“Nobody ever lives their life all the way up except bullfighters.” Hemingways Pamplona

Jeg har vært så heldig å reise til Pamplona to ganger det siste året, sist gang i slutten av mai. Det er noe helt eget med å oppleve disse ikoniske byene som så ofte nevnes i filmer og bøker på egenhånd, vandre gatelangs og bare ta alt inn. Jeg kan nesten ikke forestille meg byen på sitt mest velkjente: Okseløpene under San Fermin. Det må være helt kaos! En flokk med illsinte okser etter deg ned trange brosteinsgater... Det og den påfølgende tyrefektingen, at noen synes det er underholdning kan jeg ikke forstå. At tradisjonen står sterkt, det er sikkert. Det er helt klart en del av hva som gjør Pamplona til Pamplona, (bare se på turistkampanjene) og tusenvis besøker festivalen hvert år fra hele verden nettopp på grunn av det. Men man skal vel ikke forstå alt, og langt mindre akseptere det.. En annen ting du ikke kan unngå å legge merke til i Pamplona er (inflasjonen av) Hemingway. Du ser alt fra statuer til Hemingway Bar og til og med Hemingway Kebab, selv om jeg tviler på at det var sistnevnte som lokket forfatteren dit. Det var derfor helt tydelig at jeg måtte lese boka som først gjorde Hemingway kjent, og trolig det som har gjort festivalen så populær i etterkant: Fiesta: The Sun also Rises eller Solen går sin gang, om du vil. Hvor ellers enn Hemingways eget stamsted, Café Iruna. 

Fiesta: The Sun Also Rises

Ikoniske Café Iruna (som jeg forelsket meg i allerede første gang i Pamplona i desember)

Et små-shaky analogt minne fra desember tatt med Minolta'et mitt. If walls could talk...

For et syn cafeen og Pamplona må ha vært da Hemingway først dro hit! Og fyren må ha gjort en del research. Jeg har nesten ikke vært borti lignende grad av detaljbeskrivelse... Nær irriterende om du spør meg. Det blir liksom for mye. Nå var Fiesta mitt første møte med Hemingway, så jeg kan ikke uttale meg om andre bøker av ham, men det tok tid å bli engasjert... Boka har mest vokst på meg i etterkant, og kjernehistorien er slett ikke værst. Jeg hater spoilere, så boken får du lese selv. Mitt favorittavsnitt kan du likevel få:

“She was looking into my eyes with that way she had of looking that made you wonder whether she really saw out of her own eyes. They would look on and on after every one else's eyes in the world would have stopped looking. She looked as though there were nothing on earth she would not look at like that, and really she was afraid of so many things.”

Jeg kunne ikke annet enn å drømme meg bort. Pamplona/Paris/San Sebastian på midten av 1920-tallet, å den som hadde en tidsmaskin! Woody Allen er vel enig med meg der... Ah, Midnight in Paris! Et lite klipp av Hemingway fra filmen:

Jeg skulle vandre i mange av Hemingways fotspor i Pamplona. Jeg fant ut at jeg bodde på hotellet som omtales i Fiesta, som nå går under navnet Gran Hotel La Perla,  og hadde utsikt ut mot de trange bakgatene hvor selve okseløpet foregår. Kanskje ikke så rart at Hemingway markedsføres så sterkt, han var nok trolig over alt også. Jeg synes jeg ser han, sjangle gatelangs med en vinflaske i hånden...

Forlatt isbar på Plaza del Castillo

Apotek i gamlebyen i Pamplona 

Tapas & Hemingway, what else? Okseløpet går her, forresten. 

Hotel La Perla by night, rett over gaten for Cafe Iruna. Tilfeldig at Hemingway bodde her? Neppe. Et spørsmål om høna eller egget, mer eller mindre. 

Et gløtt av sol utenfor Cafe Iruna

Til tross for fullpakkede jobbdager og 12 grader og tett regn stort sett hele tiden, koste jeg meg masse. Spesielt siden Pål kom ned og møtte meg og vi hadde en ukes ferie. Jeg anbefaler Pamplona og Baskerland på det varmeste! Men om du skal oppleve det varmeste, er nok august tiden... Neste del av reisebrev fra Nord-Spania: San Sebastian!

12 kamera på 12 måneder: Mars Agfa Vista 100 og Voigtländer Vitomatic I

Jeg gremmes... Du leste riktig: Mars! Det er sommer, sol, og juni. Ikke akkurat så mye påskepynt og snø å spore nå. Til tross for at vi flyttet i starten i april og jeg fant CD'en med den innskannede rullen først i mai (jeg skal alltid legge ting på litt for lure steder...) er det ikke gode nok unnskyldninger. Men bedre sent enn aldri, sant? Så, klar for litt vinterbilder? 

Kort oversikt. Prosjektet går ut på å bruke samme type film i forskjellige kamera, et nytt hver måned. Januar- og februar-rullene finner du her og her. Filmen er Agfa Vista 100 og i mars testet jeg ut Voigtländer Vitomatic I. På tide, siden det har stått til pynt i nesten ett år. Det var en liten risk å ta, siden det var en sjanse for at kameraet ikke virket. Og det er nettopp det som har hindret meg i å ta med meg Voigtländeren, i alle fall frem til nå. 

12/12/Mars: Hamar pyntet til Påske, her jernbanestasjonen

12/12/Mars: Snøen er endelig i ferd med å smelte! 

