2011 i bilder!

Her blir det ingen nyttårsfest i år. 2 stk syke sofadyr holder huset i kveld med feber på skift. Ja, det er lov å surve litt, for jeg elsker nyttår! All gleden, håp og optimisme blandet med lystige bobler, pyntede venner og fyrverkeri. Synd slikt bare kommer èn gang i året. Det ble 1 romjulsfest før feberen tok oss, og romjula har derfor gått stille for seg. Til tider har det vært grusomt kjedelig, spesielt å vite alt en går glipp av. Men sånn er det nå bare. For å underholde meg selv har jeg laget en liten bildesamling for å oppsummere 2011:

For et år det har vært! Hektisk mest av alt, strevsomt til tider, men mye, mye glede og kjærlighet. Det har gått veldig fort, selv om det har vært langt på mange måter. Jeg gleder meg veldig til det nye året og alle mulighetene det byr på. Og ikke minst, feire-ferie til Kambodsja og Thailand med avreise om 1 uke! Herlig!! 

For det nye året har jeg som forsett å bruke mer tid på min, kjære, venner og familie og mindre på tv'en, komme meg opp av sofaen, lære meg å lage ny og spennende mat, lese fler bøker, ta flere fotosafarier og ikke minst: komme et steg nærmere drømmejobben!

Ønsker dere alle en fantastisk nyttårsaften og et rigtig godt nytt år! 

Merry Clickmas!

Romjulsfri! Min favorittdel av jula. Endelig kan jeg slappe av, senke skuldrene og puste ut. Det var noen hektiske og nervepirrende dager opp mot eksamen, for å si det mildt! Jeg var helt skjelven de siste dagene før, men selv om jeg var spent var jeg veldig klar for å få det overstått. Å ha jobbet så lenge og intenst med å fullføre avhandlingen har gjort at oppgaven har blitt veldig personlig for meg. Kanskje litt for personlig, så jeg var aller mest redd for å høre hva andre syntes om den, mer enn selve eksamen. Rart, siden det er hele poenget: Dele mine funn med omverdenen. Etter 2 år hadde dagen kommet. Så fikk det bære eller briste! 

Og det kunne ikke gått bedre! Jeg er så overlykkelig! Ubeskrivelig følelse å få lønn for alt strevet, slitet, frustrasjonen, grublingen, ensomheten, listen er lang... For en måte å avslutte på! Jeg er nesten i sjokk fremdeles..

Norway from above! Tatt på flyet til Bergen

Julen har vært fin og jeg har kost meg med god samvittighet sammen med mine nære og kjære. Og det har jeg planer om å fortsette med en stund til. Og snart er det ferie! Jeg gleder meg sånn! Og jeg har fått så mye fint! Til og med litt kamerasnacks. Fra min kjære fikk jeg en Lomography Spinner! Jeg er ekstatisk, det er så stilig, kan ikke vente med å teste det ut på ferie! Av min kjære far fikk jeg videokamera, og det hadde jeg ikke forventet i det hele tatt. Fantastisk! Jeg har også arvet et gammelt Agfa 120 filmkamera av onkelen min, som jeg er skikkelig spent på å prøve. Det er uvisst om det funker, men det er uansett en dekorasjon i seg selv. Så, for å stjele Nikons slagord: Merry Clickmas!

Spinneren min! Mer info kommer senere.

Spinneren har vater så du kan passe på vinkelen mens kameraet "spinner" og lager magiske panoramafoto!

Mitt bittelille digitale HD-kamera :D

Mitt nyeste familiemedlem. Er det ikke vakkert?

God Jul!

La Sardina: De første bildene

Jeg har egentlig hatt bildene en god stund, men har ikke hatt tid eller overskudd til å vise dem frem. Før nå, that is! Blir et kjapt innlegg i "lunsjpausen" min fra eksamenslesning. Å, som jeg gleder meg til å dra litt oftere ut med kameraene mine! For ikke å snakke om knipse masse masse masse ferie-lomos! 

