Forfatter? Jeg?

I dag fant jeg denne merkelige mailen i innboksen min:

Dear Oda ,

I am writing on behalf of the International publishing house, LAP Lambert Academic Publishing. In the course of a research on the University of Bergen, I came across a reference to your work in the field of Development Studies.

We are an International publisher whose aim is to make academic research available to a wider audience. LAP Publishing would be especially interested in publishing your dissertation in the form of a printed book.

Your reply including an e-mail address to which I can send an e-mail with further information in an attachment will be greatly appreciated.

I look forward to hear from you.

Kind regards,

Ecaterina Tomsa

Acquisition Editor

LAP LAMBERT Academic Publishing AG & Co. KG Saarbrücken

Dudweiler Landstraße 99, 66123 Saarbrücken Germany

Fon +49 681 3720-310

Fax +49 681 3720-3109

e.tomsa(at)lappublishing.com / www.lappublishing.com

Handelsregister Amtsgericht Saarbrücken HRA 10752

Partner with unlimited liability:

VDM Verwaltung Aktiengesellschaft

Board of Directors: Dr. Wolfgang Müller (CEO), Christoph Schulligen, Esther von Krosigk

Supervisory Board: Prof. Dr. Johannes G. Bischoff (Chairman), RA Thomas Bischoff, RA André Gottschalk

Så hva skal en tro om det her? For det første lurer jeg på hvor i all verden de har funnet e-postadressen min. Den står ikke referert noe sted på Universitetet i Bergen sine sider. Og hvorfor spør de etter min e-postadresse når de faktisk kontakter meg via e-post? For det andre, jeg har da virkelig ikke noe de kan publisere! Om de hadde gjort research ved UiB hadde de straks sett at jeg bare er en masterstudent, og det i sosialantropologi, ikke Development Studies, slik denne dama refererer til. Ikke har de klart å skrive navnet mitt rett heller, så det her lukter råttent lang vei... Jeg googlet forlaget og fant hjemmesiden deres, som mildt sagt var uproffesjonell, spesielt når det kom til skriftlig fremstilling. Det virket ikke seriøst i det hele tatt! Er det her en ny scam med akademikere på alle nivåer som mål? Jeg har ikke blitt spurt om å betale noe, det må understrekes. Men går folk virkelig med på dette?

Jeg skjønner ikke logikken bak når stort sett alle akademiske arbeider som masteravhandlinger og doktoravhandlinger finnes tilgjengelig gratis på nett, enten via universiteters hjemmesider eller bibliotektjenester som BibSys, hvorfor er dette forlaget interessert i å publisere det da? På hjemmesiden lokker de med royalties for hver solgte bok, og at hvem som helst kan bli forfatter. Men det må jo finnes en baktanke/foretningsidè bak! Mulig dette er et reelt forlag, men når utgivelsessprosessen tar 6 uker, stiller jeg spørsmål til kvaliteten. Mange unge akademikere går nok med en drøm om å få avhandlingene sine publisert, og jeg lurer på hvor mange denne personen har sendt lignende mail til. Er de et seriøst forlag burde de revurdere fremstillingsevnen sin, for det virker tvilsomt fra mitt ståsted. Jeg ville tenkt meg om flere ganger før jeg solgte rettighetene til tekster jeg har slitt, svettet og grått over i månedsvis til hvem som helst!

En helg i Stockholm

I helga var Pål og jeg i Stockholm, og for en fantastisk by det er! Jeg forelsket meg i de smale smugene i Gamla Stan, de gamle bygårdene, de utallige koselige cafeene og restaurantene.. Veggis-heaven! Sverige har virkelig skjønt det! Men, bestill bord i forveien.. Så slipper en å traske gatelangs med Google Maps på jakt etter det 3. beste, når sted 1 og 2 er stappfulle. Men vi hadde flaks. Akkurat da vi hadde kapitulert og satt kursen mot nærmeste t-bane og hotellet, snublet vi over en tapas-restaurant. Tapas og Cava slår aldri feil!

Det kulturelle alibiet for helgen, slik at litt shopping og caféturer kunne rettferdiggjøres, ble Östasiatiska Museum. Museet huser for tiden den omreisende utstillingen av Kinas Terracottasoldater i berghulene under selve museet. Selv om jeg har sett the real thing i Xi'an, var det virkelig verdt besøket, samt å få opplevd soldatene på nært hold uten sinte kinesiske vakter som ikke liker at folk står for lenge stille. Jeg hadde glemt hvor høye og detaljerte de var. Alle ansiktstrekk er unike og utført for hånd, noe som er ganske imponerende når det antas å være ca 8000 av dem. Bare våpnene er borte, ellers ser de ut som de ble laget i går, ikke 210 år før kristus. Utstillingen var nok mest spennende for Asia-nerden, men Pål mente at resten av hæren var verdt et besøk, så nå er Kina også satt på reiselisten. (Den listen begynner å bli lang!)

Speilrefleksen lå igjen på Hamar, men jeg knipset noen bilder med iPhone'n:

1:Terracotta-soldat. 2: Östasiatiska Museum. 3: En kjekkas på gata 

Mulig det var tapas'en og thaimaten som forvirret meg, for jeg glemte flere ganger at det var Sverige jeg faktisk var i. Tapasrestauranten kunne likesågodt vært i Barcelona. Kanalene minnet meg om Seinen i Paris og de koselige, små butikkene og cafeene i Gamla Stan minnet meg om Øst-Berlin. Så en trenger ikke lete lenger en nabolandet for å finne en storby som byr på det meste, i tillegg til det lokale svenske. Stockholm anbefales på det varmeste!

 

Hadde jeg hatt Canon'et mitt skulle jeg tatt et bilde av utsikten fra hotellrommet by night. Så dette bildet får duge:

Veien gikk rett under hotellet. Jeg har en greie for å bare sitte og stirre på trafikken. Det er så beroligende på en måte.

Oppfriskning

Etter en lang sommerpause er det vel på tide å starte å blogge igjen? For å kick-starte bloggmotivasjonen har jeg frisket opp bloggen med et nytt design. Hva er dommen? Yay or nay?

Det har vært mye grublerier på meg i sommer, til tider litt for mye. Den første delen av sommeren gikk jeg og ventet på svarbrevet fra UiO angående en master jeg søkte på i vår. Jeg var veldig spent på dette, og selvtilliten fikk seg en liten knekk da avslaget kom. Da hjelper det lite at det var 350 stk som konkurrerte om 20 plasser. Men avslaget tvang meg til å tenke fremover, og ironisk nok måtte jeg se tilbake for å finne løsningen. Og nå er det offisielt: Jeg er UiB-student igjen. Jeg satser nå alt jeg har på å fullføre masteren min!

Vimsete? Jeg? Neida.. Så nå bærer det tilbake til Thailand og Hmongene. Og det allerede i høst. Frykten er der, bakerst i hodet, men motivasjonen er sterkere. Etter å hatt en luftslott-jobb det siste halvåret har jeg skjønt at jeg vil noe mer og at jeg (forhåpentligvis) er nærere målet enn jeg sist trodde. Så jobben og hybelen er oppsagt og jeg er klar for nye eventyr!

Men i tiden før avreise har jeg mye her hjemme å se frem til. Allerede i morra går turen til Stockholm hvor jeg skal møte min kjære som holder kurs. Det skal bli godt med en mini-ferie for å glemme all jobbrelatert frustrasjon for en stund... Men nok om det!

Igjen lover jeg å være flinkere til å blogge fremover! (Det er aldri for sent, sant?)

Ha en god sensommer-/tidlig-høst- helg!