12/12/Mars: Gutten på Triangelen - et kjennemerke i Hamar. Statue av Gustav Vigeland

12/12/Mars: Gågata i Hamar. Kontraster mellom gamle fine bygg, og nyere mindre fine bygg, men likevel små kjennemerker. Og selvfølgelig! En kran i bakgrunnen. Byen min fornyes, og det blir spennende å se resultatet!

12/12/Mars: Påskepynt i Hamar sentrum. Tester ut f/2.8 og liker resultatet! 

12/12/Mars: Skispor i Furuberget (observert uten ski, vel å merke). 

12/12/Mars: Påskeferie i Gøteborg. Her kommer Vitomatic til sin rett!

12/12/Mars: Et glimt av vår i Gøteborg

12/12/Mars: "Josephssons" i Gøteborg. 

Bortsett i fra litt ivrig kløning fra min side, er jeg godt fornøyd med rullen. Du vet, når du ser et Agfa moment (haha, get it? Agfa som gjelder her, og ikke Kodak) og raskt tar frem kameraet og knipser, så innser du at fokusavstanden ikke var rett. For Voigtländer er ikke et point and shoot-kamera. Litt prepping trengs. Fokus, blender, lukkertid, så trykke på utløseren. Hva det derimot har som er veldig smart er lysmåler. En liten pil i et vindu på toppen som gir deg en pekepinn på om du har valgt rett innstillinger. Pekepinn, fordi jeg ikke er helt overbevist om at denne fungerer optimalt. Jeg har ikke gått så grundig til verks denne gangen. 

Det er først nå jeg føler jeg kan uttale meg om Agfa Vista også. Den første rullen gikk som nevnt ikke så bra. Den gir et veldig naturlig uttrykk synes jeg, nesten litt mykt i noen settinger, og gjengir fargene godt. Jeg er veldig fornøyd! Hva skiller Vitomatic I fra BeLOMO Vilia? Vel, jeg vil nok si kvaliteten. Missforstå meg rett, jeg liker Vilia svært godt og synes det gjør en veldig god jobb, men Voigtländer Vitomatic I har kvalitet skrevet tvers over. Østeriksk kvalitet. Det har en egen tyngde, og selv om det er lite kreves det et godt grep. Ikke noe lekekamera, med andre ord. Så, litt specs:

Versjon:Vitomatic I, viewfinder-kamera.

Produsent: Voigtländer (så vidt jeg kan se) produsert i 1958-59 i Østerike.

Filmtype: 35 mm

Brennvidde: f/2.8 50 mm Color-Scopar

Blender: f/2.8, f/4, f/5.6, f/8, f/11, f/16 og f/22

Lukkerhastighet: B - 1/300s

Fokus: 1 meter -Infinity

Kabelutløser: Ja, og lysmåler! 

1958 var forresten 200-årsjubileet til Voigtländer! Voigtländer er derfor et av de eldste navnene innen fotografi, og produserte verdens første metall-kamera i 1849, blant annet. Mitt Vitomatic er i svært god stand og kvalieten er det ingenting å si på. Jeg gleder meg til å ta det med på nye eventyr! 

Mitt Voigtländer Vitomatic I tatt med Hipstamatic Tinto1848 + Claunch72 Monochrome. Finn én feil! Haha

Iso

Nå er vi tilbake og hverdagen er i gang igjen. Selv om vi hadde en kjempefin ferie, er det ekstra herlig å komme hjem igjen denne gangen. Ikke bare fordi huset begynner å bli et hjem, men en ny liten krabat har flyttet inn hos oss. Så på forhånd er dere advart, det er stor sjans for at jeg blir en gal kattedame som deler alt for mange bilder av katten sin på sosiale media... Men jeg kan ikke noe for det, han er så søt! 

For dere som kjenner meg har jeg nok alltid vært en gal kattedame. Det er en familieting, rett og slett. Men selv har jeg ikke hatt katt siden jeg bodde hjemme, og det har vært noe jeg har gledet meg til. Så nå, endelig har vi pus i hus. Vi hentet han på søndag og han har fått navnet Iso. Iso Pusolini for å være helt eksakt ;) Han er halvt abyssiner og en skikkelig rabagast. Leker, herjer, vil klatre over alt og nesten ikke sitte stille. Men slik er vel kattunger flest. Han ble fort husvarm og er allerede veldig tillitsfull. Han vil være med der det skjer. Jeg var bekymret for om han turte å gå i trappa, men det første han gjorde da han kom inn var å sprette opp trinnene til andre etasje. Han datt visst i trappa og måtte sy noen sting i snuten da han var bitte liten, så litt nervøs var jeg med tanke på sprinkeltrappa vår. Men uten grunn! 

Vet ikke om jeg synes det er helt OK at du klatrer på kamerahylla mi, Iso... Rampepus!

Det er så koselig å ha katt! Spesielt en som har så mye personlighet. Han er virkelig en liten tiger. Og det finnes vel ikke noen bedre måte å våkne på enn en pote på kinnet og glad kattemaling. Så får det heller være at klokka er halv 6... 

For å få ta bilder av Iso må du være kjapp. Han sitter sjelden stille mer enn 3 sekunder...

Jeg tok utrolig mange bilder på ferie (haha, hadde du trodd noe annet?) og gleder meg til å vise frem. Jeg har også litt analoge innslag, som jeg har lovt å dele lenge, men har forsømt til de grader, jeg vet. Men øverst på lista av gleder er selvfølgelig denne lille karen. Who can blame me?

Har forelsket meg i denne karen allerede! Og ja, han synes å jakte sokker er veldig spennende...

Nå skal jeg slutte med kattebilder, for i dag.