God Jul & Godt Nyttår!

I skrivende stund pakker vi koffertene våre for varmere strøk. Vi rømmer faktisk landet for jula, og jeg elsker det! Det ble ikke helt eventyret vi hadde tenkt, men en god uke i sola skal bli godt nå. Det er nok av tid for små og store eventyr i 2013...

Derfor gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår! Nyt fritiden sammen med nære og kjære, og ta vare på hverandre. Det er tross alt det julen handler om. Vi møtes igjen i 2013!

Pamplona i 9 bilder

Hva kan jeg si? Mine drømmer om fotosafari og julegaveshopping i Pamplona gikk ikke som planlagt. Allerede første dagen fikk jeg matforgiftning! Fysj, jeg unner ikke min værste fiende den opplevelsen. Jeg har derfor ikke så mye å vise frem, ettersom jeg stort sett glante i taket på hotellrommet når jeg kom over det værste. Det er først i dag en uke senere at jeg begynner å føle meg som meg selv igjen...

Dette lille glimtet av Pamplona du nå får se er det jeg rakk å oppleve den første dagen, mens jeg vandret rundt i gamlebyen. Mulig jeg har noen analoge bilder å vise frem også etterhvert, men jeg tror ikke jeg rakk å ta så mange. Bildene unner er derfor tatt med iphone'n min. Heldigvis, det ryktes om ny reise til Pamplona i mai. Jeg gleder meg allerede, for det lille jeg fikk oppleve likte jeg veldig godt. Og hvem vil ikke til Pamplona i mai når solen skinner og sommeren er nær?

Restauranten på hotellet jeg bodde på. Hotellet er et ombygget kloster og dette er det gamle kapellet, alt malt i hvitt.

Markedshall: Cheese anyone?

Markedshall i Pamplona

Gamlebyen

To elegante herremenn spaserer utenfor Hemingways stamsted Cafe Iruna

Inne i ærverdige Cafe Iruna. Det var visst her Hemingway fant inspirasjon til sin berettelse om Pamplona i "Og solen går sin gang", mens han festet og drakk Gin & Tonics. Boken skal jeg forøvrig lese før neste besøk har jeg tenkt. 

Den berømte tyrerfekterstadion - Heldigvis var det julemarked der nå

Julepyntet rådhus?

Felice Fiestas!

Så, dette var stort sett det jeg fikk dokumentert av Pamplona... Ja, jeg er skuffet, men hva kan man gjøre? Bedre lykke neste gang, Oda!

Off to Pamplona

Igjen pakker jeg kofferten. Denne gangen for prosjektmøte i Pamplona. 3 dager i Nord-Spania er ikke feil nå, og 1,5 av dem er uten opplegg, noe som igjen betyr fotosafari! Så får det heller være at værmeldingen spår 6-13 grader og skiftende skydekke. Her hjemme er det -13! Jeg har tenkt lenge og vel på hvilke kamera jeg skal ta med. Siden jeg synes filmlageret mitt begynner å bli skrantent (bortsett i fra sort/hvitt og spesialfilmene redscale og tungsten, de to siste "sparer" jeg...) har jeg valgt å ta med LCA+ siden det er en del bilder igjen på rullen, Sprocket Rocket'en min som det er et par bilder igjen på som jeg må få tatt ut og matet ny negativfilm i Minoltakameraet mitt. Jeg funderte lenge på om jeg skulle pakke med det nye Smena'et mitt og samtidig få testet ut Voigtländer'et mitt (noe som er på høy tid nå), men jeg feiget ut. Mulig jeg kommer til å angre, men jeg veier sikre bilder opp mot testing i frykt for at jeg plutselig står igjen uten noen bilder i det hele tatt. En risk med utestede kamera. Og at LCA+ og Minolta leverer, det vet jeg! 

