San Juan de Gaztelugatxe

På vei fra Biarritz til Bilbao kjørte vi små, kronglete veier ut til fiskelandsbyen Bermeo og eremitt-boligen/kirken San Juan de Gaztelugatxe ( "gastelogatche") som ligger på toppen av en klippe i Biscaya-bukta. Helt siden jeg så bilde av Gaztelugatxe i en reiseguide fra Baskerland visste jeg at hit måtte vi bare dra! Og fordelen med å leie bil er at vi kan reise akkurat dit vi vil. Med litt hjelp fra GPS'en fant vi frem, og gjorde oss klar for litt vandring. 

Det var svært få mennesker å se, noe vi var ganske så takknemmelige for. Det finnes ikke noe værre enn å hike i kø. Jeg mistenker at Gaztelugatxe er en ganske så godt bevart hemmelighet for masseturismen. Ellers så kan grunnen være at vi var off-season, rett og slett. Det var mye vind og regn i lufta, som for mange ikke er det beste vandreværet. Men vi var klare for litt eventyr!

Vi startet på toppen av et fjell med utsikt over Biscaya-bukta. Langt der nede kunne vi se eremitt-boligen ute i bølgene. Vandrestien gikk på kryss og tvers nedover fjellsiden, og etter en liten halvtime var vi klare for selve Gaztelugatxe. Det første jeg tenkte var at her får en virkelig være alene med tankene sine. De eneste lydene var havet, vinden og sjøfuglene. Gaztelugatxe ble bygget en gang på 900-tallet (visstnok) og bortsett fra vandrerstien og en halveis utrast parkeringsplass, som selvfølgelig ikke var i bruk, tror jeg ikke mye har endret seg siden den gang. Det er en helt spesiell følelse å være på steder som føles å være frosset i tid. 

Etter å ha krysset brua tok vi tok fatt på trappetrinnene opp mot toppen. Det skulle visstnok være 365 av dem, ett for hver dag av året. På veien opp var det satt opp 12 kors. Ingen høydeskrekk denne gangen, bare litt melkesyre i leggene.... 

Til å ikke tillegge det noe personlig betydning har jeg gjort min fair share av pilegrimsvandring det siste året. Santiago de Compostela i høst, deler av pilegrimsleden i Pamplona og nå denne eremitt-boligen til ære for San Juan eller apostelen Johannes på norsk. Ifølge legenden besøkte San Juan byen Bermeo og tok tre store steg og kom frem til toppen av fjellet. Kirken er derfor til ære for San Juan og er spesielt viktig for lokale fiskere ettersom San Juan vil beskytte fiskebåtene ute på havet. En litt mindre hyggelig historie er at de som ble anklaget for hekseri under inkvisisjonen ble holdt til fange i grotter i fjellsiden...

Pål nesten på toppen!

Vi ble litt forundret da vi fant ut at det faktisk bodde noen på toppen av fjellet, altså fremdeles. Vi vet jo ikke om han var bofast akkurat, men det var ganske så imponerende. Heldigvis hadde han en hund til å holde seg med selskap. 

En eldre mann som kom opp fjellet en stund etter oss gikk bort til kirken og dro i kirkeklokkene. På baksiden av kirken satt et ungt par og spiste lunsj. Vi angret litt på at ikke vi hadde tenkt så langt, for et bedre sted for en piknic skal du lete lenge etter! Vi beundret utsikten en stund, tok mange bilder, og startet turen ned da en bitteliten puddel spratt opp trappene og vekket liv i vakthunden. Da var det plutselig ikke så fredelig lenger...

Litt av en utsikt!

For oss begge handlet turen til Gaztelugatxe om utsikten og ikke minst var det en helt fantastisk fotosafari. Jeg skulle gjerne hatt slike fotosafarier hver uke! Det var et lite eventyr. Jeg tenkte for meg selv at skulle man gifte seg i en kirke, måtte dette være stedet! Tenk deg hele brudefølget oppover disse trappetrinnene! På toppen av fjellet der stien starter er det til og med en restaurant, så ideen er slettes ikke dum. Jeg skulle vært bryllupsplanlegger... 

Etter en velfortjent is på overnevnte restaurant gikk turen videre til Bilbao for enda litt mer kulturelt påfyll. Skulle du befinne deg i Baskerland er et besøk til San Juan de Gaztelugatxe absolutt å anbefale. Det ligger ca 3,5 mil fra Bilbao og jeg tror vi brukte en liten time, altså fra San Juan de Gaztelugatxe til Bilbao siden vi kom fra Biarritz. Jeg tror vandreturen i seg selv også tok ca 1. time, men vi vandret i middels fart. Vi er ikke fjellvandrere noen av oss, men vil si at det er en tur for alle uansett form.  Selv om vi besteg et fjell var det jo ikke akkurat fjelltur i norsk forstand. Det var jo trapper der det var brattest! og rekkverk opp selve fjellet.  Innlegg om Bilbao kommer veldig snart forresten, så følg med :)