Mer fra Dublin: Gatebilder, Band of Horses, stand-up og gåten irsk matkultur

Ideen med å planlegge innlegg er god. Men da gjelder det å sette det tidspunket du hadde tenkt også, og ikke velge en måned frem i tid. Så, da prøver jeg igjen.

Det ble litt overload med bilder i forrige post, så jeg valgte å dele den i to. For jeg tok veldig mange bilder i Dublin som jeg gjerne vil dele. For ikke å snakke om å fortelle hvor fantastisk konserten med Band of Horses var og hvor mye vi lo av Mr McIntyre.

En av tingene jeg liker best ved å reise til nye steder er å bare vandre gatelangs uten å helt vite hvor du havner. På den måten får du (forhåpentligvis) opplevd steder du kanskje ikke ville ha sett ellers, som koselige kafeer, små butikker, parker, spennende bygninger og kanskje til og med komme i prat med noen du ellers ikke ville ha snakket med. Og det beste av alt, du kan oppdage gjennom kameraet! Nå har det seg slik at i Dublin sentrum er det ikke langt mellom turiststedene, men noen bakgater og "gjemte" skatter oppdaget vi. Så får det heller være at det er litt deprimerende å se at det finnes tomme lokaler hver hundrede meter med skilt hvor det står enten til salgs eller leie, som en pekepinn på de siste årenes finanskrise. På den andre siden, kjøpesentrene var fulle av folk og handlegata Grafton Street var nesten ufremkommelig.... 

Smal bakgate

Fargerike fronter på husene

Kanalen (elven?) som går gjennom Dublin. 

Grunnen til at vi reiste til Dublin var først og fremst å se showet til Michael McIntyre, men siden vi var så heldig å få fatt i billetter til Band of Horses også, ble både lørdagen og søndagen i Dublin en opplevelse. Band of Horses har tydeligvis lagt ut på en turne denne høsten hvor de i hovedsak spiller på mindre scener. Konserten i The Olympia Theatre ble dermed ganske spesiell, og er en av de beste konsertene jeg har vært på.

Tenk deg et gammelt teater med dekorasjoner i burgunder og gull, med balkonger og losjer som huser kanskje 500-600 personer. Nesten fullsatt, men som ved et lykketreff var setet på raden foran oss tomt og vi hadde en fantastisk utsikt til scenen. Nå vil jeg ikke si at det nye albumet deres er noen favoritt, men de dro på med mange av de gode gamle også. Vokalisten var i storform og like halvgal som i spektrum sist gang. Og det som kanskje var det beste, da settet var over dukket vokalisten og den ene gitaristen opp i en av losjene for å akkustisk fremføre No one's gonna love you. Snakk om gåsehud!

Sceneinngangen på Olympia

Sjarmerende Olympia Theatre

Band of Horses - sold out!

Snikfoto av Band of Horses (ikke av beste kvalitet.....)

Søndagskvelden var det på'n igjen med stand-up, denne gangen i enorme O2 Arena, også nesten fullsatt. Nesten 7500 mennesker møtte opp for å få med seg gale Michael McIntyre. Og i kjent stil svinset han frem og tilbake på scenen og fortalte den ene hysteriske skildringen etter den andre. Hvor han får alt i fra aner ikke jeg. Jeg hadde såååå lyst til å filme, men sinte vakter stoppet meg i det. Vi får vente på DVD'en.

Heldigvis gikk ikke SAS konk, så vi kom oss hjem i fra Dublin også. Ikke værst bare det! Inntrykket av Dublin? En veldig koselig by, lett fremkommelig, trivelige mennesker, og (nesten ) like mange gode shoppingmuligheter som i London. På mange måter minnet Dublin oss om London, og vi fikk ikke helt satt fingeren på hva det unike med Dublin er... Annet enn at all mat er full av fett, sukker eller/og melis! Jeg har aldri opplevd liknende, det var nær umulig å få spist noe nær normalt sunt! Og det sier jeg etter 8 måneder i sukkerfylte Thailand... Apropos, det sunneste vi spiste var nok nettopp thaimat. For eksempel, jeg bestilte french toast til frokost første dagen og fikk servert fritert loff! Neste dag tenkte jeg meg om og bestilte fruktsalat med yoghurt. Det som havnet foran meg da var fruktkompott med pisket krem og melis. Til frokost! Jeg skjønner ikke irsk matkultur... Men bortsett i fra det vi hadde en veldig fin tur.