Lomo LCA+: A dream comes true!

Dette er Lomo-kameraet med stor K. Kameraet som definerer lomography-bevegelsen, og også mitt første møte med lomografi. Jeg husker hvordan jeg med hjertesukk etter hjertesukk klikket meg gjennom brukernes mest populære LCA-bilder på lomography.com. Det etter å ha lest en artikkel i det lokale underholdningsmagasinet i Chiang Mai om en australsk fotograf som hadde en hel reportasje med analoge foto signert LCA. For noen farger, herlige kontraster og vignetter for ikke å snakke om dobbelteksponeringer! Var dette mulig? Før du dømmer, jeg er oppvokst med å bruke kameraer med automatisk fremtrekk og selv elektronisk filmspoling for å forhindre nettopp multiple eksponeringer. Et av de store teknologiske fremskrittene på sent åttitall. Så, jeg hadde ingen anelse om at dette var mulig. Og det fascinerte meg! Dette kameraet måtte jeg ha! 

Etter å ha googlet litt fant jeg ut at kameraet var tilgjengelig både brukt på ebay og restaurert på lomography.com (og vips ble jeg kjent med den industrien). Å kjøpe kameraet nytt/restaurert fra lomography var ikke et alternativ. Nær 2000 kroner! Drøyt for et filmkamera, tenkte jeg. Og jeg tenker egentlig det fortsatt, men back in 2010 som helt grønn virket det risky. Tenk om jeg går lei etter èn rull? Å kjøpe kameraet brukt på ebay var en stor risk å ta, selv om kameraene lå på rundt halve prisen for de originale. Men, hvilken stand er de i etter 25-30 år? (Rart hvordan dette faktumet lett rasjonaliseres vekk i dag....). Nå babler jeg, så for å gjøre en lang historie kort: Jeg endte opp med å kjøpe et Smena 8M på ebay, som etter research skulle være en billigere alternativ for LCA, og ble så utolmodig mens jeg ventet på at kameraet skulle nå Chiang Mai at jeg kjøpte meg lille frøken Diana mini i mellomtiden. Men, jeg har siden den gang ønsket og drømt, og mange av kamerakjøpene mine siden den spede starten i november 2010 har nok vært et forsøk på å prøve å fylle tomrommet, om en kan kalle det det. I etterpåklokskapens ånd har nok kamerasamlingen min oversteget 2000-kroners prisen jeg ikke ville bruke i utgangspunktet på LCA'et. Men jeg tror ikke kamerasamlingen min hadde sett så mye anerledes ut om jeg hadde kjøpt med et LCA først. Er du først bitt av basillen...

Å kjøpe meg LCA-kameraet har derfor vært et mål jeg satte meg, som en belønning til meg selv. Når jeg får meg min første skikkelige jobb, da skal jeg kjøpe meg det. Men, det blir ikke alltid slik en tror. Ting tar tid og i mellomtiden dukker det opp et altfor godt tilbud på et pent brukt LCA+ (altså en reproduksjon av det originale LCA-kameraet) i kombinasjon med en instant back. Det kriblet i magen, jeg ga selgeren et tilbud og vips var kameraet på vei til meg i posten! Jeg rasjonaliserte: Jeg slipper toll, jeg får instant back nesten gratis, jeg slår til! Og drøy uke senere var den første ordentlige jobben min. Rart hvordan ting løser seg...

Men nok rusling rundt grøten: Her er mitt etterlengtede LCA+ som fikk sin jomfrutur til Wien tidligere i sommer:

Lite og nett! Perfekt for mine hender.

Kameraet øverst til venstre og instant back'en ved siden av.

Instant back'en "montert" på kameraet (jeg har film inni) og to bilder tatt med denne komboen.

Hvorfor instant back, tenker du kanskje? For å være ærlig tenkte jeg det samme da jeg først ble introdusert for denne dingsen. Gøy, men hva skal jeg med det? Jeg har jo instantmoro så det holder med Instax-kameaet og Poalroidkamereaene mine. Men siden selgeren ga så god pris, slo jeg til. Og jeg angrer ikke. Jeg tror ikke jeg ville kjøpt den frittstående, men det er veldig gøy å ha de kreative mulighetene LCA+ byr på med instant back'en i forhold til Instax og Polaroidkameraene. Dobbelteksponering, lang lukkertid og herlig, herlig vignette! Og eksponeringskontroll i dagslys som Instax'en ikke er fullt så god på. Og det bruker Instax mini film, som jo er mye billigere enn Impossible film... Det eneste negative er at har du først montert på instant back'en må du ta alle 10 bildene før du kan sette i en rull med 35mm film og omvendt. Men det kan jeg leve med! 

