Det har vært uvanlig travelt den siste tiden, det vil si for meg. Jeg har vært vant til å sitte i min egen lille skriveboble, hvor jeg styrer tiden selv. Å bryte ut av den har vært en utfordring. Ja faktisk, en berg-og-dalbane. Men det har mer å gjøre med erfaringene jeg har gjort meg.
Jeg var kjempestolt av meg selv for å klare innleveringsfristen for det første kapittelet mitt! Det føltes utrolig herlig å kunne sende fra seg noe som jeg kunne være stolt av og som jeg ikke minst har strevet så mye med. Et lite tips; Ikke begynn med den vanskeligste delen først! Så klart, det føles ekstremt godt når denne er unnagjort, men i etterpåklokskapens ånd, det kan være lurt å starte med noe enkelt så skrivingen begynner å rulle... Jeg slutter aldri å lære! Men hjulene er igang, og det er så lettende! Så får det bare være at det vanskelige kapittelet foreløpig opptar en tredjedel av ordkvoten. Jeg skal i hvertfall ikke klage over at jeg har skrevet for MYE!
Som nevnt har jeg bekymret meg for hvordan jeg skal løse ting i sommer uten lån og stipend, samtidig som jeg får nok tid til å skrive. Jeg føler ikke at jeg har tid til å ta 2 måneder "fri" fra oppgaveskrivingen til fordel for en fulltidsjobb, for jeg er nødt til å prioritere oppgaven, og det foran alt. Så det har vært mye grubling og ekle magefølelser. Jeg hater tanken på å ikke kunne forsørge meg selv! Det er ille nok slik det er når ens kjære er i full jobb mens en selv bare er student,å måtte strekke og tøye på alt, selv om det bare er for en periode. Æsj, jeg liker det ikke! Jeg var derfor kjempeglad da jeg fikk vite at jeg fikk ekstrahjelp-stilling i et glassmagasin her på Hamar! Selv om det er snaue 3 vakter i måneden, er det så mye bedre enn ingenting. Det letter litt på problemene i hvertfall. Gleden ble enda større da jeg fikk en telefon fra en annen jobb jeg søkte på for kanskje en måned siden hvor jeg ble tilbudt 2 vakter i uka i en skobutikk i sentrum. Oda + sko er aldri feil, så jeg jublet høyt! Nå kom alt til å løse seg! Jeg startet allerede neste dag, og påfølgende mandag åpnet jeg butikken om morgenen. Det føltes trygt å allerede så tidlig bli tildelt slikt ansvar.
Men gleden var kortvarig... Av erfaring har jeg forstått viktigheten av å ha en skriftlig arbeidskontrakt. Allerede på intervjuet spurte jeg om dette, og ble forsikret om at denne skulle jeg få påfølgende uke. Først måtte jeg levere skattekortet mitt. Greit nok, tenkte jeg. Så fikk jeg plutselig beskjed om at jeg ikke kunne få noe kontrakt, siden butikken ikke gikk så bra (?!). Likevel ble det forventet at jeg skulle jobbe, og stole på at jeg skulle få lønn som avtalt og til avtalt tid. Jeg forklarte at jeg hadde dårlige erfaringer angående å jobbe uten kontrakt, samtidig som jeg påpekte at det ikke er lov å jobbe uten skriftlig kontrakt, men dette ble kimset bort. Jeg måtte lære meg å stole på folk og ikke la meg styre av negative erfaringer(!). Jeg forklarte igjen at det var en rettighet jeg hadde, og at det vil skape trygghet for oss begge to. Til svar fikk jeg at jeg aldri ville få noen slik kontrakt. Det var nok av andre jenter som hadde og ville jobbe der uten kontrakt, og at han veldig gjerne ville at jeg skulle fortsette å jobbe der. Hvis jeg hadde noen problemer med å jobbe under de vilkårene, kunne jeg bare gå. Så jeg gjorde det..
Det er synd at folk skal oppføre seg slik. Det er trist å vite at 5 andre jenter har jobbet der før meg. Det er enda tristere å vite at noen andre kommer til å føye seg, og ta til takke med å jobbe et slikt sted, uten å være klar over sine rettigheter. Jeg er spent på om jeg noensinne får lønnen han skylder meg.
Så det har vært mye opp og ned den siste tiden. Innimellom det negative har jeg hatt opplæring i den andre jobben (les: den eneste jobben min) og det har gått fint, selv om jeg ikke har hatt noe tid til å skrive. Det beste er at sjefene mine der er fantastiske! Så det veier opp litt. Jeg får bare fokusere på det positive og fortsette jobbletingen. Og ikke minst, fortsette skrivingen. Så får det bli nudler og hjemme-sommerferie i år. But hey, it could be worse!
