2011 i bilder!

Her blir det ingen nyttårsfest i år. 2 stk syke sofadyr holder huset i kveld med feber på skift. Ja, det er lov å surve litt, for jeg elsker nyttår! All gleden, håp og optimisme blandet med lystige bobler, pyntede venner og fyrverkeri. Synd slikt bare kommer èn gang i året. Det ble 1 romjulsfest før feberen tok oss, og romjula har derfor gått stille for seg. Til tider har det vært grusomt kjedelig, spesielt å vite alt en går glipp av. Men sånn er det nå bare. For å underholde meg selv har jeg laget en liten bildesamling for å oppsummere 2011:

For et år det har vært! Hektisk mest av alt, strevsomt til tider, men mye, mye glede og kjærlighet. Det har gått veldig fort, selv om det har vært langt på mange måter. Jeg gleder meg veldig til det nye året og alle mulighetene det byr på. Og ikke minst, feire-ferie til Kambodsja og Thailand med avreise om 1 uke! Herlig!! 

For det nye året har jeg som forsett å bruke mer tid på min, kjære, venner og familie og mindre på tv'en, komme meg opp av sofaen, lære meg å lage ny og spennende mat, lese fler bøker, ta flere fotosafarier og ikke minst: komme et steg nærmere drømmejobben!

Ønsker dere alle en fantastisk nyttårsaften og et rigtig godt nytt år! 

Merry Clickmas!

Romjulsfri! Min favorittdel av jula. Endelig kan jeg slappe av, senke skuldrene og puste ut. Det var noen hektiske og nervepirrende dager opp mot eksamen, for å si det mildt! Jeg var helt skjelven de siste dagene før, men selv om jeg var spent var jeg veldig klar for å få det overstått. Å ha jobbet så lenge og intenst med å fullføre avhandlingen har gjort at oppgaven har blitt veldig personlig for meg. Kanskje litt for personlig, så jeg var aller mest redd for å høre hva andre syntes om den, mer enn selve eksamen. Rart, siden det er hele poenget: Dele mine funn med omverdenen. Etter 2 år hadde dagen kommet. Så fikk det bære eller briste! 

Og det kunne ikke gått bedre! Jeg er så overlykkelig! Ubeskrivelig følelse å få lønn for alt strevet, slitet, frustrasjonen, grublingen, ensomheten, listen er lang... For en måte å avslutte på! Jeg er nesten i sjokk fremdeles..

Norway from above! Tatt på flyet til Bergen

Julen har vært fin og jeg har kost meg med god samvittighet sammen med mine nære og kjære. Og det har jeg planer om å fortsette med en stund til. Og snart er det ferie! Jeg gleder meg sånn! Og jeg har fått så mye fint! Til og med litt kamerasnacks. Fra min kjære fikk jeg en Lomography Spinner! Jeg er ekstatisk, det er så stilig, kan ikke vente med å teste det ut på ferie! Av min kjære far fikk jeg videokamera, og det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt. Fantastisk! Jeg har også arvet et gammelt Agfa 120 filmkamera av onkelen min, som jeg er skikkelig spent på å prøve. Det er uvisst om det funker, men det er uansett en dekorasjon i seg selv. Så, for å stjele Nikons slagord: Merry Clickmas!

Spinneren min! Mer info kommer senere.

Spinneren har vater så du kan passe på vinkelen mens kameraet "spinner" og lager magiske panoramafoto!

Mitt bittelille digitale HD-kamera :D

Mitt nyeste familiemedlem. Er det ikke vakkert?

God Jul!

La Sardina: De første bildene

Jeg har egentlig hatt bildene en god stund, men har ikke hatt tid eller overskudd til å vise dem frem. Før nå, that is! Blir et kjapt innlegg i "lunsjpausen" min fra eksamenslesning. Å, som jeg gleder meg til å dra litt oftere ut med kameraene mine! For ikke å snakke om knipse masse masse masse ferie-lomos! 

Det er nesten litt flaut at jeg har hatt Sardinboksen min siden juni/juli og at det rakk å bli høst før filmen var tatt ut. Og at det nå er vinter med snø/ishelvete gjør det ekstra koselig å se på sommerminnene. Picknic i parken, strandkos i sola, så de første høstfargene. Jeg var spent på hva La Sardina hadde å by på. Det virker veldig plastisk (?), mer plast enn lille frøken Diana, og er veldig, veldig lett. 

Hipstaprint av La Sardina tatt tidligere i høst

Jeg mistenkte at resultatene kanskje ikke ble like bra som med Diana Mini, at jeg fikk veldig mye light leaks, så jeg var veldig spent. Spesielt på hvor godt det stemte at kameraet er veldig bra for portrett/selvportrett. Og jeg ble skikkelig overrasket! Positivt overrasket. Filmen jeg brukte var en helt ordinær C41 fargefilm 100 ISO fra Lomography. Og bildene ser nesten kryssprossesserte ut! Fantastisk moro, synes jeg selv. Så her kommer et lite utvalg:

Grilling i parken

Happy-Pål

Fotosafari på det gamle industriområdet ved jernbanen

Mjøsa en høstkveld. Ser kryssprossesert ut, sant? 