Jeg skal oppdatere kamerasamling-siden min veldig snart med litt spesifikasjoner etc. om LCA+, for de spesielt interesserte regner jeg med. Men kort fortalt: Fordelene med LCA+: 1) Det tar 35mm film. 2) Det er lite og nett og veier nesten ingen ting. 3) Lukkertiden bestemmes automatisk ved bruk av lysmåler (som også kan være negativt...). 4) Det har hotshoe for bruk av blitz. 5) Og sist men ikke minst, mange kreative muligheter ved bulbsetting, dobbelteksponering og kabelutløser. Nå skal jeg slutte å bable for denne gang! Siden dette innlegget ble lengre enn planlagt (doh!) kommer de første bildene i neste innlegg. 

Smile for my little friend!

Mariann ♥ Sigurd

Lørdag 25.august 2012 var dagen vi alle hadde gledet oss til: Mariann og Sigurd skulle gi hverandre sitt ja. 

Brudeparet skåler på kirketrappa

Du var en nydelig brud, Mariann! Jeg har aldri sett deg stråle sterkere. Gratulerer så mye med den store dagen, Mariann & Sigurd! Det var så gøy å feire kjærligheten deres! Takk for at Pål og jeg fikk være med og ikke minst takk for en kjempebra fest til hele gjengen! Vi koste oss masse. Til lykke på ferden videre. Kjempeglad i dere begge to!

Festpyntede jenter, fra venstre: Meg, Lillian, Tina, Veronika og Tine

Kjekke karer f.v: Pål, Arne og Thorbjørn

Bryllupsfesten er i gang: f.v:Lillian, Mariann, Hege og meg

Vi koste oss så mye at tiden fløy! Vi fikk ikke engang tatt ett eneste bilde av oss alle samlet ;) Har heller ikke noe bilde av Pål og meg fra festen, og jeg som hadde med 3 kamera... Håper du likte filmen vår, Mariann! 

Fotomeditasjon

Det har vært noen hektiske dager i det siste. I kombinasjon med lite inspirasjon har det derfor blitt lite blogging. Men jeg liker at det er hektisk og at jobben er spennende! Og ikke minst at jeg får lov til å etnografere litt, og det i mitt eget nærmiljø. Nå gjelder det bare at resten av jobbnorge får øynene opp for sosialantropologi. Jeg har en måned igjen i prosjektet, så jeg har ikke panikk, ennå...

Så hva har skjedd siden sist verdt å nevne? Jo, søteste frøken Mariann har blitt drukket ut og allerede neste uke gifter hun seg med sin kjære Sigurd. Gleder meg veldig til å feire superparet! Det har også åpnet en ny café i Hamar, som er helt fantastisk. Veldig god kaffe, fine lokaler og til og med en bakgård du kan nyte kaffen i. Ser for meg at det blir kos å sitte der en høstkveld under varmelamper med pledd, kakao og gode venner. Interiørbutikk har de også som det er verdt å sjekke ut. Så ta deg en tur til Larsen i Strandgata. Du vet, der det graves for harde livet. Men ikke bry deg om det, for det blir så fint til slutt. OG enedelig! Mitt nye "proffesjonelle" filmkamera som jeg vant på ebay for snart en måned siden har kommet i posten. Var noen nervepirrende dager der jeg trodde at alt håp var ute siden det hadde gått over en uke over forventet leveringstid. Det gjenstår å se resultatene, men det virker lovende. Og best av alt (og grunnen til at jeg kunne forsvare kjøpet) var at jeg fikk med 6 objektiver og en 2x teleconverter til den nette sum av 480 kroner inkludert frakt (!). Selv om jeg nøktern sa til Pål etter å ha fått mitt høyt ønskede LCA+ i hendene at nå er samlingen komplett, trodde han ikke på meg... Og med god grunn viste det seg. Men samlingen min manglet et kvalitetsfilmkamera, rasjonaliserte jeg. For analog fotografi er så mye mer enn lomografi, x-pro og lightleaks... Har jeg ikke rett? 

Bakgården på Larsen. Hamars beste café? 

Kaffedate @ Larsen

Jeg minner meg selv på nå at jeg ikke har skrevet om LCA+-kameraet mitt, ennå. Tross i at jeg har fått tilbake film.. Det er målet for helgen! For det er meldt regn... Sjokk!

