Selv om de første snøfnuggene falt for noen dager siden(!), er det heldigvis fortsatt høst. Det er fortsatt levelig å bevege seg utendørs og innimellom glimter også sola til. Hva som gjør høsten så fin, er jo nettopp eksplosjonen av farger. Det alene gjør den levelig for meg. For jeg er et evig sommermenneske. Kunne jeg rømt utenlands før den første snøen falt på høsten og migrert nordover igjen rundt 1. mai, hadde jeg gjort det. Tvert! Jeg tror ikke jeg er bygget for det skandinaviske klima, rett og slett.
Derfor gjør jeg det meste ute av høstlyset og høstfargene mens de er her. Jeg har sikkert nevnt det hundre ganger før, men det er noe eget med høstlyset som får fotohjertet mitt til å gjøre et ekstra hopp. Her kommer noen bilder jeg har tatt de siste ukene med x-e1. Jeg ble overrasket over akkurat hvor vivid eller sterke om du foretrekker norsk, fargene ble med filmsimulasjonen Velvia. Nesten for mye av det gode i kombinasjon med høstfargene, men bare nesten.... Jeg har ikke justert noe på fargene i etterkant. De fikk lov å være sterke, så får jeg huske på det til en annen gang. Jeg bruker stort sett Provia/Standard eller BW uansett, og noen ganger Astia/Soft for portretter. Men nok geeking. Her er noen av mine høstminner hittil i år:
Se så sterke farger! De skriker nesten til deg...
En liten høstselfie også, selv om jeg hater termen selfie... Jeg er bare ikke den type blogger, eller jente for den del. No offense! Du tror kanskje nå at jeg må ha verdens lengste armer, men det er altså en monopod. Nettopp fordi jeg langt ifra har lange armer i kombinasjon med et ønske om å kunne ta fine feriebilder hvor både reisefølget og jeg er med på bildet, sammen, uten rare grimaser og senestrekk, har jeg skaffet meg en smart liten sak med fjernutløser. Jeg følte meg som tidenes idiot der jeg gikk på fotosafari alene med iphonen på en stang og tok bilder av meg selv, og håpet på at jeg ikke traff på noen, men resultatet liker jeg. Det gir illusjonen av å ha venner... Haha. Kanskje jeg skal ta et eget innlegg om den? Må da være flere som ser nytten av en sånn dings?
BTW:Det er lenge siden siste analoge innslag her, men jeg er på gjerdet når det gjelder fremkalling. Hvor kan jeg sende filmrullene mine trygt og enkelt, gjerne også rimelig nå som jeg kan scanne selv uten at det tar 2 måender før jeg får dem tilbake? Noen som har noen gode tips? Er utlandet veien å gå? Jeg må vel bare hoppe i det og forsøke med 1 rull i første omgang, som en test. To be continued...