Det er nesten litt flaut at jeg har hatt Sardinboksen min siden juni/juli og at det rakk å bli høst før filmen var tatt ut. Og at det nå er vinter med snø/ishelvete gjør det ekstra koselig å se på sommerminnene. Picknic i parken, strandkos i sola, så de første høstfargene. Jeg var spent på hva La Sardina hadde å by på. Det virker veldig plastisk (?), mer plast enn lille frøken Diana, og er veldig, veldig lett. 

Hipstaprint av La Sardina tatt tidligere i høst

Jeg mistenkte at resultatene kanskje ikke ble like bra som med Diana Mini, at jeg fikk veldig mye light leaks, så jeg var veldig spent. Spesielt på hvor godt det stemte at kameraet er veldig bra for portrett/selvportrett. Og jeg ble skikkelig overrasket! Positivt overrasket. Filmen jeg brukte var en helt ordinær C41 fargefilm 100 ISO fra Lomography. Og bildene ser nesten kryssprossesserte ut! Fantastisk moro, synes jeg selv. Så her kommer et lite utvalg:

Grilling i parken

Happy-Pål

Fotosafari på det gamle industriområdet ved jernbanen

Mjøsa en høstkveld. Ser kryssprossesert ut, sant? 

Keeping track, høhøh

Tester dobbeleksponering. 

Høsthimmel

Ingen light leaks, klare, skarpe bilder, uforutsigbarheten er der likevel, spesielt med tanke på fargeresultat, så absolutt et kamera jeg liker og anbefaler. Jeg synes light leaks kan være sjarmerende, men trenger ikke effekten på alle kameraene akkurat. Som det meste (alt?) fra Lomography betaler du MYE for design, så jeg er enig i at det er mye å betale for et lo-fi kamera i plast. Men liker du stilen, er det verdt pengene. Finnes langt dyerer hobbyer, som... Golf! Biler! Og for meg får kameraene meg ut på tur, får tankene til å vandre, og jeg liker det. Om blitzen til La Sardina blir billigere skal jeg vurdere det. Kan jo være gøy å bruke kameraet inne og i low-light settinger. Jeg gleder meg allerede til neste rull! Til å ha tid til fotosafarier igjen. Og til å teste ut Vilia, ikke minst. Må prøve å få til det før jeg reiser på ferie, går det? 

Blåmandag, igjen

Snart er det eksamen. Jeg veksler mellom komatøs og livredd, og grubler over om det egentlig er mulig å føle seg slik. Jeg lengter sånn etter å bli ferdig med stor F, men har så nerver. Nerver for å høre dommen, den profesjonelle dommen over sidene jeg har slitt med så lenge. Jeg blir nesten litt kvalm når jeg tenker på at noen sitter å leser dem akkurat nå. For ingen andre enn veileder og jeg har sett dem. Faktisk, så har ingen spurt heller, men jeg vet ikke om de hadde fått lov om de faktisk hadde spurt. At oppgaven skal føles så personlig? Det håper jeg at jeg kommer over. Men det er andre ting jeg ikke kommer over. Som stadig gnager. 

Jeg burde ikke blogge når jeg er i det humøret her. Men livet er ikke solskinn hele veien heller. Bloggen er ingen dagbok, men noen ganger føles det godt, i alle fall der og da, å få sagt mitt uten å få sauestirr eller flakkende blikk tilbake. Jeg føler meg litt lost om dagen, eller litt "betwixt and between". Ting er så usikkert og det hadde vært godt med litt støtte, å bli hørt. Jeg føler at alle kjører sitt eget løp, og jeg falt av i svingen for lenge siden. Selv om jeg har en fantastisk kjæreste som ikke er noe annet enn støttende, så er ikke alltid det nok. Tilgi meg min passiv-agressivitet, men hvor ble det av resten? Jeg vet at jeg har trukket meg unna, vært asosial og ensporet, men det har vært på grunn av oppgaven. Det har vært nødvendig, ikke et bevisst valg. Så hva nå? 

Jeg burde lese til eksamen nå, virkelig! Ikke skrive lange sytete blogginnlegg om hvor sliten jeg er og hvor mye jeg hater tingenes tilstand og stadig drømmer meg bort... Heldigvis har jeg slettet det meste. DET var vel snilt av meg?

