84 dager igjen

Det er 29. desember. Med andre ord veldig lenge siden siste oppdatering. Ikke et planlagt bloggopphold, men det har nå blitt sånn. De som kjenner meg eller følger meg på Instagram vet dette godt: Det er en mini på vei! Å gro frem et menneske er hardt arbeid. At det skulle være så hardt kunne ingen forberede meg på. Jeg er overveldet av lykke og er så takknemlig for at vi får oppleve dette, kanskje det største i livet, og uten tvil vårt mest spennende eventyr. Når det er sagt har det vært en stor utfordring hittil (allerede før bøllefrøet er her!) og en til tider vanskelig høst. Ingen gravidglød på meg. Den som sier at graviditet ikke er en sykdom har ikke gått konstant sjøsyk i 4+ måneder og/eller er selv mann... Heldigvis, this too shall pass (et mantra det har vært godt å gjenta til det kjedsommelige) og premien som venter på den andre siden av prosessen er verdt alt slit og ubehag. Det er verdens beste trøst. Til alle superkvinner der ute som tilsynelatende glir gjennom graviditeten på en rosa sky med roser i kinnene og bøtter med energi, nyt det! 

Heldigvis, jeg begynner å nærme meg plussiden. Eller, jeg har dager hvor jeg er på pluss. Jeg er glad jeg har muligheten til å være litt i jobb og at formen totalt sett har blitt mye bedre. Jeg er offisielt i tredje trimester nå (hurra!) og estimert ankomst til lille knøttet er om 84 dager. Hjelp, vi er nå på to sifre! Det begynner å nærme seg... Så, derfor har det vært så stille fra meg. Jeg vil gjøre mitt beste for å ikke la det skje igjen, men hvordan bloggskriving passer inn med min snart så nye hverdag kan jeg ikke si for sikkert. Det blir en ny sjef i huset fra mars av. Fotogleden er tilbake sammen med litt økt energi, og det er jeg veldig veldig glad for. Det blir nok ikke noe mindre fotoglede fremover, om kanskje fotomotivene endrer seg litt.

Jeg har forsøkt å dokumentere graviditeten litt når jeg har hatt overskudd til det i løpet av høsten, så her kommer et lite bildedryss:

Iso fikk æren av å dele vår store nyhet på Facebook:

Senere på høsten hadde vi en egen feiring med familien hvor vi inviterte til kaffe og overraskelseskake. I kaka skjulte det seg en hemmelighet, og søsteren min fikk oppgaven med å dele den opp. 

Og i kaka skjulte deg seg blått! Vi venter en liten gutt!

Pål har vært helt fantastisk og tatt godt vare på meg i høst. Foruten å koke grønnsaksuppe 4 ganger i uka og mene at det er godt hver gang, ta seg av alt husarbeid, handling, matlaging og trøsting, har han også malt barnerommet.

Det mangler en del før huset er babyklart, men vi har klart å få mye på plass. Iso tror som alltid at alt nytt som kommer inn i huset er til han....

Og når vi nevner pusemannen, han har oppført seg veldig merkelig siden tidlig høst. Han tråkker meg i helene og følger etter meg over alt (mer enn vanlig) og har også blitt en kosepus. Aller helst vil han ligge på fanget mitt med hodet hvilende på bumpen. Jeg liker å tro at han ønsker å passe på meg, og at det ikke kun er den nye varmeovnen han har lagt sin elsk på.

Tredje trimester og formen er stigende. Foran vårt aller første juletre den aller første julen vi har feiret alle sammen i Bjørkvegen ser dere bumpen i helfigur :)

Måtte du ha en strålende romjul og et riktig godt nytt år! Nyt dagene og ta vare på hverandre. 2017, du blir fantastisk!

Berlin del 2: Kreuzberg

Pinterest er genialt, også når du planlegger reiser. Bare ved å søke på stedet du skal reise, eksempelvis "Berlin" kan du samle alle artiklene, reisetips og bilder på ett sted. Jeg pinner gjerne steder jeg ønsker å besøke, restauranter, cafeer og steder jeg gjerne vil utforske nærmere med kamera i hånden. Jeg liker å skape et visuelt inntrykk av byen før jeg reiser, for så å se om det faktisk stemmer i etterkant. Som regel rekker vi ikke alt jeg pinner (haha, selvfølgelig gjør vi ikke det!) og ofte snubler vi over de beste stedene bare ved å vandre gatelangs. Da vi skulle utforske mathallen i Kreuzberg som jeg hadde funnet på Pinterest, gjorde vi litt av begge deler. Noe planlagt, noe vi snubler over som viser seg å være helt fantastisk. Den absolutt beste måten å reise på etter min mening.

Ingen av oss hadde vært i dette nabolaget av Berlin før, selv om Kreuzberg er en del av bydelen Friedrichshain hvor vi har vandret rundt før. Som nevnt sist, Berlin er svært! Kreuzberg har tidligere vært det fattigste nabolaget i gamle Vest-Berlin og en stor del av innbyggerne her er av tyrkisk opprinnelse. De siste årene har bydelen gjennomgått mye renovering, og blitt et populært nabolag for studenter, kunstnere og alternative (ja, hipsterifisert om du vil. Men en kjapp observasjon av Berlins innbyggere viser at kanskje hver tredje person du møter på gata tilhører kategorien hipster uten at det nødvendigvis er et skjellsord her. Det er normalen å være utenfor normalen, på sett og vis uten at noen hever noen øyenbryn av den grunn. Noe som gjør people watching på godt norsk ekstra underholdende i Berlin). 

