Strandet i Hanoi

Tittelen sier vel det meste. Jeg tusler rundt i Hanoi, igjen. Forskjellen er at jeg ikke har motivasjonen jeg hadde sist gang. Jeg maa tilbake til Sapa, men jeg har ikke lyst. Jeg har mest lyst til aa forsvinne og glemme at de siste ukene har funnet sted. Jeg vil bare hjem... Hva enn det betyr, for jeg har ikke noe hjem. Jeg sitter fast i ingenmannsland. Jeg kan ikke gaa tilbake, men det er ingenting som dytter meg fremover. Saa jeg bare er. Vandrer rundt i min egen boble og venter paa at det skal bli mandag kveld. Saa jeg kan komme meg vekk fra dette havet av ukjente mennesker som gir faen i meg. Og jeg i dem! Jeg har aldri foelt meg saa alene foer...