Levert!

Ubeskrivelig lettelse! Jeg rakk fristen og fikk levert masteren på onsdag! Ikke helt uten dramatikk selvfølgelig. Fikk et aldri så lite mini-sinne-rope-banne-sværte-gråte-banne litt mer-anfall over en totalfil som ble ALTFOR stor. Så måtte leke frøken detektiv, og fant til slutt ut at det ikke var så lurt å ha bilder i RAW.. Doh! Glad det bare var så enkelt. 

Så nå er jeg 10 kg lettere tror jeg.. Ikke at det har gått helt opp for meg ennå. Jeg prøver å ikke tenke på ting jeg ville gjort anerledes, for nå er det gjort. Jeg har levert! Da er det bare eksamen igjen.

Jeg gleder meg til å bli ferdig, til et nytt år, en ny spennende jobb, feire-ferie til Thailand og Kambodsja, og til å treffe venner og familie mye, mye oftere! Ah, nå er det lysere tider i vente!

Jeg er nok den eneste som ikke savner snø.. Synes det er helt fint med varmegrader i desember jeg. Og jula, den gidder jeg ikke tenke så mye på. Alle andre kan stresse rundt som hodeløse kyllinger og bruke sine 10 000 i snitt per nordmann på gaver ingen egentlig trenger. Hva er i veien med verden når julehandelen i Norge i 2011 forventes å nå 48 millioner kroner?! Jeg blir erlig talt litt kvalm, og skamfull.

So true! Hentet her

Jeg er ikke Grinchen.. Folk skal få julegaver, julekaker og juleklemmer! Noen ganger blir jeg bare flau over å være Norsk... Og når jeg ser kaoset og galskapen hver gang jeg er på jobb, som startet i oktober, ja da blir jeg lei.

Møt BelOMO Vilia

Endelig kom Vilia i posten den lange veien fra Hviterussland! Og jeg er mildt sagt fornøyd. Så fornøyd en kan bli uten å ha testet kameraet vel og merke. Let's not get ahead of ourself... Det jeg mener er at ved første øyekast ser det lovende ut. Blenderen fungerer, ingen treghet i mekaninsmene, bemerkelsesverdig lite støv og riper. Det ser nesten ubrukt ut. Og en bonus: Blitzen til lille frøken Diana fungerer supert i Vilias hotshoe! Alltid greit å ha muligheten til å bruke blitz, selv om jeg ikke er avhengig. Så nå gleder jeg meg veldig til å teste det ut. Vi to kommer nok til å bli gode venner. Men først er det innlevering.. Null moro på meg fremover!

Noen kjappe Hipstaprints med den nye Hipstamatic-pakken Nashville. Effektiv testing på meg i dag, mao :)

Pakke!

Super selger som pakker godt inn. Det liker vi!

Fikk også med bærevesken. Ikke værst!

Første møtet med Vilia.

Alle mulige vinkler dokumenteres...

Triplet lens

Stilig design (synes jeg)

Close-up!

Tatt gjennom "view finder'en". 

Funker ypperlig med Dina Mini Blitz :D

Det var dagens digresjon! Back to the books...

Kjæreste-skryt

Da Pål kom hjem i går hadde han med disse til meg:

Har aldri fått så mange roser før.. Veldig romantisk! Vi hadde en kjempekoselig kveld, og cava ble det også. Tenk, på denne tiden i fjor var jeg i Thailand.. Og nå er jeg snart ferdig med masteren. Som tiden flyr! Livet blir stadig herligere.

Super-lillelørdag og 2 års-jubileum: Rosa skyer-advarsel!

Jeg er litt fnisete i dag og litt ekstra fjortisforelska. Det er super-lillelørdag og 2-års jubileum! Tenk at to år har flydd forbi så fort? Det har vært de beste to årene noensinne. To år med masse latter og spennende eventyr med verden beste. Fortsatt rosa skyer og sommerfugler i magen. Lykke, rett og slett. Kan en jente ønske seg mer? 