Moro med apps: Minolta, Sprocket Rocket og LCA+

Denne gangen bærer det rett fra èn jobbevent til en annen, så jeg får oppleve førjulssteming i Stockholm også. Det er lite vits å fly hjem for ett døgn synes jeg, så jeg koster på meg en ekstra natt i Pamplona. Jeg liker Stockholm og er veldig spent på Pamplona. Det eneste jeg vet om sistnevnte er det berømte okseløpet, som heldigvis er i juni. Glad jeg går glipp av det! Men fotomotiv finner jeg alltid! Jeg skal spørre min kjære om han vil levere filmene fra i høst til fremkalling mens jeg er borte, for jeg har helt glemt det. Er det bare jeg som synes det nettopp var september? Tenker det skal bli godt med juleferie.

Lomography.asia Welcomes You Rumble!

Yay! Ett av mine bilder fra Angkor Wat ble valgt ut blant de topp 100 bildene i konkurransen Lomography.asia Welcomes You Rumble! Det betyr at jeg har fått 10 piggy points verdt 10 euro å bruke på noe kamerasnacks. Happy camper!

Mitt sammen med 11 andre av de 100 vinnerne (skjermdump).

Angkor Wat signert meg og Diana Mini, tatt med Lomography 200 Color Slide film

Misforstå meg rett, det var ett vinnerbilde og 5 på andreplass, deretter 100 utvalgte. Vinneren ble kåret på basis av likes på facebook, så jeg er fornøyd og litt stolt:) Hvis du vil se flere av mine analoge eventyr kan du godt sjekke ut profilen min på lomography.com her.

Sirkelmani

Det kribler ekstra i knipsefingeren når Hipstamatic kommer med oppdateringer. At jeg ikke har fått sett så mye dagslys i det siste, slik det er når en av merkelige grunner har valgt å bo så langt nord,gjør at det blir få (les: ingen) fotosafarier. Men i dag fikk jeg testet Hipstamatics siste oppfinnelse Gangster Squad FreePak i naturlig lys. Min første dom etter å ha testet pakken i forrige uke var at bildene ble litt utvasket, særlig portrettfoto, men at det funker veldig bra ellers. Og det beste av alt: Sirkelfilm!

Jeg har likt den effekten lenge, som du kan observere på bloggdesignet mitt, og er derfor glad Hipstamatic-menneskene har kastet seg på trenden. Instant circles uten å være innom en rekke apper som hver foringer kvaliteten noe, jeg liker det! Og selv om jeg sikkert har 20 fotoapper på iphonen min (ja, faktisk!) er Hipstamatic den jeg bruker mest og egentlig den eneste jeg trenger. Jeg har mange bare for moro, og som jeg bare bruker en gang i blant. Så, her kommer noen eksempler på nye GS-O-filmen:

Vinterhimmel - GS-O + Jimmy

Lys blå vinter - GS-O + Buckhorst

Omkranset - også GS-O + Jimmy.

Ja, jeg er litt besatt av trær for tiden.. Men hvem kan klandre meg? Og jeg kommer nok ikke til å gå lei av sirkler heller på en stund. Det eneste som kan konkurrere med Hipstamatic sin versjon må være app'en Afterglow. I tillegg til å ha mange filtre du kan legge til (som ikke er glorete ut) kan du beskjære bilder i en rekke størrelser og som du sikkert har gjettet også former. I Afterglow lagres bildene også i god kvalitet etter at du har redigert dem. Og du har mange krative muligheter. Som for eksempel kan du redigere et Hipstaprint som dette:

Pål og sin kjære 65'boble på siste tur for sesongen tidligere i høst 

Til å få et monokromt yttrykk som dette ved noen par triks i Afterglow:

Ikke værst, sant? Og endelig noen svar/hvittfiltre med litt dybde i! Jeg kan anbefale Afterglow, og ikke bare fordi jeg har sirkelmani...

Mer fra Dublin: Gatebilder, Band of Horses, stand-up og gåten irsk matkultur

Ideen med å planlegge innlegg er god. Men da gjelder det å sette det tidspunket du hadde tenkt også, og ikke velge en måned frem i tid. Så, da prøver jeg igjen.

