Avhandlingsmonsteret - The never ending story

Og der var sommeren (tilsynelatende over)! Hvordan jeg merker det? Tøflene er på, skjerf rundt skuldrene, og seriedrikking av diverse varme drikker, og mest av alt, ingen lyst til å stå opp når romtemperaturen måler det samme som ute, 8 grader! Slik lyder dagsrapporten i alle fall. Som den evige drømmeren jeg er (må ikke misforstås som "den evige optimist". Det skipet seilte for lenge siden) håper jeg selvfølgelig på noen dager til i sola, en siste grilling i parken, eller noe minst like fint. Det er ennå håp. Indian Summer er det visst noe som heter. 

Jeg får slå meg til ro med at jeg er en frossenpinn. La meg erte mens jeg pakker meg inn i pledd på sofaen så fort romtemperaturen kryper under 16 grader. Jeg begynner å lure på om det norske klimaet ikke helt er for meg, selv om det finnes få vakrere landskap enn de første høstfargene på trærne og den første snøen som pakker verden inn i uskyldighet. På en annen side, en tropisk kritthvit strand slår det meste!

Selv om det ennå finnes håp om late sommerdager, er ferien over for meg. Den knappe uken den varte. Litt snurt er jeg jo over det, men når en hverken har råd eller tid til å reise noe sted, får en kose seg hjemme. Og drømme og lengte til en lang ferie på nyåret. Men det er så mye som skal gjøres før den tid. Jeg får nesten panikk! Hvorfor skal det være slik at desto mer jeg er klar over at jeg har dårlig tid, desto mer går hjernen i lås? Jeg har virkelig skriveaversjoner.. En liten trøst er at jeg anser meg selv som halveis i masteravhandlingskriveprosessen. Jeg har levert inn to deler, og har én igjen, i tillegg till introduskjon og konklusjon. Som nevnt startet jeg lite gjennomtenkt med den vanskeligste delen først; Hmong sjamanisme. For en knapp måned siden leverte jeg utkastet til delen som omhandler sykdomsforståelse og synet på sjel med tilhørende ritualer. Og jeg ble kjempeglad over å få bekreftelse på at jeg er i riktig retning. Ah, lettelse!

Nest i rekken er delen som skal omhandle plantemedisin. I grunnen det jeg ser på som den "enkleste" delen å skrive, men likevel sitter ordene langt inne. Selv om jeg vet hva jeg skal skrive og i hvilken rekkefølge. Jeg henger meg opp i små detaljer, tviler på meg selv og egen data, og klarer ikke se det store bildet. Oppgaven bare vokser og vokser, og jeg får ikke sagt alt jeg vil si. Slik det ser ut nå er jeg kanskje nødt til å kutte ut en planlagt del. Et tema som jeg synes er så spennende og viktig. Det føles håpløst! Det må nesten bli en "bonusdel" hvis jeg klarer å kutte ned på resten. Jeg trodde at 100 sider var uoppnåelig, nå teller oppgaven omlag 60 sider. Et paradoks i seg selv, jeg sliter med å begynne å skrive, men når jeg først er i gang skriver jeg for mye. Og jeg blir nødt til å kutte ned på avsnitt jeg har brukt timer på. Vil jeg noengang bli ferdig? Vil oppgaven noen gang bli ferdig, når jeg må kutte hele tiden? Å, frustrasjon! Oppgaven er i ferd med å ta over livet mitt.

Følte denne var passende.. Henter herfra

Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å levere dette monsteret av en oppgave! Pakke ned alt av bøker og notater og la dem stå i kjelleren en stund, til jeg kan se på dem uten å grøsse.. Så godt det skal bli å få nok tid til kjæresten, venner og familie igjen! Ikke tenke og gruble hele tiden. For jeg skriver jo mentalt hele tiden, i dusjen, på vei til butikken, mens jeg lager mat, når jeg har lagt meg... Og alle rundt meg er drittlei av å høre om Hmong, og jeg klandrer dem ikke. Jeg er lei selv! 

Jeg får trekke pusten dypt noen ganger, lage meg litt kaffe, and get to work! Jeg har jo tross alt valgt dette selv. Og få det til det skal jeg! Noe annet er fullstendig uaktuelt! Litt positiv omtanke er mer enn velkommen. 

PS: Siden jeg aller helst vil illustrere blogpostene mine med noe for å gi det litt mer liv, og ikke finner noe eget som passer, googler jeg som folk flest. Da jeg googlet "frustrasjon" fikk jeg opp mye rart. Bildene er hentet fullstendig ukritisk og representerer ikke meg som person eller mine interesser. Jeg har ikke engang lest sidene de kommer fra. Anyways, raskt observert, de tingene som i størst grad skaper frustrasjon er som følger:

Vektfrustrasjon ironisk nok når hungersnøden truer millioner av liv på Afrikas Horn...

Ligner mistenkelig på min gamle Dell-maskin, så skjønner virkelig sinnet hans... Hentet hefra

og andre former for transport, bompenger etc. Som her: 

Alle tett etterfulgt av politiske konflikter, sport (?!) og sex. Så kom jeg over min favoritt: 

En av mine favorittfilmer (jeg burde virkelig lese bøkene...)

Jeg fikk "so long and thanks for all the fish!"- på hjernen og dagen ble med ett mye bedre!