Fujifilm X-E1: Førsteinntrykk og eksempelfoto

Som lovet, her kommer litt om mitt førsteinntrykk av mitt nye Fujifilm X-E1. Det første innlegget finner du her.  

Jeg skal forsøke å gjøre dette kort, og la bildene stort sett tale for seg. Det gjør det jo litt lettere at jeg kun har hatt kameraet i drøye 2 uker. Jeg har på langt nær utforsket kameraet til sitt fulle, men jeg føler at vi begynner å kjenne hverandre. Bortsett i fra noen små fotosafarier i nabolaget har det blitt mange bilder av min yndede fotomodell Iso. Han er jo ganske fersk i faget og impulsiv av seg, og står sjeldent stille lenge om gangen. Så å fotografere en kattunge kan være en utfordring. Jeg kan jo bruke det som eksempel for å bedømme kameraet sånn kjapt, som et førsteinntrykk per definisjon er. For ordens skyld er mitt sammenligningsgrunnlag mitt trofaste Canon EOS 400D. Det første jeg legger merke til er de klare og skarpe bildene dette kameraet kan gi. En helt ny verden for meg! Virkelig! Selv på lav ISO (100-200) er objektivet veldig lyssterkt, godt hjulpet av største blender på f2.8 i kitobjektivet. Innendørs i kveldslys har jeg fint kunne gått opp til ISO 3200 uten merkbart støy. På 400D var maks ISO 1600 og var stort sett ubrukelig. Maks lukkertid er den samme på 1/4000 sekund, så der er det ikke mye å kommentere. Hva som kommer godt med derimot er å kunne ta 3 eller 6 bilder per sekund for å fange de rette Iso-øyeblikkene (nå skjønner du kanskje valget av kattenavn også? ;) ). Sistnevnte leder opp til hva som kan beskrives som den største skuffelsen: Autofokusen. Den er treg! Da jeg gjorde research på kameraet var dette noe som stadig ble nevnt, men jeg tok ikke stort hensyn til det. En raskere autofokus kunne virkelig gjort kameraet fantastisk med stor F. Visstnok finnes det firmware-oppdatering for å fikse dette, men etter hva jeg har skjønt trenger jeg en minnekortleser for å kunne fikse det. Så, det må jeg skaffe meg. Kjekt å ha uansett! Manglene på autofokusen kommer godt tilsyne ved bruk av filmfunksjonen, men det finnes sannsynligvis innstillinger som kan hjelpe på dette. Som sagt, jeg er helt ny med kameraet. 

Filmfilterene har jeg hatt MYE moro med og det er en funksjon jeg liker veldig godt. I grunn noe som gjør det lille ekstra ved kameraet. Mange vil sikkert foretrekke å gjøre kreative endringer i photoshop i etterkant, men noen ganger liker jeg å se effekten med en gang. Hva som da er genialt med X-E1 er at effekten simuleres helt fra du velger den. Altså, velger du monochrome kan du se hvordan bildet vil bli gjennom den elektroniske søkeren eller på skjermen. Absolutt en bonus! Da jeg grublet som værst var jeg veldig fristet til å kjøpe det splitter nye X-kameraet Fujifilm X-M1, både pga pris men også litt fordi du kan koble det direkte til wifi. Det X-M1 mangler derimot er søker, og dette er noe jeg absolutt vil ha. Rett og slett for å beholde "foto-følelsen" (mangel på bedre term). Å kun benytte en skjerm ville føles som å bruke en stor iphone... Jeg har derimot blitt overrasket over hvor ofte jeg bruker kun skjermen når jeg skal ta bilder. Det hadde jeg ikke trodd. Men, jeg angrer ikke for i sterkt dagslys/motlys er en søker alltid best og ikke noe jeg vil velge bort. Wifi-tilkobling? Sikkert kjekt å ha det også, men ikke en deal breaker for meg. 

Jeg har ikke fått testet alle funksjoner ennå, så oppdateringer vil nok komme etterhvert. Jeg har heller ikke gått inn for å sammenligne, bare lekt meg med innstillinger. Nå er det på tide med bilder! Og film!

