Tobias 1 år!

Den lille gutten vår har blitt ett år! Ett helt år! Jeg kan ikke tro at tiden har gått så fort. Det virker som kun et par uker siden vi hentet hjem den lille bylten vår fra sykehuset (jeg kjenner selvfølgelig på kroppen at det har gått lenger tid enn det...). Alt vi har opplevd sammen det siste året; latter, glede, oppturer og nedturer, gledestårer, tårer av frustrasjon og søvnmangel, og tårer som du ikke helt vet hvor kommer fra. Gleden ved å se han nå de første milepælene: de første smilene, den første latteren, første gang han ruller rundt, fra åling til krabbing til opp på to! Første gangen han sa mamma, til alle de små sjarmtriksene han har plukket opp: Såååå stor, vinke, klappe og give me five. Aller best er det når han kommer bort kun for å gi meg en klem. Da smelter mammahjertet! Fra amming til skje-mating til spise selv. Og nå, den aller første bursdagen.

Det er utrolig å tenke på alt en slik liten krabat lærer seg på kun ett år! For ikke å snakke om mammaen og pappaen hans. Vi liker å tro at vi var relativt godt forberedt, men læringskurven har likevel vært bratt. Summa summarum har det vært en helt fantastisk reise! Å kunne oppdage verden på nytt gjennom Tobias sine øyne må være noe av det beste som finnes. Vi tar med oss det gode og skriver av det vanskelige under kategorien livserfaring.

Vi startet bursdagsfeiringen med et lite ballong-fotoshoot og mamma var virkelig trigger happy  i mangel på gode norske ord den dagen. Jeg ville dokumentere hvert eneste lille øyeblikk, for både vår og Tobias sin del. Hele storfamilien var samlet hjemme hos oss. Hovedpersonen selv solte seg i glansen og synes det var helt topp å være midtpunktet. Selv om han ikke skjønte stort av hva som foregikk, naturlig nok, kjente han på den gode stemningen og alle smilene og klemmene han fikk. Det mest spennende med gavene var nok papiret, bortsett ifra de harde pakkene han fikk, så klart. Og stor stas var det å smake kake for aller første gang! Nam nam nam, kom det fra han :D

Det var en trøtt liten kar vi la i senga si den kvelden. Full av inntrykk (og kake). Kanskje lurte han fælt på hva alt oppstyret var og om morgendagen ble lik…  

Den siste uka har vært full av inntrykk for meg også. Mandag var det tilbake i jobb, og det har vært en overgang. Det er så rart å være borte fra Tobias og kun ha noen få timer sammen på ettermiddagen. Men jeg vet han har det godt. Spesielt nå når pappaen er hjemme noen uker. Det er så herlig å se de to sammen! Så kommer jeg nok snart inn i ting på jobben også, og det er litt godt å kunne bruke hodet på en litt annen måte. Ekstra herlig er det å komme hjem til noen som stråler med hele seg bare han ser meg!  Frem til sommeren skal vi ha to dager i uka sammen bare Tobias og jeg. Det gjelder å nyte tiden som går så altfor, altfor fort. Å ta vare på øyeblikkene og gjøre det best mulige ut av tiden vi har sammen. Tanken som surrer i hodet mest om dagen er at denne tiden får jeg aldri tilbake. Det er sårt, men samtidig veldig fint.