Jeg trenger ikke kommentere hva utfallet mitt ble...
Jeg var kjempestolt av meg selv for å klare innleveringsfristen for det første kapittelet mitt! Det føltes utrolig herlig å kunne sende fra seg noe som jeg kunne være stolt av og som jeg ikke minst har strevet så mye med. Et lite tips; Ikke begynn med den vanskeligste delen først! Så klart, det føles ekstremt godt når denne er unnagjort, men i etterpåklokskapens ånd, det kan være lurt å starte med noe enkelt så skrivingen begynner å rulle... Jeg slutter aldri å lære! Men hjulene er igang, og det er så lettende! Så får det bare være at det vanskelige kapittelet foreløpig opptar en tredjedel av ordkvoten. Jeg skal i hvertfall ikke klage over at jeg har skrevet for MYE!
Som nevnt har jeg bekymret meg for hvordan jeg skal løse ting i sommer uten lån og stipend, samtidig som jeg får nok tid til å skrive. Jeg føler ikke at jeg har tid til å ta 2 måneder "fri" fra oppgaveskrivingen til fordel for en fulltidsjobb, for jeg er nødt til å prioritere oppgaven, og det foran alt. Så det har vært mye grubling og ekle magefølelser. Jeg hater tanken på å ikke kunne forsørge meg selv! Det er ille nok slik det er når ens kjære er i full jobb mens en selv bare er student,å måtte strekke og tøye på alt, selv om det bare er for en periode. Æsj, jeg liker det ikke! Jeg var derfor kjempeglad da jeg fikk vite at jeg fikk ekstrahjelp-stilling i et glassmagasin her på Hamar! Selv om det er snaue 3 vakter i måneden, er det så mye bedre enn ingenting. Det letter litt på problemene i hvertfall. Gleden ble enda større da jeg fikk en telefon fra en annen jobb jeg søkte på for kanskje en måned siden hvor jeg ble tilbudt 2 vakter i uka i en skobutikk i sentrum. Oda + sko er aldri feil, så jeg jublet høyt! Nå kom alt til å løse seg! Jeg startet allerede neste dag, og påfølgende mandag åpnet jeg butikken om morgenen. Det føltes trygt å allerede så tidlig bli tildelt slikt ansvar.
Men gleden var kortvarig... Av erfaring har jeg forstått viktigheten av å ha en skriftlig arbeidskontrakt. Allerede på intervjuet spurte jeg om dette, og ble forsikret om at denne skulle jeg få påfølgende uke. Først måtte jeg levere skattekortet mitt. Greit nok, tenkte jeg. Så fikk jeg plutselig beskjed om at jeg ikke kunne få noe kontrakt, siden butikken ikke gikk så bra (?!). Likevel ble det forventet at jeg skulle jobbe, og stole på at jeg skulle få lønn som avtalt og til avtalt tid. Jeg forklarte at jeg hadde dårlige erfaringer angående å jobbe uten kontrakt, samtidig som jeg påpekte at det ikke er lov å jobbe uten skriftlig kontrakt, men dette ble kimset bort. Jeg måtte lære meg å stole på folk og ikke la meg styre av negative erfaringer(!). Jeg forklarte igjen at det var en rettighet jeg hadde, og at det vil skape trygghet for oss begge to. Til svar fikk jeg at jeg aldri ville få noen slik kontrakt. Det var nok av andre jenter som hadde og ville jobbe der uten kontrakt, og at han veldig gjerne ville at jeg skulle fortsette å jobbe der. Hvis jeg hadde noen problemer med å jobbe under de vilkårene, kunne jeg bare gå. Så jeg gjorde det..
Det er synd at folk skal oppføre seg slik. Det er trist å vite at 5 andre jenter har jobbet der før meg. Det er enda tristere å vite at noen andre kommer til å føye seg, og ta til takke med å jobbe et slikt sted, uten å være klar over sine rettigheter. Jeg er spent på om jeg noensinne får lønnen han skylder meg.
Så det har vært mye opp og ned den siste tiden. Innimellom det negative har jeg hatt opplæring i den andre jobben (les: den eneste jobben min) og det har gått fint, selv om jeg ikke har hatt noe tid til å skrive. Det beste er at sjefene mine der er fantastiske! Så det veier opp litt. Jeg får bare fokusere på det positive og fortsette jobbletingen. Og ikke minst, fortsette skrivingen. Så får det bli nudler og hjemme-sommerferie i år. But hey, it could be worse!
 |
| For moro skyld: Test din sjef her! |
