San Juan de Gaztelugatxe

På vei fra Biarritz til Bilbao kjørte vi små, kronglete veier ut til fiskelandsbyen Bermeo og eremitt-boligen/kirken San Juan de Gaztelugatxe ( "gastelogatche") som ligger på toppen av en klippe i Biscaya-bukta. Helt siden jeg så bilde av Gaztelugatxe i en reiseguide fra Baskerland visste jeg at hit måtte vi bare dra! Og fordelen med å leie bil er at vi kan reise akkurat dit vi vil. Med litt hjelp fra GPS'en fant vi frem, og gjorde oss klar for litt vandring. 

Det var svært få mennesker å se, noe vi var ganske så takknemmelige for. Det finnes ikke noe værre enn å hike i kø. Jeg mistenker at Gaztelugatxe er en ganske så godt bevart hemmelighet for masseturismen. Ellers så kan grunnen være at vi var off-season, rett og slett. Det var mye vind og regn i lufta, som for mange ikke er det beste vandreværet. Men vi var klare for litt eventyr!

Vi startet på toppen av et fjell med utsikt over Biscaya-bukta. Langt der nede kunne vi se eremitt-boligen ute i bølgene. Vandrestien gikk på kryss og tvers nedover fjellsiden, og etter en liten halvtime var vi klare for selve Gaztelugatxe. Det første jeg tenkte var at her får en virkelig være alene med tankene sine. De eneste lydene var havet, vinden og sjøfuglene. Gaztelugatxe ble bygget en gang på 900-tallet (visstnok) og bortsett fra vandrerstien og en halveis utrast parkeringsplass, som selvfølgelig ikke var i bruk, tror jeg ikke mye har endret seg siden den gang. Det er en helt spesiell følelse å være på steder som føles å være frosset i tid. 

Etter å ha krysset brua tok vi tok fatt på trappetrinnene opp mot toppen. Det skulle visstnok være 365 av dem, ett for hver dag av året. På veien opp var det satt opp 12 kors. Ingen høydeskrekk denne gangen, bare litt melkesyre i leggene.... 

Til å ikke tillegge det noe personlig betydning har jeg gjort min fair share av pilegrimsvandring det siste året. Santiago de Compostela i høst, deler av pilegrimsleden i Pamplona og nå denne eremitt-boligen til ære for San Juan eller apostelen Johannes på norsk. Ifølge legenden besøkte San Juan byen Bermeo og tok tre store steg og kom frem til toppen av fjellet. Kirken er derfor til ære for San Juan og er spesielt viktig for lokale fiskere ettersom San Juan vil beskytte fiskebåtene ute på havet. En litt mindre hyggelig historie er at de som ble anklaget for hekseri under inkvisisjonen ble holdt til fange i grotter i fjellsiden...

Pål nesten på toppen!

Vi ble litt forundret da vi fant ut at det faktisk bodde noen på toppen av fjellet, altså fremdeles. Vi vet jo ikke om han var bofast akkurat, men det var ganske så imponerende. Heldigvis hadde han en hund til å holde seg med selskap. 

En eldre mann som kom opp fjellet en stund etter oss gikk bort til kirken og dro i kirkeklokkene. På baksiden av kirken satt et ungt par og spiste lunsj. Vi angret litt på at ikke vi hadde tenkt så langt, for et bedre sted for en piknic skal du lete lenge etter! Vi beundret utsikten en stund, tok mange bilder, og startet turen ned da en bitteliten puddel spratt opp trappene og vekket liv i vakthunden. Da var det plutselig ikke så fredelig lenger...

Litt av en utsikt!

For oss begge handlet turen til Gaztelugatxe om utsikten og ikke minst var det en helt fantastisk fotosafari. Jeg skulle gjerne hatt slike fotosafarier hver uke! Det var et lite eventyr. Jeg tenkte for meg selv at skulle man gifte seg i en kirke, måtte dette være stedet! Tenk deg hele brudefølget oppover disse trappetrinnene! På toppen av fjellet der stien starter er det til og med en restaurant, så ideen er slettes ikke dum. Jeg skulle vært bryllupsplanlegger... 

