“Nobody ever lives their life all the way up except bullfighters.” Hemingways Pamplona

Jeg har vært så heldig å reise til Pamplona to ganger det siste året, sist gang i slutten av mai. Det er noe helt eget med å oppleve disse ikoniske byene som så ofte nevnes i filmer og bøker på egenhånd, vandre gatelangs og bare ta alt inn. Jeg kan nesten ikke forestille meg byen på sitt mest velkjente: Okseløpene under San Fermin. Det må være helt kaos! En flokk med illsinte okser etter deg ned trange brosteinsgater... Det og den påfølgende tyrefektingen, at noen synes det er underholdning kan jeg ikke forstå. At tradisjonen står sterkt, det er sikkert. Det er helt klart en del av hva som gjør Pamplona til Pamplona, (bare se på turistkampanjene) og tusenvis besøker festivalen hvert år fra hele verden nettopp på grunn av det. Men man skal vel ikke forstå alt, og langt mindre akseptere det.. En annen ting du ikke kan unngå å legge merke til i Pamplona er (inflasjonen av) Hemingway. Du ser alt fra statuer til Hemingway Bar og til og med Hemingway Kebab, selv om jeg tviler på at det var sistnevnte som lokket forfatteren dit. Det var derfor helt tydelig at jeg måtte lese boka som først gjorde Hemingway kjent, og trolig det som har gjort festivalen så populær i etterkant: Fiesta: The Sun also Rises eller Solen går sin gang, om du vil. Hvor ellers enn Hemingways eget stamsted, Café Iruna. 

Fiesta: The Sun Also Rises

Ikoniske Café Iruna (som jeg forelsket meg i allerede første gang i Pamplona i desember)

Et små-shaky analogt minne fra desember tatt med Minolta'et mitt. If walls could talk...

For et syn cafeen og Pamplona må ha vært da Hemingway først dro hit! Og fyren må ha gjort en del research. Jeg har nesten ikke vært borti lignende grad av detaljbeskrivelse... Nær irriterende om du spør meg. Det blir liksom for mye. Nå var Fiesta mitt første møte med Hemingway, så jeg kan ikke uttale meg om andre bøker av ham, men det tok tid å bli engasjert... Boka har mest vokst på meg i etterkant, og kjernehistorien er slett ikke værst. Jeg hater spoilere, så boken får du lese selv. Mitt favorittavsnitt kan du likevel få:

“She was looking into my eyes with that way she had of looking that made you wonder whether she really saw out of her own eyes. They would look on and on after every one else's eyes in the world would have stopped looking. She looked as though there were nothing on earth she would not look at like that, and really she was afraid of so many things.”

Jeg kunne ikke annet enn å drømme meg bort. Pamplona/Paris/San Sebastian på midten av 1920-tallet, å den som hadde en tidsmaskin! Woody Allen er vel enig med meg der... Ah, Midnight in Paris! Et lite klipp av Hemingway fra filmen:

Jeg skulle vandre i mange av Hemingways fotspor i Pamplona. Jeg fant ut at jeg bodde på hotellet som omtales i Fiesta, som nå går under navnet Gran Hotel La Perla,  og hadde utsikt ut mot de trange bakgatene hvor selve okseløpet foregår. Kanskje ikke så rart at Hemingway markedsføres så sterkt, han var nok trolig over alt også. Jeg synes jeg ser han, sjangle gatelangs med en vinflaske i hånden...

Forlatt isbar på Plaza del Castillo

Apotek i gamlebyen i Pamplona 

Tapas & Hemingway, what else? Okseløpet går her, forresten. 

Hotel La Perla by night, rett over gaten for Cafe Iruna. Tilfeldig at Hemingway bodde her? Neppe. Et spørsmål om høna eller egget, mer eller mindre. 

Et gløtt av sol utenfor Cafe Iruna

Til tross for fullpakkede jobbdager og 12 grader og tett regn stort sett hele tiden, koste jeg meg masse. Spesielt siden Pål kom ned og møtte meg og vi hadde en ukes ferie. Jeg anbefaler Pamplona og Baskerland på det varmeste! Men om du skal oppleve det varmeste, er nok august tiden... Neste del av reisebrev fra Nord-Spania: San Sebastian!