Vips har det gått 3 uker siden sist. De siste 2 av dem har jeg fundert på å blogge litt, men så har jeg ikke funnet på noe å skrive om. For livet er lykkelig monotont om dagen. Høres vel ut som en selvmotsigelse, men jeg klager ikke på at livet er kjedelig, foreløpig. Vel, kanskje ikke kjedelig, men det skjer ikke så mye. Dagene er for det meste like. Jeg prøver å motivere meg selv til å skrive, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Så da leser jeg for å finne noe som kan inspirere meg, og hittil funker det dårlig. Så da matcher det resten av meg, som også kan betegnes som å funke dårlig. Men fastlegen og helsevesenet er på saken, så får bare vente og håpe. Jeg vil ha formen min tilbake!
Ellers hadde jeg en super dobbel-bursdags-feiring (hvor bra er det ikke å ha bursdag dagen etter hverandre?), og en interessant helg i Oslo som tilskuer på Årets Frisør (en del gøyale observasjoner der). Nå på søndag går turen til Oslo igjen for Band of Horses-konsert, jeg gleder meg! Så blir nok livet heller stabilt for en stund fremover, og jeg må virkelig skrive, skrive, skrive!!
Jeg er en smule tankefull i dag siden det nå er ett år siden jeg flyttet fra Bergen, og det har virkelig vært et år full av opplevelser. Jeg kan nesten ikke skjønne at jeg rakk alt! Og ikke minst hvor opp og ned, frem og tilbake, kaos i hodet, ubestemmelig jeg har vært! Fra å gi opp alt, flytte hjem, finne jobb, flytte sammen med verdens herligste til å ta opp igjen tråden, si opp jobb, pakke sekken og forlate verdens herligste for å fullføre feltarbeidet mitt. Og på tross av alt, klarte jeg det! Hvem hadde trodd? Så nå sitter jeg her og føler presset for å gjøre ferdig det siste steget: Avhandlingen. Jeg kan ikke si at jeg er noe annet enn livredd. Men første kapittel skal være ferdig til april, min egen frist, så jeg får bare begynne et sted. Gode råd mottas med største takknemmelighet!
