Oda i skriveboblen

I det siste har jeg følt meg delvis isolert i min egen lille skriveboble. Selv om det er absolutt nødvendig for å få ting gjort, har jeg følt at alt jeg gjør dreier seg om oppgaven min. At jeg trodde jeg kunne få plass til en 70% jobbstilling overrasker meg. Selv om jeg anser meg selv som balansert kynisk, må jeg ha hatt et ekstra-naivt infall som egentlig ikke ligner meg... Når jeg tenker over det var det vel heller en ubevisst virkelighetsflukt. Jeg vil så gjerne bli ferdig med oppgaven min! Og ikke minst ha et tilsynelatende liv igjen. For å få det til må jeg nok bite tennene sammen og være fulltidsstudent fremover. 

Men det er ikke lett.. Når sola skinner som i dag og våren er endelig på vei, med 3 "nye" kameraer som skriker etter å bli tatt med ut på fotosafari, er det vanskelig å være flink pike. Og med en fysisk form som ikke vil følge hodet mitt, men heller dikterer hvordan dagen blir og gir meg to valg: "kontoret" eller sofaen, så føler jeg at jeg kommer til kort på alle områder. 

Så jeg lar meg frivillig stikkes med nåler i håp om at ting blir bedre, at kroppen blir sterk nok til følge hodet og viljen min. Etter 2 omganger føler jeg liten bedring, men jeg gir ikke opp ennå. Selv om det er vondt, er det verdt det hvis det hjelper, sant? 

Godt er det at gode venninner overtaler en til å slippe arbeidet for en stund, komme seg ut i noen timer, drikke kaffe og le, uten at det gir en dårlig samvittighet. 

Takk for en kjempekoselig kaffe-date, oppmuntrende ord og en nydelig rose! You made my week!

Jeg ønsker meg...

et polaroid-kamera! Egentlig har jeg alltid ønsket meg det. Jeg husker at jeg som liten ble fascinert av hvordan et bilde tilsynelatende kom frem av ingenting. Skygger, farger, rist og voilà: Små magiske bilder! I grunn er jeg fascinert fremdeles.. 

Polaroid Spectra 

Før jul oppdaget jeg at ebay er full av kamerasnacks, og i skrivende stund har jeg vunnet 4 auksjoner og er boarderline kameraavhengig.. Og jeg har nesten bydd på polaroidkameraer hver gang jeg har vært innom. Det eneste som (egentlig) stopper meg er prisen på polaroid-filmen. 18 euro for 10 bilder!! Pluss porto.. Så drømmen om å dekke en vegg med polaroidbilder må nok puttes på hold.. 

Grunnen til at det er så dyrt er at produksjonen av polaroidfilm ble stoppet i 2008. Den gode nyheten er at uavhengige selskaper som The Impossible Project har fått igang produksjonen igjen, småskalaproduksjon vel og merke. Noe som betyr at de kan (må?) ta seg godt betalt. Samme historien som den bak Lomography altså. Jeg er litt ambivalent til begge. Jeg liker tanken bak, sikre produksjon mot en analog fremtid, men det er ikke til å unngå å legge merke til prisen på både kameraer og film og den enorme potensielle avansen.  Selvfølgelig, kjøper en kamera hos Lomography får en gyldig garanti på 2 år, og en er sikret at produktene er i god stand. Noen er til og med nyproduserte. Jeg kjøpte Diana Mini'en min der. Til sammenligning kjøpte jeg mitt Smena 8m på ebay, til en pris av 230 kr inkludert porto. Hos Lomography koster et tilsvarende Smena-kamera 95 euro pluss porto (og muligens mva?)! 

Kjente selgere på ebay tilbyr en viss garanti for at kameraet skal være i orden, samt returnering om det skulle være noe fusk. Så jeg sier: Ta sjansen! 

I mellomtiden får jeg trøste meg med at jeg kan lage fake digitale polaroidbilder med Poladroid!  Og kanskje heller ønske meg et Fuji Instamax Mini? 

Fuji Instax mini til den nette pris av 99 dollar, 20 bilder inkludert.

Litt rimeligere for selve filmen, siden Fuji prøver å gjøre instant photography hipt igjen. Men det er jo ikke Polaroid... Jeg kunne uansett hatt mye moro med begge to! En ting er i hvertfall sikkert:  Analog fotografi er ikke død!

Nytt design?

For å spore hjernen inn på noe annet enn hmong-sjamaner og plantemedisin, tester jeg ut nytt design for bloggen min. Va tycks?

Blir nok litt kaos fremover til jeg blir 100% fornøyd... *pirke pirke*

Ferie-lomos!

Nå har jeg endelig fått fremkalt filmrullen fra Thailandferien! Ikke akkurat imponert over fotolaben på Torghjørnet vs den jeg brukte i Chiang Mai. At prisen her hjemme er milevis høyere blir vel overflødig å nevne, men jeg gjør det likevel. 189 kr for å fremkalle en film! Dette inkluderte selvfølgelig papirkopier, men disse måtte jeg ta. Frøkna som jobbet der sa jeg ikke kun kunne fremkalle filmen, men måtte ta papirkopier. Men for 30 kr ekstra kunne hun scanne de inn for meg, derav den totale summen på 189. Det jeg var minst fornøyd med var at de brukte 6 dager, og at kvaliteten ikke var super. Til sammenligning brukte de 1 dag i CM til en pris av 100 baht for fremkalling og innscanning. Jeg fikk beskjed at de svarte kantene rundt måtte jeg klippe/redigere bort selv. Så, jeg går et annet sted neste gang! 

Her er i alle fall et utvalg ferieminner, alle tatt med Diana Mini:

Skytrainstasjon i Bangkok

Pål i Chinatown i Bangkok

Chinatown

Paradiset Koh Mook

Palmekunst

Koh Mook

Koh Mook

Den vakreste hviteste mykeste sandstranden noensinne!

Beach hunk

Mitt favorittbilde: Dobbel-Pål!

Koh Tao

På stranda til det fineste hotellet på Samui: The Library. Vil bo her neste gang!

Cavadrikking på terassen på julaften, Koh Samui

Jeg må slutte å se på kameraer på e-bay.. Det er så mye jeg ønsker meg! Og vips har jeg bydd og vunnet. 3 kameraer er på vei i posten as we speak! Gleder meg til å teste dem ut!