Først, innedørsfoto:

ISO 500 , f/4.0, 1/60. Filmsimulering: Astia/Soft

ISO 800, f/5.6, 1/320. Filmsimulering: Astia/Soft

ISO 1000, f/4,5, 1/12. Filmsimulering: Provia/Standard

Astia/Soft er nettopp det, veldig myke toner som jeg liker veldig godt. Perfekt for portrettfoto og naturlige hudtoner, uten at jeg har noe eksempel her... ISO 800 fungerer godt, og det må nevnes at det var kun kveldssol inn vinduet som var lyskilde i mini-boblebildet. Derfor er det litt støy på det. Men ganske imponerende kvalitet ved så lav lukkertid håndholdt, sant?

Så, litt utendørs og testing av fler filmsimuleringer:

ISO 500, f/4, 1/2000. Filmsimulering: Astia/Soft

ISO 400, f/3,2, 1/1000. Fotosimulering: Provia/Standard. Macromodus. 

ISO 500 f/5 1/ 500 Filmsimulering:Astia/Soft. Macromodus. 

ISO 100, f/5.6, 1/ 220 Filmsimulering: Velvia/Vivid. 

ISO 200,  f/4, 1/ 110 Filmsimulering: Monochrome

Og til slutt panorama:

ISO 400, f/5, 1/1000. Filmsimulering: Astia/Soft

Filtrene leverer slik de skal og er som nevnt en morsom greie. Jeg kommer nok til å teste ut bracketing der snart, for Velvia/vivid kan noen ganger bli litt for vivid. Og for å informere, Canon EOS 400D har også filtre, så det er ikke noe unikt slikt sett. Det er bare en morsom greie at de har fått navn etter kjente Fujifilm-typer. Panoramafunksjonen er også morsom og fungerer stort sett på samme måte som panoramafunksjonen på iPhone (i mangel på bedre sammenligningsgrunnlag). Litt tricky å få til, men også en artig greie. Det finnes også en egen makro-modus for ekstra nær-bilder. Heller ikke unikt, men absolutt verdsatt. Selv om vinduene blir veldig små ved å laste opp filmer har jeg to små klipp for å illustrere. Her blir det tydelig at fokusen er en smule treg: 

Iso ute på luftetur

Monokrome margeritter 

Jeg trenger vel ikke si at jeg anbefaler Fujifilm X-E1, men jeg gjør det likevel. Jeg elsker det! Jeg gleder meg til å ha det med på eventyr!

X-faktor: Kjærlighet ved første klikk

Etter 6 måneder med nøye gjennomtenkning (forum-granskning, prissøk, flickr-saumfaring, the works) hoppet jeg i det og klikket hjem et flunkende retrotastisk, men likevel high-tech Fujifilm X-E1! Gisp! Jeg har ennå ikke vendt meg til tanken... Jeg hadde egentlig tenkt å vente litt, til ting faller på plass, men bestemte meg for at å vente 6 måneder egentlig er lenge nok og at dette var oppmuntringen jeg trenger nå. Uten å bli helt emo, så har ikke de siste månedene vært noen dans på roser... Jeg trenger litt hverdagsglede og fotoinspirasjon. 

Til tross for at jeg samler kamera i hytt og pine, og muligens mangler litt impulskontroll når jeg kommer over skjulte skatter, så har jeg vært digitalt trofast mot gode gamle Canon EOS 400D siden våren 2007. Tatt i betraktning at MYE har skjedd på foto-teknologifronten siden lanseringen av 400D i august 2006, vil nok mange være enige med meg i at det var på tide med en oppgradering. Én ting er å  gjenoppdage filmfotografi og forelske seg hodestups i lo-fi/lomography og instant foto, og elske hvert eneste bilde nettopp på grunn av dets uforutsigbarhet, fremfor megapiksler, fargegjengivenhet og bildeskarphet (til tross for at, tatt type kamera og objektiv i betraktning, at film både har bedre fargegjenngivelse enn digitalfoto OG at både 35mm og mellomformatfilm teknisk sett har flere "kvalitetspiksler" enn et typisk DSLR. En Fuji Velvia 50 ISO 35mm film har tilnærmet 10-16 megapiksler, visstnok). Det er en rådende pikselmani der ute, og denne provoserer meg. Selvfølgelig, det sier seg selv at mitt 400D med sine 10,1 megapiksler CMOS bildesensor er milevis i utvikling fra mitt første digitalkamera med 3,2 (!) megapiksler om jeg husker rett, det kan jeg skrive under på erfaringsmessig, men det betyr ikke at man trenger 20 megapiksler! Om du da ikke skal printe ut fototapeter selv da... Og det er ikke et godt argument for å velge digitalt, om du skulle spørre meg. 

