My home away from home

Siden jeg har flyttet til Alex og Kanson, tenkte jeg at jeg kunne vise litt hvordan jeg bor. Som sagt leier jeg et rom i andre etasjen over sushibaren deres, mens de bor i den øverste etasjen. Det er veldig sentralt, og passer meg perfekt. Når de åpner restauranten neste uke, blir det nok mer liv her, men akkurat nå er det relativt rolig.

Øverst fra venstre: 1: Nabolaget. 2: Vifta jeg ikke klarer meg uten. 3: Studiemotivasjon fra Starbuck's rundt hjørnet. 4: I den gule delen bor jeg! 5: Rommet mitt.                                                                            

Sånn feltarbeidsrelatert begynner det å skje ting (uten å jinx'e det hele). Jeg skal på min første felttur i morra til 2 Hmonglandsbyer ca 2 timer fra Chiang Mai. Jeg er utrolig spent, både på hvordan det går, men ikke minst om tolken kan vise meg det han lovet. Kall meg gjerne kynisk, men etter sist gang velger jeg å begrense entusiasmen litt, og forholde meg litt nøktern til hele opplegget. Jeg skal visstnok få møte et par sjamaner, en urtedoktor og noen av landsbyenes eldre. Om mulig får jeg også møte landsbylederne, så det høres veldig bra ut i teorien. Jeg er i hvertfall klar og ivrer etter å komme igang!

Ute i nabolaget møtte jeg på denne søte krabaten:

Tror vi skal bli gode venner han og jeg.. Spesielt gleder han seg nok til at Kansons sushibar åpner på tirsdag.

Jeg liker ikke bilderedigeringen (eller hva det nå heter...) til blogger, så det blir en del fotomontasjer fra Picasa i stedet. Med blogger får jeg ikke bildene der jeg vil ha dem, og det blir så rotete. Picasa er jeg derimot venner med og anbefaler på det varmeste!

Vondt skal vondt fordrive?

Tenkte jeg skulle dele dagens opplevelse, selv om det fullendte resultatet gjenstår å fastslå..

Jeg har flyttet fra gjestehuset og leier nå et rom i huset til Alex og Kanson i sentrum av Chiang Mai. På den andre siden av gata ligger et småfancy massasjested, så jeg tenkte at jeg skulle la de få forsøke seg på stressmusklene mine. I utgangspunktet ingen dårlig idè, men feilen var å gå for tradisjonell thai tortur massasje. For å si det kort, det var øyeblikk jeg trodde jeg skulle svime av til tross for min selverklærte medium høye smerteterskel. Høyst sannsynlig er det nakken og ryggen min det er noe feil med, men den dama var altfor hardhendt! Jeg har tatt thai-massasje før, og det har akkurat vært vondt nok til å ynke seg, men dagens seanse var så smertefull at jeg ikke klarte å få ut en lyd. Typisk norsk er det kanskje også å ikke vise tegn på smerte, når du faktisk utsetter deg for den frivilig. Dama hadde ståpåvilje, bokstavelig talt. Imponerende bruk av hæler og albuer.. Musklene mine skulle hun løse opp! Hun strakk, knakk, tråkket, bøyde og presset mens jeg var stum av smerte. Men mulig det var nødvendig å være så hardhendt. Det umiddelbare resultatet var en helt forferdelig hodepine, svimmelhet og oppkast, så jeg var slått ut for resten av dagen. Nå er det kvelden her, og jeg vet ennå ikke hva jeg skal tro.

Det må så klart nevnes at tradisjonell thai-massasje er en medisinsk form for massasje, og at det kreves sertifisering for å utøve den. Mulig den reaksjonen jeg hadde var måten kroppen min kvittet seg med avfallstoffer på. Jeg er ikke helt sikker på om det funket ennå. Det hele var en lidelse.. Men hvis det viser seg å virke skal jeg revurdere dommen om at thai-massaje definitvt ikke er noe for meg.

Jeg så ikke fullt så avslappett ut...

Neste gang velger jeg aromaterapi!

Sawasdee!

Etter en god frokost og 10 timer søvn begynner jeg å føle meg som meg selv igjen. Jeg kom frem til Chiang Mai i går kl 12 lokal tid (Oslotid kl 07.) etter å ha vært innom Bangkok i ca 4 timer. Jeg roper høyt hurra for Thai Air, super service, god plass, og ikke minst direktefly Oslo-Bangkok på 11 timer. Når det er sagt burde Nordmenn skjerpe seg, og oppføre seg som folk når de reiser. Kutt ned på alkoholen og respekter at sidekvinnen vil sove. En fyr som virkelig hadde fått i seg nok (han var full da han kom på flyet..) ble bedt om å roe seg ned i hvertfall 10 ganger av personalet. Tullingen ville ikke sette seg da vi skulle lande, tok frem mobilen og ropte at han måtte ringe barna sine. Hei! Vi er på et fly, og vi andre vil lande, så sett deg ned! Hau...

