Jeg er av typen som gremmes over "overigår" og "samtidlig", brudd på og/å-regelen, skjødesløs bruk av et/ett, feil bruk av spørrepronomen som å bruke "hvem" i stedet for "hvilke(n) (les: hvem bil er det sin? ahhh, grøss!) for ikke å snakke om "sjøtt" og "sjino", men sistnevnte har ikke noe med vranglære å gjøre. Altfor lenge har jeg latt meg irritere over de som lett og lystig lirer av seg "Jeg sier som Ole Brumm, ja takk, begge deler", i hytt og pine, helt ukritisk. Å påpeke at det hele er oppspinn fører ikke til noe annet enn ansikt som store spørsmålstegn. Og ja, jeg er den irriterende nerden som påpeker andres språkfeil. Jepp, både muntlig og skriftlig. Ikke fordi jeg gleder meg eller fryder meg over det, men fordi jeg har en innebygd refleks (kall det gjerne trang...) til å rette på det. For å slå en spiker i nevrotiker-kista, jeg gremmes fremdeles over de 7 skrivefeilene i masteroppgaven min nå over ett år senere... For jeg sier ikke at jeg er feilfri, langt i fra! Jeg. Bare. Kan. Ikke. La. Være. Det er norsklærer jeg skulle ha vært...
Derfor, til poenget, måtte jeg formulere en liten kommentar til lokalavisa Hamar Arbeiderblad i forrige uke etter at nok en person misbrukte Ole Brumm i et debattinnlegg. Så, without further ado, her er innlegget mitt:
Ole Brumm feilsiteres
En skal være forsiktig med å ta på seg rollen som språkpoliti, men etter å ha latt meg irritere over denne feilsiteringen i en årrekke er det på tide med litt folkeopplysning. Denne gangen retter jeg oppmerksomheten mot Camilla Eilertsen og gjør et eksempel av hennes debattinnlegg i HA onsdag 27.februar 2013 kalt «Miljø, umoral og Ole Brumm». Jeg ser meg nødt til å ta min barndomshelt Ole Brumm i forsvar og understreker at han aldri sa «ja takk, begge deler». I Ole Brumm av A.A. Milne oversatt til norsk av Rikka Deinboll, Gyldendal Norsk Forlag 1952, finner du beviset på side 27 i kapittelet Ole Brumm går på visitt og kommer i knipe. For ordens skyld, et direkte sitat:
«Brumm likte bestandig å spise litt ved elleve-tiden om formiddagen, og han ble svært glad da han så at Sprett dekket på bordet med tallerkener og krus, og da Sprett sa: «Vil du ha honning eller melk til brødet?» var han så betatt at han sa: «Begge deler, » men for ikke å virke glupsk skyndte han seg å legge til: « men du behøver ikke å gi meg brød».
Fremfor en metafor for i både pose og sekk, som skulle være dekkende i de fleste tilfeller hvor Ole Brumm feilsiteres, er historien ovenfor mer et eksempel på måtehold. Brumm forstår nettopp at han ikke kan komme unna med å velge begge deler uten å virke grådig. Han aksepterer derfor de sosiale konvensjoner om måtehold og tar et valg: Han velger bort brødet. Til tross for å være «en bjørn med Bare Liten Forstand» er han ganske så lur.
Kan vi nå få slutt på ordlyden «Jeg sier som Ole Brumm, ja takk, begge deler» i alt fra dagligdagse ytringer for sosial legitimering av egen grådighet til diverse debattinnlegg som ovenfor? Ett av de mest underholdene feilsiteringene fant jeg i Dagbladet (04.10.2012) artikkel om plug-in-hybridbiler omtalt av Dagbladet som nettopp «Ole Brumm-bilene». Kjære alle sammen, mannen og kvinnen i gata, politikere, journalister, forelesere og kursholdere, vår bjørnevenn fortjener bedre enn å bli redusert til en floskel. Jeg vil heller komme med denne oppfordringen: Les Ole Brumm høyt for barna deres (eller på egenhånd) slik at denne vranglæringen kan stoppes. Koselige stunder med smil og latter garanteres.
Oda A. F. Arnesen, hobby-brummolog.
 |
| Et kjapt knips av forsiden på min Ole Brumm sitatbok. (jeg har ikke rettigheter til illustrasjonen) |
Min hensikt er å opplyse og få folk til å smile litt. Ta min kynisme med en klype salt. Og noter deg det jeg har sagt bak øret. Om noen skulle føle for det vil jeg gjerne vite hvilke språkfeil og/eller feilsiteringer som irriterer deg? Og bare så det er nevnt, du trenger ikke påpeke mine skriveleifer her ;) Jeg sier meg fornøyd!
.jpg)
.jpg)
