ble mye trilling rundt i Villefranche og en god del knipsing på meg. Her kommer et lite utvalg:

Å reise med mini gikk veldig bra i grunn. Vi var spente på flyturen, og selvtilliten fikk en boost da flyturen nedover gikk som en drøm. Tobias sjarmerte halve flyet og sov nesten hele veien. På vei opp og ned fikk han flaske for å jevne ut trykket i ørene, noe som funket veldig bra. Hjemreisen var en annen historie, da vi endte opp med å være den familien med den hylende babyen, så alt i alt havnet vi på en middels god reiseopplevelse. Særlig ammevennlig kan jeg ikke påstå at Frankrike var rent praktisk sett (få steder å trekke seg tilbake, stellerom/toaletter uten dolokk å sitte på for ikke å snakke om kjøling i 30 grader. Så kravstor er jeg ikke, men...) bortsett i fra en parkbenk her og der hvor vi fikk sitte i fred. Jeg så kun en annen kvinne som ammet i offentlighet, så det er kanskje ikke like vanlig som her hjemme? Men man kommer langt med tålmodighet og kreativitet. For ikke å snakke om en super barnevogn som kommer frem over alt og som kan slås sammen på overfylte tog. 

Vi hadde en fin ferie sammen, og det var det viktigste. Tobias fikk dyppet seg i havet for første gang, og fikk en smak av vandrerlysten til mammaen sin. Å reise med mini var stas, selv om formatet var ganske så annerledes enn det har pleid å være. Jeg gleder meg til neste tur sammen, og velger å ignorere alt stresset som heter bæring, lessing og drassing av prampack, stelleveske, håndveske, koffert og babybjörn, stressamming, sovenekt og bleieskift på trange flydoer. Heldigvis var vi to om det! All ære til mammaer og pappaer som reiser alene med mini! 

Det er viktig å sette seg inn i sikkerhetsrutinene når man skal ut å fly for første gang.

Det er så farlig å ytre dette, men jeg tar sjansen: Nå som ting igjen begynner å stabilisere seg, skal bloggingen plukkes opp igjen med jevnere mellomrom. Det har ikke vært høyt på prioriteringslista, selv om jeg gjerne har hatt lyst. Innimellom netter med lite søvn, utviklingssprang og tannfrembrudd har jeg rett og slett ikke hatt overskudd. Når vi i tillegg måtte stille klokka når vi hadde brukt ukesvis på å drøye leggetiden til et levelig tidspunkt med tanke på når dagen helst bør starte, er det lett å bli oppgitt. Nå er vi jo på minussiden igjen! Mødre og fedre der ute kjenner seg nok godt igjen: Når vi først føler at vi har taket på situasjonen, kommer det en rekke nye utfordringer! Likevel tør jeg å skrive at ting er ikke så verst akkurat nå og jeg kjenner et snev av overskudd. Med det passer det godt å ta kvelden! Nytt innlegg kommer før du aner ;)