Bortsett fra lite søvn, gikk turen fint. Jeg kom inn i "reiser-alene-modusen" ganske kjapt, og har blitt der siden. Men det var ikke smertefritt å forlate Pål, familie og venner hjemme. Førstnevnte aller mest.. Jeg er fjortis-forelska og 2 måneder kommer til å føles som en evighet. Det føles som en evighet allerede.. Jeg teller dagene allerede *fjortis*.

Gjestehuset jeg bor på heter Banilah og ligger kanskje 10 min å gå fra Gamlebyen i Chiang Mai. Det er veldig koselig, med hyggelige jenter som jobber her, og søte katter som ligger og sløver over alt i resepsjonen (Om kvelden tjores de fast så de ikke skal springe ut i veien). Rommet mitt er lite, men rent og billig i forhold til standarden. Jeg hadde egentlig planlagt å ha base her, men etter å ha vandret litt rundt i området i går kveld og i dag, tror jeg at jeg skal lete etter noe annet i Gamlebyen. Området er rolig, men det er bare lokale matmarkeder og 7 eleven, og svært få restauranter. Jeg trenger nok litt fler alternativer i gangavstand. En kjapp observasjon: Det er bare jeg som er fotgjenger. Alle andre kjører moped eller bil. Merkelig følelse.

Snart kommer Alex og Kanson for å hente meg og vise meg restauranten de skal åpne. Jeg har ikke sett dem på over 1,5 år, så det blir koselig. Det er en lettelse å kjenne noen andre som bor i samme by (lykketreff at de har flyttet hit) og vite at jeg ikke trenger å være alene hele tiden.Ha noen å snakke engelsk og norsk med (Alex er svensk) mer enn bare å bestille mat/handle på 7 eleven.

Legger ved noen bilder så dere kan få et lite inntrykk av hvordan jeg bor (foreløpig)

Senga mi

Utsikten fra balkongen

Kul telefon..

Kjapp Hipstamatic print fra BKK

Organisere, systematisere, problematisere...

Hjelp! Jeg reiser snart og jeg er milevis fra forberedt! Mentalt forberedt blir jeg trolig ikke, men det haster med å ha det praktiske på plass. I forhold til selve datainnsamlingen er jeg noenlunde klar. Alle feltnotatene fra i fjor er gjennomgått, med både forundring og frustrasjon. Forundring fordi jeg finner mer nyttige nedknotinger enn jeg husket, frustrasjon fordi Oda anno 2009 ikke hadde noe system/hadde et helt annet system.. Note to self: Ikke vær så rotete denne gangen! Skriv tydelig, og ikke minst kronologisk! For å gjøre datainnsamlingen rundt bruken av medisinplanter lettere når jeg nå skal ut i felt, har jeg laget et virtuelt herbarium basert på bilder av ulike planter jeg tok på feltturer sist. Tanken er å vise frem bilder til informanter for å se om de kan identifisere navn og nytte, for dermed å blant annet få en oversikt over de meste brukte plantene. Prosessen hadde vært mye lettere om jeg ikke måtte ha brukt timesvis på å kryptere mine egne notater og tallsystem for å finne ut hvilket bilde som hørte til hvilket navn og beskrivelse.. Puh! Men jeg fikk det til, (småbannende og sint på meg selv) og lover på tro og ære å organisere notatene bedre neste gang. Eventuelt kan jeg lese nærmere i "Hvordan skrive feltnotater-"boka mi. Hey, man tror jo alltid at man vet best selv, sant?

Feltnotater fra 2009. 

Uttflytting/innflytting

Det har gått i ett det siste, så det har ikke blitt mye tid til overs for å oppdatere bloggen. Nå har jeg endelig fått pakket ned hybelen, og flyttet inn hos Pål. Hybelen har ikke akkurat blitt flittig brukt, og har internt blitt kalt hytta. Det sier vel litt om hvor ofte jeg har vært der. Så nå er vi samboere og bor i pappeskekaos i leiligheten til Pål. Enda litt lykkeligere.

Det begynner å nærme seg avreisedato, og billettene har blitt booket. Om Lånekassen kan bli noe tregere når det gjelder behandlingstid av søknadene sine er et tema i seg selv. 2 måneder! Jeg ble nesten stresset her over å kunne reise på feltarbeid i det hele tatt. For det krever jo en god slump i reisekassa. Flybilletter, forsikring og visum må jo ordnes på forhånd, og det koster. Men det hele ordnet seg, og den 22.oktober flyr jeg østover. Ikke spør om jeg er klar...

Nå står det falaffel på menyen!