Etter en velfortjent is på overnevnte restaurant gikk turen videre til Bilbao for enda litt mer kulturelt påfyll. Skulle du befinne deg i Baskerland er et besøk til San Juan de Gaztelugatxe absolutt å anbefale. Det ligger ca 3,5 mil fra Bilbao og jeg tror vi brukte en liten time, altså fra San Juan de Gaztelugatxe til Bilbao siden vi kom fra Biarritz. Jeg tror vandreturen i seg selv også tok ca 1. time, men vi vandret i middels fart. Vi er ikke fjellvandrere noen av oss, men vil si at det er en tur for alle uansett form.  Selv om vi besteg et fjell var det jo ikke akkurat fjelltur i norsk forstand. Det var jo trapper der det var brattest! og rekkverk opp selve fjellet.  Innlegg om Bilbao kommer veldig snart forresten, så følg med :)

Lykken er en kasse med gamle kameraer!

Det er søndag formiddag-ish. Jeg nettsurfer, og hva ser jeg? "Eske med gamle kameraer til salgs". Jeg klikker nærmere, pulsen stiger... Jeg gir fra med et lite gledeshyl. Er det mulig?! Litt forhandling senere og avtalen er i boks. Forundringspakken hentes ut på kveldinga og jeg er skikkelig spent. Hva finnes i pappkassen? 

Han som solgte meg kassa hadde ikke særlig peiling på kameraer, han ville bare bli kvitt dem samlet. Det er første gang jeg begir meg ut på noe sånt. Ved første øyekast var det 1-2 kamera som var nær uinteressante, men noen skikkelig godbiter veier opp i massevis! Selvfølgelig, alle kameraene er utestet og har nok ligget ubrukt en god stund. Så, ja, det er en stor sjans for at de ikke fungerer. Men den sjansen var jeg villig til å ta. Jeg får bare sette igang med testingen. Jeg tenkte jeg kunne gi et lite innblikk i forundringsposen og vise et knippe av godbitene. Å vise alt på en gang vil ta altfor lang tid og ikke minst slite ut skrollefingeren din ;)

Zeiss Ikon Ikonta 523/2 

Zeiss Ikon-kamera Modell Ikonta 523/2, et veldig vakkert belgkamera! Produsert av Zeiss og først lansert i 1951. Tar medium format film, altså 120-film. Men, et stort men: Det er så mye sopp på linsa at det ikke kan brukes i den tilstanden det er i nå. Kan muligens renses, men jeg aner ikke hvordan... Ah, litt skuffa der. 

Kodak Brownie six-20, F-modell. 

For en skjønnhet! En abosulutt fryd for min kamerasjel! Brownie six-20 modell F, eller Sporty/De Luxe modell. Først lansert i 1955 og selvfølgelig produsert av Kodak. En liten utfordring: det tar 620-film som ikke lenger er i produksjon. Derimot finnes det tutorials på nett om hvordan 120-film kan modifiseres til bruk i 620-kameraer! Yay, det finnes håp, altså. Dette kan funke! 

Eumig 33 XL Super8-kamera!

Oj, hva har vi her? Et Super8-kamera jo! Eumig 33 xl, står det på det og det tar opp lyd også. Kom visstnok på markedet i 1979, og etter hva jeg har skjønt kun noen år før Super8-filmens "død" i 1980/81. Litt kjapp googling kan fortelle at Super8 fremdeles er i salg, så dens død er betydelig overdrevet, for å parafrasere Mark Twain. Det hadde vært veldig gøy å prøve! Så klart, en prosjektor/avspiller trenger jeg jo.... 

Polaroid Land 230 Automatic!

Ved synet av dette mistet jeg nesten pusten! Jeg mener, se på det! Et Polaroid rangefinder-kamera! En smule mer avansert enn mitt Polaroid Impulse og OneStep, kan du si. Både lukkertid og blender kan stilles inn manuelt! Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Kameraet ble produsert i 1967-69 og tar noe så avansert som pack-film, altså film som må trekkes ut av kameraet og "rives" fra hverandre. Nå tenker du, men det finnes vel ikke lenger? Joda, det gjør det! Det finnes både original Polaroid 100-film der mye er gått ut på dato eller ny og fersk Fujifilm 100-film. Pris? Rundt 12 dollar på ebay for 10 bilder. Ja, Polaroid og Instant film generelt er ikke billig... Men du sparer jo litt på fremkalling. Også er det ubetalelig moro :D Jeg er selvfølgelig nervøs for den faktiske tilstanden til dette kameraet. Det kom uten batteri (som må bestilles spesielt), så jeg får ikke testet om det tilsynelatende funker. Belgen derimot ser ganske så hel ut, så her må batteri og film bestilles, rett og slett! Wish me luck! 

