Vips var det august! Etter en fullpakket uke er det godt å lounge litt på verandaen mens Iso er på fluejakt på plenen. Og at sola skinner for 6. gang denne sommeren (kanskje en liten underdrivelse, men ikke langt fra sannheten) er en kjærkommen bonus. Jeg har prøvd så godt jeg kan å runde av juli og testingen av New Orleans HipstaPak, men jeg har slitt litt med denne komboen. På toppen av en hektisk jobbstart etter ferien er jeg ikke helt i rute, men det får så være...
New Orleans HipstaPak var julilanseringen til Hipstamatic, og denne gangen ble vi tatt med til Louisiana, nærmere bestemt The Big Easy for en jazzete og litt grungy look, i følge Hipstamatic-skaperne. HipstaPak'en består av linsa Emma, kalt opp etter Jazzpianisten Emma Barrett (eh, nei aldri hørt om henne) og filmen Big Easy, naturlig nok.
Illustrasjonsfoto hentet her |
Jeg har aldri vært så heldig å hatt muligheten til å besøke New Orleans, eller Statene i det hele tatt, så jeg kan vel ikke akkurat si at jeg skjønner hvor inspirasjonen kommer fra, annet enn det jeg har sett på tv eller film, som jo alltid er en korrekt representasjon av virkeligheten. Jeg ser jo for meg de stereotypiske begravelsesmarsjene med storband, svære hjuldampere på Mississippi, alligatorer, og selvfølgelig Mardi Gras-festing. Klart Jazz hører med i dette bildet av New Orleans, så jeg ser forbindelsen til en Jazz-pianist. Grungy blandet med mettede farger? Ja, det høres ut som om det passer. Jeg hadde et ganske så åpent sinn da jeg startet utforskingen av New Orleans HipstaPak.
Den største utfordringen jeg møtte på var hvor overdrevet mørke bildene ble. Motivene ble dynket i blå-lilla toner, det hvite ble oftest gult, mens rødtoner gjerne poppet. Sistnevnte kan gi en kul effekt, men hvis det var dette som var jazzete og grungy var jeg ikke den største fan. Løsningen for meg ble dagslys, dagslys, dagslys og full blitz. Eller å bare følge strømmen og akseptere at denne komboen gir sterke kontraster. Det har vært vanskelig for meg å velge ut bilder jeg er fornøyd med denne måneden, da så mange har gått rett i søppelmappa på iPhonen... Men her kommer et utvalg tatt med New Orleans HipstaPak:
Soft Flash Laser Lemon Gel |
Full Blitz med Pop Rox |
For å fokusere på det positive, rammene på Big Easy-filmen gir en effekt jeg liker godt (faktisk). Litt uforutsigbare, noen med små piler og merknader og litt ujevne i designet. Akkurat passe spennende uten å ta for mye oppmerksomhet. Rødfarger popper litt, som nevnt over, og blåfarger blir klare. At den er litt kornete i utseendet synes jeg faktisk er fint, som en ekstra analog touch. Så det negative, nesten alle motiver blir overkontrasterte (er det et ord?) og for mettede fargemessig etter min smak. Mange av nyansene i skyggene forsvinner, og for at komboen skal funke må lysforholdene være gode, eller du må pøse på med blitz. Dette er en tendens i mange av Hipstamatic-filtrene, og det virker som de i mange tilfeller opererer i ytterkantene av skalaen; Sterke kontraster eller utvaskede toner. Det er ingen hemmelighet at jeg foretrekker sistnevnte.
Det blir en begrenset synsing når det har vært så vanskelig å bli fornøyd med denne komboen. Jeg fikk tidlig en følelse av at det er linsa Emma som skaper de sterke kontrastene, så jeg forsøkte først å bruke filmen Big Easy med linser jeg vet er lyssterke (ja, det er filtereffekter jeg snakker om, men konseptet er analogt i utformingen). Først ut var Big Easy + Lowy:
Her følte jeg meg mer komfortabel med sammensetningen og liker resultatet ganske så godt. Legg merke til bygningen på det siste bildet. Her tråkket jeg mine første år som elev på Midtbyen skole en gang i forrige årtusen...
Neste kombo ut var Florence + Big Easy:
Florence gir en blass look som jeg liker veldig godt fra før, og den funker også godt med Big Easy. Den demper kontrastene og lysner motivet. Grunnen til at bussen over her ikke har noe gyldig skilt er fordi at den dessverre er en lekebil. Tenk så gøy å hatt en i fullskala! Men sjekk hva Hipstamatic-folkene har fått til etter den nye oppdateringen av iPhone-programvaren! Muligheten til å velge fokuspunkt i full live preview ----> Bokeh! Tjoohooo!
