Jeg gremmes... Du leste riktig: Mars! Det er sommer, sol, og juni. Ikke akkurat så mye påskepynt og snø å spore nå. Til tross for at vi flyttet i starten i april og jeg fant CD'en med den innskannede rullen først i mai (jeg skal alltid legge ting på litt for lure steder...) er det ikke gode nok unnskyldninger. Men bedre sent enn aldri, sant? Så, klar for litt vinterbilder?
Kort oversikt. Prosjektet går ut på å bruke samme type film i forskjellige kamera, et nytt hver måned. Januar- og februar-rullene finner du her og her. Filmen er Agfa Vista 100 og i mars testet jeg ut Voigtländer Vitomatic I. På tide, siden det har stått til pynt i nesten ett år. Det var en liten risk å ta, siden det var en sjanse for at kameraet ikke virket. Og det er nettopp det som har hindret meg i å ta med meg Voigtländeren, i alle fall frem til nå.
12/12/Mars: Hamar pyntet til Påske, her jernbanestasjonen |
12/12/Mars: Snøen er endelig i ferd med å smelte! |
12/12/Mars: Gutten på Triangelen - et kjennemerke i Hamar. Statue av Gustav Vigeland |
12/12/Mars: Påskepynt i Hamar sentrum. Tester ut f/2.8 og liker resultatet! |
12/12/Mars: Skispor i Furuberget (observert uten ski, vel å merke). |
12/12/Mars: Påskeferie i Gøteborg. Her kommer Vitomatic til sin rett! |
12/12/Mars: Et glimt av vår i Gøteborg |
12/12/Mars: "Josephssons" i Gøteborg. |
Bortsett i fra litt ivrig kløning fra min side, er jeg godt fornøyd med rullen. Du vet, når du ser et Agfa moment (haha, get it? Agfa som gjelder her, og ikke Kodak) og raskt tar frem kameraet og knipser, så innser du at fokusavstanden ikke var rett. For Voigtländer er ikke et point and shoot-kamera. Litt prepping trengs. Fokus, blender, lukkertid, så trykke på utløseren. Hva det derimot har som er veldig smart er lysmåler. En liten pil i et vindu på toppen som gir deg en pekepinn på om du har valgt rett innstillinger. Pekepinn, fordi jeg ikke er helt overbevist om at denne fungerer optimalt. Jeg har ikke gått så grundig til verks denne gangen.
Det er først nå jeg føler jeg kan uttale meg om Agfa Vista også. Den første rullen gikk som nevnt ikke så bra. Den gir et veldig naturlig uttrykk synes jeg, nesten litt mykt i noen settinger, og gjengir fargene godt. Jeg er veldig fornøyd! Hva skiller Vitomatic I fra BeLOMO Vilia? Vel, jeg vil nok si kvaliteten. Missforstå meg rett, jeg liker Vilia svært godt og synes det gjør en veldig god jobb, men Voigtländer Vitomatic I har kvalitet skrevet tvers over. Østeriksk kvalitet. Det har en egen tyngde, og selv om det er lite kreves det et godt grep. Ikke noe lekekamera, med andre ord. Så, litt specs:
Versjon:Vitomatic I, viewfinder-kamera.
Produsent: Voigtländer (så vidt jeg kan se) produsert i 1958-59 i Østerike.
Filmtype: 35 mm
Brennvidde: f/2.8 50 mm Color-Scopar
Blender: f/2.8, f/4, f/5.6, f/8, f/11, f/16 og f/22
Lukkerhastighet: B - 1/300s
Fokus: 1 meter -Infinity
Kabelutløser: Ja, og lysmåler!
1958 var forresten 200-årsjubileet til Voigtländer! Voigtländer er derfor et av de eldste navnene innen fotografi, og produserte verdens første metall-kamera i 1849, blant annet. Mitt Vitomatic er i svært god stand og kvalieten er det ingenting å si på. Jeg gleder meg til å ta det med på nye eventyr!
Mitt Voigtländer Vitomatic I tatt med Hipstamatic Tinto1848 + Claunch72 Monochrome. Finn én feil! Haha |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)