Vi er klissete fjortisforelska, og det kunne ikke brydd meg mindre at andre erter! Du er rett og slett fantastisk, kjæresten min! Takk for at du alltid er der for meg, støtter meg og får meg til å le. Takk for at du er du! Jeg elsker deg, Pål. 

-Us against the World-

e-bayfristelser

Jeg hadde lovet meg selv å holde meg unna e-bay etter at kontoen min ble hacket. Det var ikke noe gøy å vinne auksjoner der automatiske bud var lagt inn til flere hundre pund. Heldigvis fikk jeg ordnet det så jeg slapp å betale, men det satte skrekken i meg. Det beste er å holde seg unna, tenkte jeg. Jeg klarte det helt frem til i går.. 

Om jeg har nok kameraer? Nei, langt i fra! Snart kommer et Belomo Vilia i posten fra Hviterussland. Jeg gleder meg! 

Bildet ovenfor har jeg lånet fra lomography

Jeg kjøpte det ganske på impuls, så jeg vet ikke så mye om det. Det skal visst være i liga med Smena-kameraene og ha det samme værsymbolsystemet, logisk innstilling med andre ord.Det ble produsert mellom 1973 og 1986, så en "oldie, but a goodie". Det tar 35 mm film, har manuelle innstillinger for full kontroll og skal visst ta ganske skarpe bilder, til å være film da. Noe av sjarmen er jo at det synes at det er film. Det har visst Hot Shoe, så mulig Diana Mini Blitzen fungerer på den? Vi får vente og se.. 

Apropos Smena! Mitt har det løsnet noen skruer i, så jeg må undersøke om noen har ferdigheter til å fikse det. På fotobutikken der jeg pleier å levere filmene mine til fremkalling ble jeg fortalt at de fikset gamle kamera, men prisen var 1000 kr for diagnose og deretter 1000 kr per arbeidstime! Jeg kjøpte jo kameraet for 20 dollar inklusiv porto (mener jeg å huske)! Sukk, dagens bruk og kast samfunn... 

Master-innspurt!

Nå har jeg endelig litt tid til å oppdatere. Det har vært noen hektiske uker siden sist, og igjen er masteroppgaven den skyldige. Og den er mer krevende og altoppslukende enn noen sinne! For 1 uke siden fikk jeg levert førsteutkastet mitt, etter en sammenhengende skriveøkt på 19 timer (!). Jeg måtte levere det i tide for å kunne få veiledning, og det tok virkelig på. Jeg skjønner ikke hvorfor ting alltid tar lengre tid enn jeg tror... Målet var å ha et så ferdig førsteutkast som mulig, for å senke stressfaktoren fremover. Og jeg var veldig usikker på om min definisjon av "så fullstendig som mulig" var den samme som veilederen min sin. Usikker er vel mildt sagt: Jeg var livredd! 

Så etter å ha vært superstressa og en smule mannevond i noen dager (stakars Pål), bar det til Bergen for veiledning. Det henger igjen mye ambivalens rundt byen for meg, så det var godt å kunne okkupere stua til Mona i noen dager og ikke være helt alene. Bergen på sin side, skrudde på sjarmen med strålende sol og 13 grader. Godt forsøk på å lokke meg tilbake! Sakte husket jeg det fine med Bergen, og senket skuldrene litt. 

Bryggen i Bergen bader i sola

Tidlig mandag morgen hadde jeg veiledningsavtale, og nervene var i høygir. Min store skrekk var å få beskjeden om at jeg ikke ville få til å levere i år, og at oppgaven rett og slett var crap.. For noen dager føles det jo slik. Heldigvis gikk det bedre. Jeg får levert! Selvfølgelig så må noe fikses på, utdypes og spisses til, men jeg får levert! Så utrolig lettende! Jeg aner selvfølgelig ikke hvordan jeg ligger an vurderingsmessig, men det orker jeg ikke spekulere i. Det viktigste er at jeg gjør mitt beste, så får det briste eller bære. Eksamen får jeg rett før jul, og jeg får "2011" på oppgava mi. Puh, det skal bli så godt å legge alt dette stresset igjen og starte på ny frisk i 2012. Men jeg kan ikke slappe av ennå. Det er MYE igjen. Motivasjonen er i alle fall på topp, dette går bra! 