Keeping track, høhøh

Tester dobbeleksponering. 

Høsthimmel

Ingen light leaks, klare, skarpe bilder, uforutsigbarheten er der likevel, spesielt med tanke på fargeresultat, så absolutt et kamera jeg liker og anbefaler. Jeg synes light leaks kan være sjarmerende, men trenger ikke effekten på alle kameraene akkurat. Som det meste (alt?) fra Lomography betaler du MYE for design, så jeg er enig i at det er mye å betale for et lo-fi kamera i plast. Men liker du stilen, er det verdt pengene. Finnes langt dyerer hobbyer, som... Golf! Biler! Og for meg får kameraene meg ut på tur, får tankene til å vandre, og jeg liker det. Om blitzen til La Sardina blir billigere skal jeg vurdere det. Kan jo være gøy å bruke kameraet inne og i low-light settinger. Jeg gleder meg allerede til neste rull! Til å ha tid til fotosafarier igjen. Og til å teste ut Vilia, ikke minst. Må prøve å få til det før jeg reiser på ferie, går det? 

Blåmandag, igjen

Snart er det eksamen. Jeg veksler mellom komatøs og livredd, og grubler over om det egentlig er mulig å føle seg slik. Jeg lengter sånn etter å bli ferdig med stor F, men har så nerver. Nerver for å høre dommen, den profesjonelle dommen over sidene jeg har slitt med så lenge. Jeg blir nesten litt kvalm når jeg tenker på at noen sitter å leser dem akkurat nå. For ingen andre enn veileder og jeg har sett dem. Faktisk, så har ingen spurt heller, men jeg vet ikke om de hadde fått lov om de faktisk hadde spurt. At oppgaven skal føles så personlig? Det håper jeg at jeg kommer over. Men det er andre ting jeg ikke kommer over. Som stadig gnager. 

Jeg burde ikke blogge når jeg er i det humøret her. Men livet er ikke solskinn hele veien heller. Bloggen er ingen dagbok, men noen ganger føles det godt, i alle fall der og da, å få sagt mitt uten å få sauestirr eller flakkende blikk tilbake. Jeg føler meg litt lost om dagen, eller litt "betwixt and between". Ting er så usikkert og det hadde vært godt med litt støtte, å bli hørt. Jeg føler at alle kjører sitt eget løp, og jeg falt av i svingen for lenge siden. Selv om jeg har en fantastisk kjæreste som ikke er noe annet enn støttende, så er ikke alltid det nok. Tilgi meg min passiv-agressivitet, men hvor ble det av resten? Jeg vet at jeg har trukket meg unna, vært asosial og ensporet, men det har vært på grunn av oppgaven. Det har vært nødvendig, ikke et bevisst valg. Så hva nå? 

Jeg burde lese til eksamen nå, virkelig! Ikke skrive lange sytete blogginnlegg om hvor sliten jeg er og hvor mye jeg hater tingenes tilstand og stadig drømmer meg bort... Heldigvis har jeg slettet det meste. DET var vel snilt av meg?

Levert!

Ubeskrivelig lettelse! Jeg rakk fristen og fikk levert masteren på onsdag! Ikke helt uten dramatikk selvfølgelig. Fikk et aldri så lite mini-sinne-rope-banne-sværte-gråte-banne litt mer-anfall over en totalfil som ble ALTFOR stor. Så måtte leke frøken detektiv, og fant til slutt ut at det ikke var så lurt å ha bilder i RAW.. Doh! Glad det bare var så enkelt. 

Så nå er jeg 10 kg lettere tror jeg.. Ikke at det har gått helt opp for meg ennå. Jeg prøver å ikke tenke på ting jeg ville gjort anerledes, for nå er det gjort. Jeg har levert! Da er det bare eksamen igjen.

Jeg gleder meg til å bli ferdig, til et nytt år, en ny spennende jobb, feire-ferie til Thailand og Kambodsja, og til å treffe venner og familie mye, mye oftere! Ah, nå er det lysere tider i vente!

Jeg er nok den eneste som ikke savner snø.. Synes det er helt fint med varmegrader i desember jeg. Og jula, den gidder jeg ikke tenke så mye på. Alle andre kan stresse rundt som hodeløse kyllinger og bruke sine 10 000 i snitt per nordmann på gaver ingen egentlig trenger. Hva er i veien med verden når julehandelen i Norge i 2011 forventes å nå 48 millioner kroner?! Jeg blir erlig talt litt kvalm, og skamfull.

So true! Hentet her

Jeg er ikke Grinchen.. Folk skal få julegaver, julekaker og juleklemmer! Noen ganger blir jeg bare flau over å være Norsk... Og når jeg ser kaoset og galskapen hver gang jeg er på jobb, som startet i oktober, ja da blir jeg lei.