Store endringer i vente

Den siste uka har vært fantastisk! Sist fredag var jeg hoppende glad for at Pål skulle komme til Bergen og feire bursdagen sin, og min, sammen. Jeg visste at han og Mona hadde et hemmelig prosjekt på gang, men overraskelsen som møtte meg da det ringte på hadde jeg aldri i livet forventet. Der stod de, verdens beste jenter, med bursdagshatter og fløyter. At jeg ble sjokkert er vel mildt sagt.. Det tok en liten stund før jeg skjønte hvem som stod der, og da jeg gjorde det kom tårene også. Gledestårer! Jeg er fremdeles rørt over at de tok turen helt til Bergen kun for meg (og følte litt skyld over at jeg i all hemmelighet har tenkt at jeg har dårlige venner for at de alle var opptatt på 25-årsdagen min. Noe jeg med full ydmykhet spiser i meg nå...). Det ble en kjempebra bursdagsfeiring og det virker som om Pål ikke fikk varige mèn av å dele leilighet med 7 kaklehøns i 3 dager. (Takk for den fineste bursdagsgaven jeg noensinne har fått)

Jentene med "krabbeklo i undikken" (Don't ask)

De siste dagene har det virkelig skjedd ting! Ca 3 dager etter at jeg kom tilbake til Bergen etter jul, fant jeg ut at Bergen ikke har noe mer å tilby meg. Og at jeg i en viss grad følte meg fanget her i et liv som en gang var, som jeg føler jeg er ferdig med. Etter å ha forsikret meg om at det var greit for Mona, tok jeg avgjørelsen om å flytte tilbake til Hamar. Planen er å jobbe der frem til høsten og så begynne på et nytt studium i Oslo, om jeg da ikke er så heldig å få drømmejobben. Rett etter at jeg tok den beslutningen fikk jeg tilbud om leilighet, og vips så flytter jeg allerede neste søndag. Jeg er fremdeles litt overveldet over at det gikk så bra så fort, (for når skjedde det meg sist?) men når mandagen kommer nå er jeg nok i full gang med pakkingen.

Jeg er så glad for at jeg for en gangs skyld tør å satse i stedet for å holde fast på tankegangen om at jeg er nødt til å holde ut, bite tenna sammen og at ting vil gå seg til. Jeg er ferdig med det. Det hjalp ingenting på feltarbeid og har ikke gjort noe bra for meg siden jeg kom hjem. Riktignok er situasjonen litt anderledes nå enn den var på denne tiden i fjor. Jeg har muligheten til å ta andre valg nå enn det jeg hadde da. Både fordi jeg vet litt mer i etterpåklokskapens ånd, men mest fordi jeg føler at jeg for en gangs skyld kan ta kontroll over situasjonen, fremfor å la den ta kontroll over meg. Uten å bli for selvreflekterende, så har jeg de siste ukene tenkt mye på hvor anderledes livet mitt er nå i forhold til hvordan det var for kun ett år siden. Jeg klarer ikke å le av det helt ennå, men uansett hvor ille det var, er jeg stolt over at jeg landet sånn noenlunde på beina med litt av livsmotet i behold og takknemmelig for erfaringene 2009 ga meg. Både på godt og vondt. Det viktigste for meg er at jeg har klart å snu det negative til noe positivt. Og ikke minst innsett at jeg har altfor høye krav til meg selv. Alle går på tryne en eller annen gang i livet, og i fjor var det min tur. En må bare tøre å be om hjelp til å reise seg, eller nærmere bestemt la andre få lov til å hjelpe. Det er ikke verdens undergang om livet ikke ble akkurat slik du hadde tenkt, at planene gikk i vasken (eller til helvete om du vil). Nye planer kan legges og det er fullt mulig å starte på nytt. Og det skal bli så utrolig godt! Mitt nye liv starter neste mandag, og jeg kan nesten ikke vente!



So long, Bergen!