Anyways, jeg husker gleden og iveren ved å kjøpe mitt første speilreflekskamera. Og ikke minst hvor imponert jeg var over de kreative mulighetene med manuelle instillinger (bokeh, langeksponeringer, light trails....) versus point-and-shoot stilen til mitt første digitalkamera. Det var en sann fryd! Det er ikke før de siste årene at jeg har følt til tider at 400D ikke strekker helt til... Det siste lille ekstra, på en måte. Jeg har også latt merke til at jeg ofte velger iphonen for digtalfoto, og selv om det er en fantastisk mulighet å kunne få ganske gode bilder på telefonen, så er det jo et steg tilbake til point-and-shoot, er det ikke? Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg også synes 400D er litt tungt å drasse på sammenlignet med plastikkkameraene mine. De er jo så lette at jeg kan ta med 4-5 stk.... Så fremfor å oppgradere min DSLR (som jeg nok kommer til å gjøre på sikt uansett....) valgte jeg å gå for det speilløse systemkameraet Fujifilm X-E1. Hvorfor? De samme kreative mulighetene som i et (D)SLR, men så lett å ha med seg! Kamerahuset i seg selv veier 350 gram! Pluss et fantastisk design og filminspirerte morsomme kreative filtre. Jeg trenger ikke si mer, bare se for deg selv:

Fujifilm X-E1 med kit-objektivet på 18-55mm f 2.8

Jeg ser nå at jeg har bablet i vei en god stund, som jeg gjerne gjør når jeg blir engasjert. Jeg vil så gjerne dele den pure fotogleden som dette kameraet er! Samtidig ser jeg jo at det blir mye å lese ;) Kan jeg ikke bare servere litt kameraspecs her, så lage et nytt innlegg om førsteinntrykk og litt bilder? Jeg innser samtidig at kamerasiden min trenger sårt en oppdatering... Jeg som plutselig har så mye tid til overs i overskuelig fremtid burde jo få til det... 

Så, specs: Produsert av Fujifilm og lansert høsten 2012. Følger Fujifilms eget X-mount derav X-E1. Det har en oppløsning på 16,3 megapiksler (selv om det ikke betyr alt i verden) og har et ISO-spenn på 100 - 25 600 (selv om sistnevnte er ubrukelig). Praktiske funksjoner jeg liker veldig godt og som jeg har savnet er muligheten til bracketing altså å kunne ta ett bilde og få 3 hvor ett er undereksponert og ett er overeksponert, ta 3 eller 6 bilder per sekund eller burst-funksjon om du vil og synkronisering av blits ved lang lukkertid. Ja, jeg har vel levd ganske så low-tech med 400D siden dette stort sett er standarden nå... Bonus: Muligheten til å filme i HD og kunne ta panoramafoto. Og ikke minst: Filmsimuleringsfiltre! Ja, du hørte riktig! Filtre som Velvia og Astia etter klassiske Fujifilmer. De 10 kreative filtrene kan også brukes når du gjør filmopptak.  Det er også mulig med bracketing av ISO og filmsimuleringsfiltre, sånn forresten. Det er alt jeg kommer på i farten. Og alt dette er ganske så fantastisk synes jeg. Jeg trodde ikke jeg skulle merke så stor forskjell fra 400D, men det gjør jeg for å være helt erlig. Og selv om det faktisk var hensikten med kjøpet, er det litt trist også. Canon EOS 400D blir nok brukt enda mindre i tiden som kommer...

My new baby... 

Følg med for innlegg om førsteinntrykket mitt og eksempelfoto!