Så er vi hjemme igjen, tilbake i kalde, kalde Norge. Vel, vi har vært hjemme en drøy uke nå og det føles egentlig godt. Treffe familie og venner igjen, tre tilbake til virkeligheten og hverdagen. Men for min del føles det også rart. I det store og det hele føles det som tiden har stått stille her hjemme mens jeg har vært borte. Nok et eksempel på at oppfattelsen av tid er relativ. På en måte er det godt at ting forblir det samme, men det finnes en fin balanse mellom det og stagnering.. Jeg trenger nok litt mer tid på å aklimatisere meg.
Jeg ser ut av vinduet nå og dette er hva jeg ser:
Vakkert, men jeg vil mye heller være her:
Sukk, jeg får bare leve med det!
Snart skal jeg på bryllupsmesse med Hege for å få litt inspirasjon. Det vil si, Hege vil ha litt inspirasjon. Jeg har ingen hast med det. Jeg hører rykter om en sjokoladefontene, så det kan bli stas!
Dette er det første innlegget på Mac'en min. Yay! Endelig! Uansett, jeg (i min manglende kunnskap) håper ting blir seende likt ut som før.
Et lite ferieoppsummeringsinnlegg/reisebrev kommer snart!
