Tempelsafari i Luang Prabang

Siden forrige innlegg fra Luang Prabang ble litt langt, kommer et eget med tema tempelsafari. Disse bildene har ligget på vent en god stund, men bedre sent enn aldri, sant?

Det største trekkplasteret i Luang Prabang er utvilsomt alle templene eller Wat for å være helt eksakt. Jeg kan bruke dagevis i wat'er om det hadde vært opp til meg. Bare vandre rundt og ta inn roen og den helt spesielle stemningen. Sitte å se på folk og observere munkene i sine oransje kapper og deres dagligliv i templene. Og så klart, ta bilder.

Det var to templer som stod på må se- listen min for Luang Prabang: Wat Xieng Thong og Wat Chomsi på toppen av Mount Phousi. Foruten disse to stod Kongepalasset, nattmarkedet og Mekong på lista vår. Resten av tiden i Luang Prabang vandret vi gatelangs i eget tempo og besøkte de stedene vi ville uten noen spesiell plan eller guide. Noe som fungerer utmerket for oss!

Wat Xieng Tong er et av de mest kjente av wat'ene, om ikke det mest kjente. Navnet betyr Den gylne bys tempel og konstruksjonen av tempelet startet i 1559! Tempelet har og gjennomgår fortsatt restaurering, men da vi var der var det ikke til sjenanse for besøkene. Wat Xieng Tong ligger ikke langt fra Mekongs bredder, og er et ganske stort tempelområde. Foruten tempelet i seg selv er en storslått seremoniell flåte prydet av gylne nagaer. Før kommunismens inntog i 1975 var Luang Prabang hjemmet til den laotiske kongefamilien, og Wat Xieng Tong var kongefamiliens tempel. Flere konger ble kronet her. Noen bilder fra Wat Xieng Tong:

Pål ved inngangen til Wat Xieng Tong med utsikt over Mekong

Mount Phousi eller Phousifjellet på godt norsk var mitt favorittsted i Luang Prabang. Fra toppen av fjellet har du utsikt over hele Luang Prabang og fjellene rundt. Selv om jeg drømte om å se en vakker soloppgang eller solnedgang herfra, var Luang Prabang dekket av dis utrolig vakkert. Wat Chomsi ligger på toppen, et bittelite, men vakkert tempel. For å komme opp til tempelet må du ta beina fatt, og turen opp er halve opplevelsen. Å ikke anbefale turen for utrente i følge én reiseguide var å ta litt hardt i syntes vi, men er du dårlig til beins bør du nok la være. En liten sum i inngangsbillett må du betale, og uten at jeg husker akkurat summen var den nær ubetydelig. Her kommer et bildedryss fra toppen av Luang Prabang og veien opp dit, så klart:

I neste innlegg fra Luang Prabang vil jeg dele bilder fra Kongepalasset og Mekongturen vår.