Imens har Brownie-kameraet mitt inspirert nytt design på bloggen, som du kan se helt øvers i min nye header. Ikke værst bare det! Så, mens jeg klør etter å få testet mine nye elsklinger poserer jeg litt for meg selv for moro skyld. For kameraer gjør fine dekorasjoner enten de fungerer (krysser fingrene) eller ei. 

Meg og mitt nye Polaroid 230 Land-kamera. Ja, det er ganske så svært!

Kodak Brownie & meg. 

Følg med for mer kamerasnacks, analoge og digitale eventyr!

Biarritz

En tur til Baskerland er ikke komplett uten et besøk til den franske delen. I Baskerland ligger kystperlerne på en snor, og vår favoritt var uten tvil Biarritz! Fantastisk bystrand på lik linje som La Concha i San Sebastian, koselige torg med små uterestauranter, og hva vi falt for: Den herlige stemningen, så laid back! Jeg liker Spania veldig godt, misforstå meg rett, men det er noe ekstra med det franske, selv i Baskerland. Litt mer hjertevarmt, på en måte.

Biarritz er en kort time i bil fra San Sebastian, avhengig av hvilken vei du tar. Vi valgte en mindre langs kysten i håp om å få sett litt mer av nettopp kysten. Ikke akkurat great success sånn utsiktsmessig, men det var mindre stress og trafikk (og muligens mindre i bompenger?). Absolutt ingen stress på grenseovergangen, og vi merket nesten ikke at vi kjørte inn i Frankrike før skiltene plutselig var på fransk. Vi hadde valgt oss ut Hotel Edouard VII fordi det så skikkelig sjarmerende ut og veldig fransk. Det skuffet ikke på noen måte, og er nok litt av grunnen til at vi falt fullstendig for Biarritz. 

Resepsjonen, Hotel Edouard VII

Hellu!

Frokostrommet

For meg er stormønstrete tapet + lysekroner = fransk! Og jeg liker det. Jeg glemte å ta bilde av rommet, men det var veldig fint, jeg lover. Svær fransk seng, store gamle skap, skodder foran vinduene og badekar med plass til to. Alltid en bonus. Det aller best:e Croissanter og ferskbrygget kaffe til frokost. Det blir vel ikke mer fransk enn det? Forresten, Champagne! Det slår det meste. 

Biarritz viste seg fra sin beste side det lille døgnet vi var der. 25 grader og strålende sol, akkurat slik vi hadde drømt om. Desverre litt for kaldt til å bade (for oss i hvertfall), så vi vandret gatelangs og utforsket byen i stedet. Og det eneste jeg angret på var å legge igjen Canon'et på hotellet... Jeg burde hatt en egen kamera-sherpa!

Koselige uterestauranter

-Under broen-

Biarritz Panorama

Vakkert! 

When in France....

Til informasjon så er det franske kjøkkenet  litt mer vegetarvennlig enn det spanske, men til slutt endte vi opp på en meksikansk restaurant.... Etter å ha nytt noe av det beste Frankrike kan by på i rosa versjon på rommet etter en sen lunsj, var meksikansk og margaritas det som fristet mest. Det til tross for at jeg foreslo at Pål kunne prøve snegler og froskelår, gylden mulighet sant? Han avslo... Etter en veldig god og spicy middag vandret vi langs stranda, kjøpte is og satte oss ned på en uterestaurant for å ta en drink i solnedgangen. VELDIG klisjé, men de fineste øyeblikkene er ofte det. 

Solnedgang på stranden i Biarritz

Mjau!

Jeg skulle gjerne reist til Biarritz i morgen om jeg kunne! Vi skulle så hatt mer tid her. Det ble kun en liten smakebit. Jeg legger defor til Biarritz på min reise-tilbake-liste. Det er fullt mulig å reise til Biarritz på dagstur fra San Sebastian, som mange gjør, men Biarritz er definitivt mitt førstevalg. Selv om San Sebastian er ganske så fantastisk også. Hvorfor velge egentlig? Én ting er i alle fall sikkert: Begge byer bør besøkes om du noen gang reiser til Baskerland! 