Det ble litt overload med bilder i forrige post, så jeg valgte å dele den i to. For jeg tok veldig mange bilder i Dublin som jeg gjerne vil dele. For ikke å snakke om å fortelle hvor fantastisk konserten med Band of Horses var og hvor mye vi lo av Mr McIntyre.

En av tingene jeg liker best ved å reise til nye steder er å bare vandre gatelangs uten å helt vite hvor du havner. På den måten får du (forhåpentligvis) opplevd steder du kanskje ikke ville ha sett ellers, som koselige kafeer, små butikker, parker, spennende bygninger og kanskje til og med komme i prat med noen du ellers ikke ville ha snakket med. Og det beste av alt, du kan oppdage gjennom kameraet! Nå har det seg slik at i Dublin sentrum er det ikke langt mellom turiststedene, men noen bakgater og "gjemte" skatter oppdaget vi. Så får det heller være at det er litt deprimerende å se at det finnes tomme lokaler hver hundrede meter med skilt hvor det står enten til salgs eller leie, som en pekepinn på de siste årenes finanskrise. På den andre siden, kjøpesentrene var fulle av folk og handlegata Grafton Street var nesten ufremkommelig.... 

Smal bakgate

Fargerike fronter på husene

Kanalen (elven?) som går gjennom Dublin. 

Grunnen til at vi reiste til Dublin var først og fremst å se showet til Michael McIntyre, men siden vi var så heldig å få fatt i billetter til Band of Horses også, ble både lørdagen og søndagen i Dublin en opplevelse. Band of Horses har tydeligvis lagt ut på en turne denne høsten hvor de i hovedsak spiller på mindre scener. Konserten i The Olympia Theatre ble dermed ganske spesiell, og er en av de beste konsertene jeg har vært på.

Tenk deg et gammelt teater med dekorasjoner i burgunder og gull, med balkonger og losjer som huser kanskje 500-600 personer. Nesten fullsatt, men som ved et lykketreff var setet på raden foran oss tomt og vi hadde en fantastisk utsikt til scenen. Nå vil jeg ikke si at det nye albumet deres er noen favoritt, men de dro på med mange av de gode gamle også. Vokalisten var i storform og like halvgal som i spektrum sist gang. Og det som kanskje var det beste, da settet var over dukket vokalisten og den ene gitaristen opp i en av losjene for å akkustisk fremføre No one's gonna love you. Snakk om gåsehud!

Sceneinngangen på Olympia

Sjarmerende Olympia Theatre

Band of Horses - sold out!

Snikfoto av Band of Horses (ikke av beste kvalitet.....)

Søndagskvelden var det på'n igjen med stand-up, denne gangen i enorme O2 Arena, også nesten fullsatt. Nesten 7500 mennesker møtte opp for å få med seg gale Michael McIntyre. Og i kjent stil svinset han frem og tilbake på scenen og fortalte den ene hysteriske skildringen etter den andre. Hvor han får alt i fra aner ikke jeg. Jeg hadde såååå lyst til å filme, men sinte vakter stoppet meg i det. Vi får vente på DVD'en.

Heldigvis gikk ikke SAS konk, så vi kom oss hjem i fra Dublin også. Ikke værst bare det! Inntrykket av Dublin? En veldig koselig by, lett fremkommelig, trivelige mennesker, og (nesten ) like mange gode shoppingmuligheter som i London. På mange måter minnet Dublin oss om London, og vi fikk ikke helt satt fingeren på hva det unike med Dublin er... Annet enn at all mat er full av fett, sukker eller/og melis! Jeg har aldri opplevd liknende, det var nær umulig å få spist noe nær normalt sunt! Og det sier jeg etter 8 måneder i sukkerfylte Thailand... Apropos, det sunneste vi spiste var nok nettopp thaimat. For eksempel, jeg bestilte french toast til frokost første dagen og fikk servert fritert loff! Neste dag tenkte jeg meg om og bestilte fruktsalat med yoghurt. Det som havnet foran meg da var fruktkompott med pisket krem og melis. Til frokost! Jeg skjønner ikke irsk matkultur... Men bortsett i fra det vi hadde en veldig fin tur.