Så, hvis noen føler for å være med til Bergen som moralsk støtte tett opp mot jul, gi beskjed! Jeg ser for meg at jeg må gi meg selv en klem etter overstått eksamen..."Godt jobba, Oda!" Hahaha.

I love you more than waffles on sundays

Og siden jeg er verdens heldigste får jeg begge. Lite slår søndager sammen med deg! Du er best, enkelt og greit. Takk for at du er du.

Jeg skjønner ikke hva andre klager over søndager for.  Som i: det er den kjedeligste dagen i uka, det skjer ingen ting, eller det er ingenting å finne på *surve surve*. Jeg elsker søndager! Jeg elsker dem akkurat derfor. Søndager kan du fylle med absolutt hva du vil. Har du tenkt på det? 

Etter søndager kommer mandager, dessverre. That's the nature of things. Jeg lukker øynene og later som det er tirsdag. Motivasjonen stiger, det funker! Om enn for en liten stund. Så husker jeg en gulrot: Hyttetur til helga! Men først, innlevering. Jeg har ikke tid til å suldre her. Fokus!

Gratulerer med dagen, Hege!

Gratulerer så mye med dagen, Hege-snupp! Du er verdens beste! Håper du får en fantastisk dag. Var så gøy å feire deg på lørdag. Kanskje litt for gøy med tanke på formen min i går... 

Kjempeglad i deg!

Høstforkjøla

Æsj, høstforkjølelsen kom tidlig i år! Nesespray, smertestillende og omgitt av et hav av klenex. Jeg er en snørrfabrikk! Nyser så naboene snart begynner å lure.. Hodet føles som bomull, og sofaen is the place to be. Jeg satser på at det er en tredagers, og jeg er da frisk i morra. Jeg har ikke tid til å være syk... 

Så hva gjør jeg for å få tiden til å gå? Sex og Singelliv-marathon, Angry Birds, gjør et tappert forsøk på å jobbe med avhandlingen, men må gi opp da konsentrasjonen bare holder i 5 minutter. Ender opp med å titte på kamera på nett og har lav dømmekraft.. Må stå i mot! Er så mye fint... Og spennende! Ønsker meg fotokurs til jul. Hvorfor finnes det ingen analoge fotoklubber her? Starte en? Tror jeg må ta en lur... Og en paracet. Uff, så kaldt det er her! 

Ikke mye rasjonelt her i gården med andre ord.. 

Ikke er jeg like søt som denne lille krabaten når jeg nyser heller: 

Jeg ler hver gang. Cute overload! Finnes det noe søtere? Uff, jeg er så ynkelig når jeg er syk. Veldig greit å få det unnagjort nå, så krysser jeg fingrene for at jeg holder meg i form fremover. Å miste 3 arbeidsdager er mye når tiden allerede er knapp. Slutt på sytingen! Håper folk holder seg friske!

En liten fotosafari

På onsdag var det flott høstvær (akkurat som i dag, men i dag kaller pliktene...), så jeg matet svart/hvit-film i Fed'en, plukket med meg lille frøken Diana og La Sardina og tok meg en liten fotosafari i nabolaget. Målet var å ta ut filmen i Sardinboksen, men jeg ser nå at jeg fremdeles har 2 bilder igjen. Mission failed! Det er den aller første filmen, så jeg er selvfølgelig spent. 

Mens jeg venter på å fremkalle, litt Instant Gratification signert Hipstamatic and yours truly! 

Mine turkamerater!

Selvportrett?

Lille frøken Diana poserer velvillig

Høstdrøm skapt av Salvador 84

Shoe-illusion..

De første høstbladene har sluppet taket i trærne

Høstfargene er synlig allerede

Om noen uker er nok naturen i fyr og flamme. Godt å ha et insentiv til å komme seg ut og ta en pause!

Siden det var Lillelørdag, som det er hver onsdag, måtte det feires med en god middag og litt rosèvin! Jeg elsker tradisjonen Lillelørdag!

Ha en strålende høsthelg! Jeg for min del skal jobbe i morra, men på søndag blir det bare kos. Jeg elsker søndager (også)!