I dag har jeg en trist følelse av at dette var den siste sommerdagen. Spesielt trist siden sommeren ikke har vært mye å rope hurra for i år. Jeg dro derfor en svipptur hjemom etter jobb, hoppet i skjortsen, grep tak i mitt nye kamera og ruslet ut mot Tjuvholmen for litt fotomeditasjon. For meg innebærer det å slippe alt av grublerier og stresstanker jeg har i hodet ved å se verden gjennom kameralinsa. Nærmere bestemt ved å ta bilder av alt øyet liker å se på, og i dag var det Mjøsa badet i solskinn, blomster og bier og blå himmel dekket av florlette skyer. En is unnet jeg meg også, så jeg var veldig fornøyd med tilværelsen. Etter en times tid var filmrullen tatt ut, og siden myggen begynte å spise på meg flyktet jeg hjem igjen. 

Sommerdag ved Mjøsa

Nå har jeg inntatt sofaen for kvelden og er rimelig fornøyd med at kalenderen sier at det er fredag i morra. At den sier 17. august fryder jeg meg ikke like mye over. Tiden har flydd forbi! Men det betyr at det snart er tid for å planlegge neste store eventyr. Hvor går turen denne gangen, tro?

Første rull med Belomo Vilia: Tungsten X-pro

Tenkte det var på tide å skrive litt om Belomo Vilia kameraet mitt etter å ha hatt den første filmrullen klar en god stund. Og, som du kan se på bildene nedenfor er det også en god stund siden disse ble tatt. Vilia kjøpte jeg på ebay i november i fjor, litt på impuls, siden jeg egentlig var på utkikk etter et nytt Smena 8M. Optimisten i meg tenkte som så at det var mulighet for at mitt ødelagte Smena kunne repareres, og derfor var det smartere å heller skaffe et annet kamera. At valget falt på Vilia angrer jeg ikke ett sekund på! 

Som alltid med ebay-kjøp er det en sjans for at kameraet ikke funker. Når kameraet er 30-40 år gammelt  er jo det en risk å ta. Da jeg fikk kameraet i posten var det kosmetisk i veldig god stand, så jeg hadde store forhåpninger. Jeg skulle egentlig ha med meg Vilia til Thailand og Kambodsja, men i masterinnspurten hadde jeg ikke tid til å få tatt en testrull. Derfor fikk Vilia prøve seg på hyttetur med jentene i februar i stedet. Siden jeg akkurat hadde forelsket meg i Tungsten-film på lomography.com falt valget på å teste ut Vilia og Tungsten slide film samtidig. Det skulle vise seg å være en perfect match! 

Utsikt fra Brumunkampen

Vinterlandskap

Vanilla Skies! 

Ake-konkurranse

Sauepyramide. Vi har det fortsatt i oss, jenter! 

Jentegjengen på hyttetur. Fotograf: Mariann

Jeg ble så fornøyd med hele 95% av bildene på rullen. Og det er ikke ofte. Tungstenfilm er min nye favoritt og passer perfekt til vinterbilder. Elsker rosa/lilla/blåtonene. Spesielt hvordan himmelen blir seende ut. Candyfloss skyer eller som Monets vaniljehimmel (altså, vanilla skies). Tungstenfilm er egentlig ment for å ta portrettbilder i nettopp tungstenlys, altså kunstig belysning innendørs. Hudtonene skulle dermed bli mer naturlige ved bruk av Tungsten film. Kryssprosseserer du Tungstenfilm derimot, kan du få kontrastfyllte bilder preget av rosa, lilla og blå toner. Og det var nettopp det jeg gjorde. 

Vilia overrasker også. Skarpe og klare bilder. Jeg gleder meg allerede til å neste eventyr! Jeg fikk ikke testet bruk av blitz med Vilia siden jeg kun tok bilder utendørs i dagslys, så det må jeg prøve neste gang. Vilia er virkelig et kamera jeg anbefaler. Like lett i bruk som Smena 8M og ingen komplikasjoner. Kvalitetsmessig er det nok hakket bedre enn Smena også, sånn rent bildemessig. Det eneste som "mangler" er muligheten til flereksponering, som ikke er mulig med Vilia. Men en kan ikke få alt her i verden. Som med Smena setter du fokus og eksponering ved bruk av små symboler. Superenkelt! Du kan lese mer om det her. Veldig snart kommer et innlegg med mer Tungsten-bilder! Da tatt med et av mine andre kameraer. Stay tuned!