Dublin

Dublin. Brosteinsgater med fargerike butikkfronter, puber og koselige små cafeer. Rader med mursteinshus med dører i alle tenkelige farger. Høstfarger å skimte fremdeles i vakre St.Stephen's Green, sammen med juledekorasjoner i gater og butikkvinduer. Regn og sol omhverandre, Pål og jeg arm i arm, med veska full av kameraer utforsker vi Dublin. 

Inngangen til parken St.Stephen's Green

Kart over St.Stephen's Green

Jeg elsker høstlyset

My man caught Instagramming...

En dam fyllt med løv

Pagode (eller lysthus?) og klarblå høsthimmel

Tøysekopper

Juledekorasjoner i shoppinggaten Grafton Street

Trinity College - Hipstaprint loftus+blanko

Trinity College fra slutten av 1500-tallet, altså Irlands eldste college. Hipstaprint loftus+blanko

Temple Bar-området

Jeg ønsker meg også slik fargerik dør en vakker dag...

Det må nok bli en del 2 av Dublin-innlegget, for jeg har ennå ikke skrevet om Band of Horses-konserten (som var fantastisk!), stand-up-showet for ikke å snakke om at jeg har enda fler bilder... Alle bildene over er tatt med min nye, kjære iphone 5. Jeg er ganske fornøyd med kvaliteten, til å være et mobilkamera er det svært godt. Og ikke minst en etterlengtet oppgradering av min gamle 3GS. Once you go iphone, you never go back! Eller noe sånt... Del 2 kommer de nærmeste dagene!

Reisesommerfugler i magen

Å, som jeg gleder meg! I morgen reiser Pål og jeg på kjærestetur til Dublin. En lang-weekend bare oss to, det blir herlig. Og enda bedre, vi skal på stand up med Michael McIntyre OG konsert med Band of Horses!  McIntyre er en gal, gal mann som vi ler så vi griner av begge to, så å se han live blir nok fantastisk moro. Pål fikk billettene til jul av meg i fjor, så vi har gledet oss lenge begge to. Band of Horses-billettene snublet jeg over, og jeg kunne ikke vært mer glad for at det var 2 ledige billetter igjen. Jeg tuller ikke! Meant to be, med andre ord. Selv om det siste albumet ikke er i nærheten av de første to, så håper jeg de spiller mye av det gamle også.

Yay!

Innimellom latterkramper og Band of Horses skal vi bare vandre gatelangs, ta (altfor) mange bilder, snike inn et museum kanskje, og selvfølgelig ta en tur på irsk pub. Noen som har vært i Dublin og har noen tips på noe vi bør få med oss?

Hvorfor vi elsker Michael McIntyre:

Hysterisk morsom! (Selv om humor er veldig subjektivt....)

Hvorfor vi elsker Band of Horses:



Jeg kunne gitt 20 eksempler til, minst! Det blir nok en del Dublin-innlegg fremover. Imens kan du jo følge med på Instagram? Nå skal jeg pakke ferdig og være tøff med meg selv når det gjelder hvilke kameraer jeg skal ta med... Jeg vil jo helst ha med ti, men det er ikke så praktisk... Så, dagens høydepunkt: Spill og Quizkveld på Larsen med jentene. Kos!



3 år

3 år med små og store eventyr, sommerfugler i magen og rosa skyer, ubetinget kjærlighet, glede og latter. Lillelørdager, utallige flasker cava, pannekakefrokoster og filmkvelder på sofaen. Utflukter i bobla, fotosafarier, og en og annen cafètur. Fra å bo på hver vår kant av landet, til minihybel et steinkast fra hverandre, fra feltarbeid med verdensdeler mellom til å endelig bo sammen. Oss to, slik det er ment å være.

3 år siden det ble facebook offisielt, på ekte fjortisvis, men jeg visste det lenge før. At det var deg og meg, slik det er ment å være.

Lykkelig, trygg, elsket. Du gir meg fortsatt sommerfugler i magen!

