Lille T har rukket å bli 11 måneder gammel. Faktisk, det er kun to korte uker til han fyller 1 år. Hvor har tiden blitt av? Ukene har bare flydd av gårde, og for hver uke vokser han litt til. Og nesten hver dag skjer det noe nytt. For et fantastisk eventyr det siste året har vært! Er det ikke utrolig hvordan den lille, knirkende bylten nå har blitt en rampete storsjarmør i full fart fremover bare på ett år? Jeg synes det er fascinerende å tenke på alt det han har lært seg (og meg som mamma) på så kort tid!
Siden siste oppdatering er det tydelig for oss at den lille babyen vår er på god vei til å bli en liten gutt. Han kan nå reise seg og sette seg ned igjen (det var to slitsomme uker mellom der!) og går langs med ting i rett høyde for han. Det betyr noen ganger på tåspissene ;) Plutselig for to uker siden løste han krabbekoden også, etter å ha beveget seg på to i to måneder, og nå fyker han over gulvet! Åling i selestil har vært den foretrukne fremkomstmetoden hittil, noe han fortsatt gjør om han skal komme seg under ting (stuebord, stoler etc.) Den månedlige fotograferingen er nå en tomannsjobb, da han ikke er særlig interessert i å ligge stille mer enn høyst tre sekunder! Og personligheten hans trer mer og mer fram! En ganske så lugn type, nysgjerrig og blid, med sterk vilje og sans for mat. Når det gjelder sistnevnte er tålmodigheten hans ganske kort når han blir plassert i stolen sin foran matbordet. Da skal serveringen aller helst skje NÅ og han vil helst spise selv. Da blir han blid som en sol, og alle sjarmørtriksene kommer på rekke og rad som vinking, klapping, high fives og sååååå stor! Og det bables mens de siste bitene av maten slippes nysgjerrig i gulvet. Plukk-opp-leken er vi godt kjent med her i huset...
Det er herlig å se han utforske verden rundt seg, nå også på flere høyder. Noen knall og fall blir det, men gråten går fort over. En del nei, nei nei! blir det også, da vi håper at ved å ikke rydde vekk absolutt alt som kan gå i stykker, også gjør at han etterhvert lærer seg at ikke alt skal røres (en lang prosess det der... En litt slitsom en også) og at nei betyr nei (de erfarne foreldrene må mer enn gjerne le av oss her, men det ser ut til å funke ;) ). Prosjekt sove hele natten er den største utfordringen for tiden, med variert resultat. Men nå vet vi i alle fall at han har det i seg, og det er en liten trøst for trøtte mammaer og pappaer. Vi håper og tror at ting snart stabiliserer seg. Det hadde vært herlig med tanke på at jeg veldig snart skal tilbake på jobb. Jeg gledegruer meg! Det blir herlig å bare være Oda igjen, men jeg gruer meg til å være så mye borte fra Tobias. Det blir nok en overgang for oss begge, og sikkert verst for mammaen. Vi er glade vi har familie som skal hjelpe til slik at tidskabalen går opp. Hva skulle vi gjort uten?
Men, nå er det vel på tide å vise i bilder hvor mye sjarmøren vår har vokst siden sist!
9 måneder
Og et fra julekortfotograferingen også:
10 måneder
11 måneder
Vi gleder oss til hver dag sammen. Og ekstra stas er det når pappa også har fri og vi har tiden sammen alle tre. Det blir stadig mer klart for meg hvor dyrebar tiden er, og hvor viktig det er å gjøre det beste ut av den. Ta vare på de små øyeblikkene og hverdagene. Det er tross alt dem det er flest av! Og med det runder jeg av denne Tobias-oppdateringen. Sjarmøren har fått lunsj av pappaen sin og det er tid for lek og kos, og forhåpentligvis en tur ut i vinterkulda. Jeg avslutter derfor med et lite hverdagsøyeblikk. En stolt liten kar som er på pusejakt i egen stue (heldigvis er Iso raskest foreløpig, og spretter fort unna!)