Kreuzberg var en 10 minutter lang S-bahn-tur fra Hackescher Markt og deretter 5 minutter U-bahn-tur til Görlitzer Banhof og vi var fremme. Førsteinntrykket var noget ullent da vi ble tilbudt å kjøpe hasj hele to ganger før vi nådde bakkeplan... Men, til sammenligning har det skjedd i Oslo også. Vi satte deretter kursen mot Markthalle Neun og deres Streetfood Thursday, og vi var ikke de eneste..

Etter å ha spist nydelig tapas, samt at Pål fikk utforsket noen lokale ølsorter ble det så mye folk at det var vanskelig å snu seg uten å bumpe bort i noen. Vi gikk derfor mette og fornøyde videre og snublet over hva som kanskje har blitt min favorittbutikk noensinne, i hvert fall når det gjelder spiselige spesialiteter:

Eieren av lakrisbutikken var kjempetrivelig (noe som faktisk var uvanlig å støte på under vår Berlin-tur, merkelig nok) og etter å ha spurt hvor vi er fra fulgte opp med Hva skjedde med Stupedama-pastillene? Hun kunne sin lakris, det er helt sikkert! Og jeg, jeg var i syvende himmel. Lakris er noe av det beste jeg vet!

Vi fortsatte gatelangs og satte oss til slutt ned på en vietnamesisk restaurant for å rehydrere og hvile beina litt. Hadde vi hatt mer energi hadde vi fortsatt, men etter en full dag med trasking og en sen kveld med konsert (og veldig veldig mye smågåing og ståing) måtte vi kapitulere og sette snutene mot hotellet igjen. Kreuzberg ga mersmak, definitivt! Så mange spennende butikker, cafeer og restauranter som dessverre må vente til en annen gang. Dagen etter hadde vi nemlig bestemt oss for picnic i Tiergarten. 

Berlin er en utmerket destinasjon for de matglade! Så mye å utforske, fra alle verdensdeler. Kan absolutt anbefale Martkthalle Neun. Den perfekte kombinasjonen av nydelige matopplevelser og people watching. Og masse, masse spennende å fotografere! Stalltips: Vær der tidlig for å få bord.

Berlin del 1: Hackescher Markt

Det store spørsmålet når man planlegger en storbytur er hvor skal vi bo? I en by som Berlin er det så fryktelig mye å velge mellom. Visste du forresten at Berlin er ni ganger større en Paris? Første gang vi var i Berlin bodde vi i Vest, midt på Kudam'. Kjempestilig hotell, fint nabolag, men å så langt å reise til stedene vi ønsket å utforske (det føltes i alle fall veldig langt...). For oss har Øst-Berlin hatt mest apell og vi har vandret mye rundt i Mitte og Friedrichshain. Spesielt godt har vi likt området rundt Hackescher Markt og Weinmeisterstraße med sine mange cafeer og restauranter og små, spennende butikker pluss en og annet vintagebutikk. Planen denne gangen var, foruten Coldplay-konserten, å vandre mest mulig gatelangs, sitte mest mulig på cafe/restaurant, sjekke ut bydelen Kreuzberg og ikke minst picnic i Tiergarten.  Og for min del, ta masse bilder uten å fryse av meg fingrene som jeg gjorde sist vi var i byen. Med andre ord, ikke typisk sightseeing denne gangen. Valget falt derfor på Hackescher Markt som det perfekte utgangspunkt, midt mellom Alexanderplatz og Friedrichstraße. Å ha denne utsikten fra hotellrommet var heller ikke så verst!

En god blanding mellom Hipstamatic-prints og min trofaste følgesvenn Fujifilm X-E1 + 35mm objektivet mitt der altså. Berlin, for en fantastisk, men halvgal by!

@lifeinlomotion

For å kickstarte filmfotograferingen min igjen har jeg laget en egen konto på instagram der jeg kun deler bilder tatt med nettopp film. Instant blir det jo ikke akkurat, men det finnes en fantastisk verden med folk som kun skyter film på Instagram, og jeg lot meg inspirere litt. Du finner meg som @lifeinlomotion

 

Jeg vil fortsatt dele digitale eventyr som før på kontoen @anthropus.

 

O+P

En stund var det bare vår lille hemmelighet. Som følelsen av sommerfugler i magen, champagnebobler i nesen, som den første gangen vi møttes. Et ja som den største selvfølgelighet til  spørsmålet vi har visst svaret på siden første stund. Det er oss to. 

En vårdag i april. Sola skinner. Perfekt for en fotosafari og for å fortelle verden og alle vi kjenner at vi har forlovet oss! Etter en askepott-aktig jakt på ringen med stor R (frierring i barnestørrelse, som en selger ordla seg, er ikke så lett å oppdrive. Ikke visste jeg at fingre var verdt å gi noen komplekser for) var det jo på tide å gjøre nyheten offisiell. Det er ikke sant før det er på Facebook, vel? Hvis man skal følge den logikken gjelder vel også det bloggverdenen. Det første bildet var selveste Facebook-nyheten. Flere glimt av vår lille forlovelsesfotosafari følger. 

Bildene er alle tatt med Fujifilm X-E1 + XF 35mm f/2. Noen av meg, noen av Pål og noen med selvutløser, og påfølgende mye latter der jeg sprang for å rekke å bli med på bildet, derav også litt cheese factor på godt norsk. Jeg kan melde at vi fortsatt er fnisete over hele forlovelsen. Vi gleder oss til fortsettelsen!