Jeg fortsatte å tenke lyst og neste valg falt på Loftus som alltid lysner samtidig som kantene av motivet blir uskarpe:
Selv om jeg likte resultatet, ble disse kanskje i lyseste laget, men i tilfeller hvor lys er mangelvare kan nok denne komboen funke godt.
Så var det Emma sin tur. Jeg valgte først å teste ut en god gammel klassiker; Inas 1982:
Siden Inas 1982 er en ganske nøytral film sett bort i fra de klassiske rammene, ble ikke motivene for mørke. Blåtonene er der, men varmes litt av tonene i Inas 1982 som heller mot det varme. Jeg synes det funker.
Neste kombinasjon var Emma + Irom 2000, nettopp for å varme opp kontrastene ytterligere:
Litt soft Pop Rox blitz lysner litt ekstra, og vi er inne på noe |
Irom 2000 med sine rammefrie ytterkanter gjør at effektene til Emma kommer bedre ut i min bok. Da gjør det ikke noe at kontrastene er litt grungy eller jazzete, eller hva Hipstamaticfolka prøver å si. Slenger vi på litt soft blitz i tillegg synes jeg virkelig at Emma ikke er så verst. Denne komboen har jeg faktisk lagret... Og så fantastisk med gode naboer som deler bringebærbuskene sine med deg!
Tiden var inne for å pare Emma med noe monokromt og valget falt på den relativt nye filmen BlacKeys 44:
Jeg måtte ty til Pop Rox også her, så klart bare soft på Iso for å skåne øynene hans. Se hvordan han koser seg på utesofaene, den selverklærte puseprinsen av Bekkelaget! Jeg føler alltid at de mest kontrastfylte linsene i Hipstamatic-app'en fungerer godt med sort/hvitt-filmene, nettopp fordi at fargetoner i linsene som ellers forstyrrer, nå forsvinner. Emma var inget unntak. Jeg tror faktisk jeg lagrer denne komboen også...
Helt til slutt, et resultat av en shake to randomize. Jeg fulgte etter Iso med iPhonen åpnet på Hipstamatic og må ha ristet til den uten at jeg visste det. Men resultatet likte jeg og rettet senere kameraet mot meg selv. Så, her er overraskelsen Emma + GSO:
Jeg hadde glemt hvor mye jeg likte sirklene GSO-filmen gir! Siden GSO ofte gir veldig sterke kontraster og ofte vasker ut motivene overdrevet mye er det en perfekt film å bruke sammen med mørke og litt dystre Emma. Som alltid bruker jeg blitz for portretter, og denne gangen også Pop Rox. (Hvis du ser nøye etter ser du at bildene av meg alle er tatt på samme dag... Dette fordi det har vært få såkalte picture ready dager den siste uka og det må gjerne mer enn 8 timer søvn til før jeg stiller opp i illustrasjonsøyemed... Men med litt blitz kan man jo jukse vekk slitne tryner, og når det funker på ett bilde måtte jeg jo passe på, sant?)
Hva er så dommen over New Orleans HipstaPak? Jeg heller svært nær mot 1,5 av 5 stjerner, nettopp fordi jeg slet så mye med den. Så ja, det blir 1,5 av 5 stjerner. Når det gjelder anvendelighet er nok ikke dette en kombo jeg lagrer, dessverre. Hadde det ikke vært for at filmen Big Easy og linsa Emma kan fungere i kombinasjon med andre Hipstamatic-verkttøy, og gjerne sammen med blitz, hadde jeg kalt det bortkastede penger. Men man skal ikke gråte over spilt melk, skal man vel? Bare gjøre det beste ut av det? Jeg føler jeg fikk det til å funke til slutt.
Til tross for at jeg brukte mange fotoøyeblikk i Gøteborg med denne komboen er det kun to som overlevde gjennomgang før sletting, og det er ikke noe du ønsker på ferieturer. Det er få ting som er så ergerlig som å ende opp med å slette mesteparten av feriebildene dine fordi de rett og slett ikke funker. Det har derfor blitt en noe hjemmekjær testing av New Orleans HipstaPak denne gangen, for i det hele tatt kunne komme med min fem-kroners synsing. August er allerede i full gang og Hipstamatic lanserte sin Salton Sea Hipstapak forrige fredag. Den ser derimot ganske så lovende ut! Jeg gleder meg til å teste denne i Portugal neste uke (whoop whoop!) og sjansene er store for litt mer spennende motiver, i hvert fall litt mer eksotiske. Her er en liten preview:
Ooooooh! Lightleaks og lens flares! Jeg liker det! Har du testet New Orleans HipstaPak? Tips til andre komboer denne pakken kan funke sammen med? Tast inn noen ord under så føles denne bloggen mindre ut som en monolog...