Den lille gutten vår
har blitt ett år! Ett helt år! Jeg kan ikke tro at tiden har gått så fort. Det
virker som kun et par uker siden vi hentet hjem den lille bylten vår fra
sykehuset (jeg kjenner selvfølgelig på kroppen at det har gått lenger tid enn
det...). Alt vi har opplevd sammen det siste året; latter, glede, oppturer og
nedturer, gledestårer, tårer av frustrasjon og søvnmangel, og tårer som du ikke
helt vet hvor kommer fra. Gleden ved å se han nå de første milepælene: de
første smilene, den første latteren, første gang han ruller rundt, fra åling
til krabbing til opp på to! Første gangen han sa mamma, til alle de små
sjarmtriksene han har plukket opp: Såååå stor, vinke, klappe og give me five.
Aller best er det når han kommer bort kun for å gi meg en klem. Da smelter
mammahjertet! Fra amming til skje-mating til spise selv. Og nå, den aller første bursdagen.
Det er utrolig å tenke på alt en
slik liten krabat lærer seg på kun ett år! For ikke å snakke om mammaen og
pappaen hans. Vi liker å tro at vi var relativt godt forberedt, men
læringskurven har likevel vært bratt. Summa summarum har det vært en helt
fantastisk reise! Å kunne oppdage verden på nytt gjennom Tobias sine øyne må være noe av det beste som finnes. Vi tar med oss det gode og skriver av det vanskelige under
kategorien livserfaring.
Vi startet bursdagsfeiringen med et lite ballong-fotoshoot og mamma var virkelig trigger happy i mangel på gode norske ord den dagen. Jeg ville dokumentere hvert eneste lille øyeblikk, for både vår og Tobias sin del. Hele storfamilien var samlet hjemme hos oss. Hovedpersonen selv solte seg i
glansen og synes det var helt topp å være midtpunktet. Selv om han ikke skjønte
stort av hva som foregikk, naturlig nok, kjente han på den gode stemningen og
alle smilene og klemmene han fikk. Det mest spennende med gavene var nok
papiret, bortsett ifra de harde pakkene han fikk, så klart. Og stor stas var
det å smake kake for aller første gang! Nam nam nam, kom det fra han :D
Det var en trøtt liten kar vi la
i senga si den kvelden. Full av inntrykk (og kake). Kanskje lurte han fælt på
hva alt oppstyret var og om morgendagen ble lik…
Den siste uka har vært full av
inntrykk for meg også. Mandag var det tilbake i jobb, og det har vært en
overgang. Det er så rart å være borte fra Tobias og kun ha noen få timer sammen
på ettermiddagen. Men jeg vet han har det godt. Spesielt nå når pappaen er
hjemme noen uker. Det er så herlig å se de to sammen! Så kommer jeg nok snart
inn i ting på jobben også, og det er litt godt å kunne bruke hodet på en litt
annen måte. Ekstra herlig er det å komme hjem til noen som stråler med hele seg bare
han ser meg! Frem til sommeren skal vi ha to dager i uka sammen bare
Tobias og jeg. Det gjelder å nyte tiden som går så altfor, altfor fort. Å ta vare på øyeblikkene og gjøre det best mulige ut av tiden vi har sammen. Tanken som surrer i hodet mest om dagen er at denne tiden får jeg aldri tilbake. Det er sårt, men samtidig veldig fint.