-Oss to-

Et glimt av Basel

Endelig helg! Jeg trenger litt tid på å komme meg nå, før det bærer av gårde på nytt. Men om jeg klager? Langt i fra! Jeg er storfornøyd! Presentasjonen gikk kjempefint og jeg kan puste lettet ut. Og Basel likte jeg veldig godt. Den står nå på Pål og min sin bucketlist. Og den er stadig voksende. Det eneste jeg kunne ønsket meg er litt mer tid til å vandre rundt med kameraene mine (i flertall, ja!). Oppdage, knipse, smile. Jeg var heldig å ha noen timer til overs den dagen jeg skulle fly hjem fra Sveits, og brukte de på å utforske en brøkdel av Basel, teste ut pumpkin spice latte på Starbuck's og sko-shopping. Perfekt med andre ord! Så, her kommer et lite glimt av Basel signert Hipstamatic. Filmen må jeg levere til fremkalling (om jeg tør... Er redd de ødelegger alt igjen).

En kirke (jeg ikke vet navnet på). Den lå nær teateret i alle fall.

Mange vakre fasader på husene. Det ble en serie i denne Hipstamatic-comboen Susie+Blanko. Passet så godt til det skarpe høstlyset.

Høsthimmel

Tester panorama-funksjonen på jobb-telefonen (iPhone 4g). Perfekt utkikkspunkt over Basel og Rhinen.

Det var høstfestival i Basel med forskjellige karusseller utplassert rundt i byen.

Pariserhjul- en fascinasjon jeg har. Men jeg nyter de fra bakken...

Et tatt på kveldstid med iPhonen min (3gs.. Ikke fornøyd lenger), så litt kornete.

Det var et svært trikkenettverk over hele Basel. Imponert!

Nyter en pumpkin spice latte på Starbuck's. Ikke like imponert. Hvor var spice'n?

Nå skal Pål og jeg snart møte mamma, Pia og Johan for middag på Hot & Spicy. DA får jeg i alle fall litt spice. Ah, jeg elsker den grønne karrien de har der! Min ubestridte favoritt. Vel, de har bare 3 vegetarretter på menyen, men det er Hamars beste vegetarrett (selv om den lista er ikke lang). Tro meg! På søndag reiser jeg til Arnhem på ny konferanse, så det blir vel noen instagram-bilder å finne. Jeg vet ikke mye om Arnhem, men jeg finner alltids noe å utforske. Ha en god helg!

Voksenpoeng

Jeg føler jeg scorer litt voksenpoeng her jeg sitter. Helt alene, en lørdagskveld på Park Inn på Gardermoen. Tiiidlig flight i morra til Zurich og videre med tog til Basel. Hva jeg skal der? Jo, jeg skal holde en presentasjon. Prosjektet jeg har jobbet med siden i sommer går mot slutten og det er internasjonalt prosjektmøte nettopp i Basel. Hjelp! Jeg begynner å bli voksen...

For to år siden satt jeg i Chiang Mai og planla intensivt feltarbeid. Feltarbeid nummer to som skulle redde masteroppgaven min. Det krevde mye mot å reise tilbake, å prøve igjen, å fullføre hva jeg hadde startet. Og jeg kan ærlig talt si nå at jeg var ikke sikker på at jeg skulle klare det... Det krevde alt jeg hadde, jeg satset alt og det gikk bra. Og nå ser jeg tilbake på tiden med feltarbeid, og jeg savner det. Blir rastløs, får lyst til å reise tilbake, bare pakke sekken og dra. En stor del av hjertet mitt tilhører Thailand, Chiang Mai, og alle de fantastiske menneskene jeg skylder hele masteroppgaven til. Nostalgi. Merkelig hvordan de vonde tingene nå nesten er glemt.

Oldie but a goodie: Chiang Mai Temple by Night.

