From the USSR with love: Mitt nye gamle Smena 8m-kamera

Puh! Jeg kan puste lettet ut. Jeg fikk hentet ut den første rullen med film fra e-bay impulskjøpet mitt: Et ekte LOMO-kamera, Smena 8m, og det gikk mye bedre enn forventet. Altså, jeg hadde forventet at kameraet ikke funket i det hele tatt etter at mannen i fotobutikken bare lo og ristet på hodet da jeg stolt viste frem fangsten min. Han konstaterte fort at telleren var ødelagt, og at trolig tilbakespolingsmekanismen også, og at jeg bare måtte teste å se om kameraet fungerte. Han avsluttet med å peke på et knall rosa digitalkamera og si at dette var vel mer min stil? Hva er i veien med folk? Analogt er bra! Misforstå meg rett, jeg elsker elsker elsker mitt digitale speilreflekskamera (og har en knall rosa mini-pc), men noen ganger er det mer spennende å get back to basics, i mangel på fullgodt norsk uttrykk, og se hva som skjer. Så her er det, mitt russiske adoptivbarn:

I motsetning til Frøken Diana, som er en reproduksjon, er dette kameraet godt brukt. Jeg vet ikke akkurat hvor gammelt det er, men kameraet ble produsert mellom 1970-1995. Etter litt kjapp googling fant jeg ut at mitt kamera er den andre versjonen av Smena 8m, men jeg ble ikke noe klokere når det gjaldt alderen. Jeg tipper at det er fra tidlig 80-tallet, men det er bare min gjetning. Om noen vet, informer meg gjerne! Selgeren jeg kjøpte det fra er fra Ukraina, men hun selger en haug med kameraer og andre Sovjetunionen memorabilia, så jeg får vel bare dikte opp en forhistorie for det. Smenaene var visst populære spionkameraer, journalistkameraer og førstevalget for mange gryende fotokunstnere, for sistnevnte kanskje mest på grunn av prisen. Til en original pris av hele 15 rubler i 1986 var det nok alle slags mulige mennesker som hadde disse. Det er likevel spennende å tenke over hva slags bilder kameraet har produsert før det nådde meg..

Men nå til et utvalgt fotografier Smena 8m og jeg har laget i fellesskap:

Chiang Mai burde skifte navn til Chang Mai, elefanter over alt!

Gatemat. Krabbeboller anyone? 

Forsøk på dobbelteksponert selvportrett 

Wat Suan Dok en ettermiddag.

Gode ønsker på Kongens bursdag

Jeg liker Smena'n min. Det er litt mer å tenke på før du tar bilder enn med lille frøken Diana, siden du kan velge ISO innstillinger, lukkertid og blender selv. Det viktigste er nok å passe på at fokusavtanden er rett, og det glemte jeg et par ganger. Heldigvis er kameraet utstyrt med praktiske symboler som hjelper deg med dette. Du velger lukkertid etter å bedømme lyset der du befinner deg ved å stille inn på strålende sol, overskyet, regnsky etc. Og fokuset etter å stille inn på person, gjeng med personer, hus frem til evighetssymbolet. Brukervennlig med andre ord! Det eneste som plager meg er at det ikke følger med blits, og at Dianablitsen min ikke kan brukes. Jeg kunne forresten trengt selvutløser på begge to, men det kan jeg vel bare glemme. Smena er nok litt mer temperamentsfull enn Diana, siden bilderesultatene varierer veldig, men vi får vel bruke mer tid på å lære hverandre å kjenne. Siden tilbakespolingen ikke fungerer, må jeg gjøre det selv i absolutt mørke. Også en utfordring, men en overkommelig en. Jeg gleder meg til å ta med begge to på ferie!