Veien til/fra Biarritz

Etter Biarritz satte vi kursen mot Spania igjen for neste erketypiske Baskerland-destinasjon: Bilbao. Men først gjorde vi en liten detour ned til kysten til et helt spesielt sted, en gammel eremitt-bolig på en klippe i sjøen. Eget innlegg følger :)

PS: Jeg lengter veldig etter å vise analoge ferieminner, men alle filmene er ikke tatt ut ennå... Bildene over er som du sikkert kan se tatt med iphonen og Hipstamatic. 

San Sebastian

To timer over fjellene fra Pamplona ligger San Sebastian. Eller Donostia på baskisk. En perle ved sjøen og det var kjærlighet ved første blikk. En ganske så ubetinget kjærlighet siden det var 12 grader og regn (masse regn!) da vi kom frem. Overalt hvor vi gikk beklaget folk seg, "det pleier ikke å være slik i juni!", og selv om det ikke var badebyen vi hadde drømt om som møtte oss så vi frem til 4 dager ved kysten. Avslapping, pintxos og rosado! (mens vi krysset fingrene for sol!)

Bystranden i San Sebastian, La Concha

Havnen

Tenk å ha feriebolig i det gamle fyrtårnet! Drømme seg vekk...

Smale brosteinsgater i Gamlebyen

Trinitate Plaza

Bildenen over er tatt med EOS'et mitt. Canonkameraet mitt fikk svingt seg skikkelig i San Sebastian. På tide, for det har kanskje havnet litt i bakgrunnen i det siste. Men ofte er det så tungt å drasse med på.... Vi bodde kanskje 15 min å gå utenfor gamlebyen (hvor det meste skjer) på et Barcelo-hotell, som var helt greit. Ikke ofte jeg klager, men de ansatte kunne fint fått et smilekurs. Og som veggis er kjøttelskende Spania en utfordring. Selv om jeg stotret frem litt spanske gloser, "sin carne por favor" og ga mitt beste smil ble jeg møtt med en del fnys og "impossible". I ett tilfelle valgte kokken å pynte veggispizzaen min med skinke fordi "det ser penere ut". Oh my... Det ble MYE tortilla og egg på meg, for å si det sånn. Og mat er en veldig viktig del av ferieopplevelsen. Anywho, vi koste oss uansett! Og Gamlebyen i San Sebastian er pintxos-heaven! Mange, mange koselige små barer. Kanskje hakket koseligere enn Pamplona tilogmed. 

Så, San Sebastian via iphonen!:

Pål på havna

Panorama-Pål!

Erketypisk Basker? Han satt og sang mens han drakk kaffen sin på en utecafé

Glade for å ha ferie!

San Sebastian by night

Endelig kom sola!

Vi tok San Sebastians "Fløybane" til toppen av Monte Igeldo med utsikt over hele San Sebastian. Helt fantastisk! Så fantastisk at jeg måtte filme litt:

Min første Youtube-video forresten. Ikke værst! Kanskje jeg skal begynne litt med videosnutter?

Vi gikk helt opp i tårnet helt på toppen. Som du kan se kicket høydeskrekken inn, men jeg prøver å smile tappert.

Pål i tårnet

"Vi kommer til å se en buss, jeg bare VET det!" Sitat Pål. Og han hadde jo rett. Og en ganske så strøken en også. Happy Camper!

San Sebastian var et helt herlig sted! Vi fikk to dager med sol til slutt, og prøvde oss tilogmed på stranda. Men det blåste iskaldt... Og siden tidevannet kom ble vi nødt til å vasse litt, og det var alt annet enn behagelig. San Sebastian i august, det tror jeg er en mye bedre idé... Vi reiser gjerne tilbake. Men når alt kommer til alt, Biarritz var vår favoritt! Jeg skal få fart på skrivingen av reisebrev, så følg med (jeg er litt i sommermodus så ting går ekstra tregt om dagen....). Og analoge minner fra San Sebastian kommer også etterhvert :)