For ett år siden hadde jeg masterinnspurt. Jeg skrev og skrev, og skrev litt til. Det føltes som om jeg aldri kom til å bli ferdig. Så mye jeg ville si og plassen begynte å ta slutt. Var jeg på rett spor? Dagen jeg skulle forsvare avhandlingen var jeg så nervøs som jeg aldri har vært før. Rett og slett uvell, og jeg husker bare glimt av den. Intens eksamen, min siste noen sinne, og alt stod på spill. Men jeg visste at når den var ferdig, var jeg også ferdig. Levert, og jeg kunne begynne å leve igjen. Og jeg svevde ut derfra med verdens største smil. Hei, verden her er jeg: Jeg er ferdig sosialantropolog!

Jeg regnet ikke med at jobbtilbudene kom til å stå i kø, men at det skulle bli så vanskelig ble et slag i trynet. Enten var jeg overkvalifisert eller så hadde jeg ikke nok erfaring. Et Catch 22, du må ha erfaring for å få jobb, men uten en jobb får du heller ikke erfaring. Og jeg søkte overalt, nær 100 søknader ble sendt mellom oktober 2011 og september i år. 5 intervjuer har jeg vært på. En liten stund trodde jeg at ting skulle endre seg, men det endte med fullstendig kaos og utpsyking, så jeg holdt bare en måned der. Og vi lar det ligge med det.

Så, endelig fikk jeg en sjanse. Et engasjement der kvalitativ metode og intervjuerfaring var etterspurt. Lykketreff! Jeg fikk jobben, og for første gang på lenge følte jeg meg tilnytte og gledet meg til å gå på jobb. Min kunnskap var etterspurt og ikke minst ble den satt pris på. At jeg jobbet mens alle andre hadde ferie gjorde ingen ting. Settingen var litt anerledes enn jeg var vant til. Ingen sjamaner, urtemedisin, jungel og fjell. Men å farte rundt i Hamar og intervjue kreative talenter om livskvalitet, det var interessant det også. Etnografi på hjemmebane, auto-antropologi.  Nå er rapporten klar og jeg skal presentere resultatene fra undersøkelsen i Hamrarregionen. Og det er offisiellt: Jeg har fått vikariat som rådgiver frem til 1.juli! Det tar visst litt tid etter fullført utdanning å komme seg i relevant jobb. Det er flere med lignende historier som min. Jeg har jobbet hardt og har vært heldig, jeg har møtt mennesker som tør å satse og som ser verdien av utdanningen av min. Det er desverre for få av dem...

Det ordner seg alltid for snille piker, sier mamma'en min. Så da har jeg tydeligvis vært snill. Karmaen har snudd, kanskje? Det er en spennende tid fremover. Sveits denne uka, Nederland neste uke for et annet prosjektmøte, og langweekend i Dublin etter der. Da er det ikke jobb, men Pål sin julegave: Stand-up med Michael McIntyre! Altså, julegaven han fikk i fjor. Måtte vente litt på den, stakkar, men jeg er sikker på at det blir verdt det. Ting ordnet seg til slutt, men veien hit var lang, og vanskelig til tider. Men nå er jeg frøken positiv og kan med hånden på hjertet si at jeg er fornøyd. Og det føles godt!

Nå gir jeg meg med refleksjonene for i dag. Jeg har ikke storbyutsikten jeg kunne ønsket meg fra vinduet mitt, men mer utsikt mot parkeringshuset på Gardermoen. I drømmehuset mitt vil jeg også ha et slikt vindusete. Jeg prøvde meg på et par langeksponeringer med Canon'et mitt, men det er ikke like spennende når det bare er en tynn liten rød lyslinje å spore. Kanskje jeg får bedre muligheter i Basel? Canon, Diana Mini og LCA+ er med, i tillegg til Hipstamatic.Ny by -nye fotomuligheter! Jeg tror ikke jeg får blogget noe, men Instagrammer som vanlig. Starbuck's kaffe i morra tidlig må jeg nok unne meg. Og hotellfrokost! Frokostmenneske som jeg er står og faller nesten hele hotellopplevelsen på frokosten. Det og senga. Her har den verdens største gap i midten, så jeg håper jeg ikke faller igjennom i natt...



Rommet mitt på Park Inn, Gardermoen.



Ha en kjempefin helg alle sammen! Nyt den ekstra timen med søvn. Jeg håper iphonen stiller seg av seg selv...