I disse dager annonseres det kraftig for helgens Byfest i Brumunndal, stedet jeg jobber og pendler til (og vips avslørte jeg min personlige mening), og jeg kan ikke annet enn å undre. Brumunddal får bystatus, men hva innebærer egentlig dette? Dette måtte undersøkes nærmere.
Jeg har tenkt på problemstillingen bystatus i noen dager og synset uopplyst for meg selv. Jeg er virkelig så kjedelig at slike ting får meg til å lure... At et tettsted får bystatus, hvilke implikasjoner gir dette? Gir det økonomiske, politiske eller administrative fordeler? Gir det større innflytelse og økt selvbestemmelse i møte med Fylkeskommunen? Økt statstøtte? Så i dag skummet jeg gjennom noen sider Google mente det var lurt av meg å besøke. Og hva fikk jeg vite? Jo, i dag finnes det ingen lovmessige fordeler ved at et tettsted blir tildelt bystatus. Så hvorfor vil da Brumunddal kalles by? La synsingen begynne!
Historisk sett for at et tettsted kunne oppnå bystatus måtte dette godkjennes av selveste Kongen. Hensikten med å bli tildelt bystatus var å sikre monopol på næringsvirksomheter i det nærliggende området, såkalte kjøpstadsrettigheter. På denne måten kunne skatteinnkrevingen lettere sikres og bedre kontrolleres, spesielt når det gjaldt eskport og import av varer. Det ble også opprettet et lokalt rettsvesen. Bystatus innebar derfor økt selvstyre både politisk og økonomisk sett. I 1837 ble det innført et lovmessig skille mellom bykommunene og landkommunene. Dette innebar egne lover for kjøpestedene i forhold til landkommunene, noe som førte til opprettelse av et eget styre i kjøpestedene, kalt nettopp bystyre. Bystyret skulle organisere kjøpestedene, (heretter kalt byene) som en bykommune, og det er akkurat her forskjellen mellom by og tettsted oppstår. Ettersom det ofte fantes flere tettsteder i en landkommune, ble landkommunen øverste administrative instans, og tettstedene måtte dermed innordne seg etter landkommunens bestemmelser. Med bystatus ble det også av staten satt større krav til blant annet helsevesen. Som en konsekvens av dette ble det også behov for mer penger, noe som kreativt ble løst gjennom egne skatteregler for å sikre disse ekstra midlene. Inntekter landkommunene ikke kunne opptjene på samme måte. Hørte jeg enklaveutvikling? Det hele koker altså ned til byråkrati. Jeg kan jo skjønne at Brumunddal derfor ønsker seg bystatus. Men vent litt..
Det interessante er at det kommunalrettslige skillet mellom by og tettsted ble avskaffet i 1990 da denne lovgivningen ble ansett som foreldet. Formelt sett etter overnevnte definisjon er Stavern Norges siste by og fikk bystatus i 1946. Så hva er egentlig greia?
Det finnes ingen reelle lovmessige fordeler lenger ved å erverve bystatus. Dreier det seg derfor om en søken etter anerkjennelse fra staten? Eller Storebror knappe mila lenger sør? Ikke akkurat, i følge Kommuneloven paragraf 3, 5. ledd kan vi lese at
"Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse".
Hva? Avgjør de bystatusen selv? Inget besøk av Jens eller Kong Harald? Jeg må si at jeg er litt forvirret..
Hvis det ikke dreier seg om lovmessige fordeler, da må det jo ligge noe sosiokulturelt bak. Sannsynligvis et ønske om å endre eller styrke lokal identitet. Jeg mener ikke å være nedlatende om jeg fremstår som det. Men som nylig tilbakeflyttet Hamarsing etter 6 år tilbrakt i litt mer urbane strøk (altså ikke Hamar) må jeg si at det innfødte skillet mellom by og land ligger latent i min habitus. Brumunddal har alltid vært bygda, og vil trolig alltid være det. Dette er synlig gjennom den spøkende tonen Hamarsinger generelt sett innehar når de omtaler sine bygdenaboer. Til sammenligning, litt slik Nordmenn generelt sett snakker om Søta Bror på. Det betyr ikke at vi diskriminerer våre naboer. Så fort diskusjonen om den rette versus den gæli sida dukker opp, støtter vi opp om hverandre. Men tilbake til saken, hvis det dreier seg om lokal identitet, hvor kommer begjæret om bystatus inn?
Søknaden om bystatus må etter min mening ses på som et ønske om å avskaffe den (u)offisielle dikotomien i distriktet mellom bygd og by. Om dette er reelt er èn ting, men kanskje viktigere, hvorfor ønskes dette? Paradoksalt danner jo dette skillet grunnlaget for nettop den lokale identiteten kalt Brumunddøl i forhold til f.eks identiteten Hamarsing. I allefall ut ifra et historisk perspektiv. Jeg anser identitet for å være dynamisk og dermed i konstant endring, men likevel må jo denne konstruerers på basis av gitte kategorier, gjerne knyttet opp mot historie og tradisjoner. Når det gjelder ens stedsidentitet, altså identiteten en forbinder med stedet en bor eller har vokst opp på, må jo denne logisk nok forbindes med nettopp et sted. På hvilken måte endres identiteten Brumunddøl fra å ga fra tettstedet Brumunddal til byen Brumunddal? En kan jo bemerke at historien her endres, og at stedsidentiteten ergo endres. Men historien endres på basis av selvbestemmelse. Nærmere bestemt, Brumunddølene skriver sin egen historie. Og ikke akkurat en revolusjonerende en, spør du meg. Brumunddølene konstaterer bare for seg selv og andre at de har mer enn 5000 innbyggere, konsentrert bebyggelse og handels-og servicefunksjoner. Og når det gjelder sistnevnte kan det nevnes at det har blitt gjort en iherdig innsats for å utvide denne den siste tiden. Jeg overdøves på kontoret av gravemaskiner, borring og dundring for at det lokale kjøpesenteret skal utbygges. Noe som får meg til å undre, er det her konspirasjonen ligger? Samler kommunen folket sammen for å feire at Brumunddal blir by som en måte å legitimere de økte ressursene brukt til utbygging av den lokale handelstanden? Er det hele en forbruksfest i fåreklær for å få Brumunddøler til å bruke mer penger? Et skalkeskjul for stormannsgale lokalpolitikere og investorer? Som et: Skal vi være by, så får vi jammen meg gjøre mer for å ligne på en! Penger, penger, penger! Noe som skal være en feiring for folket fremstår for meg som det stikk motsatte. Det kulturelle aspektet overkommuniseres gjennom annonsering av gratiskonserter og andre arrangement i Brumunddal i helgen. Samtidig er ikke byfest-tilbudene i de lokale butikkene langt unna. Alle vil tjene på den nyervervede statusen.
 |
| Brummundal... by? |
I følge Ringsaker Kommune sliter kommunen med denne problemstillingen:
Ringsakers innbyggertall må vokse raskere for å sikre inntekter til drift og utvikling av de kommunale velferdstjenestene. Ved lav vekst taper vi årlig millioner i statlige bevilginger.
Bystatusen er altså et ledd for å forhindre dette. Men er kosmetiske forbedringer av byens gågate, ny asfalt og større kjøpesentre den beste måten å gjøre dette på? Kall meg gjerne dum, men bevilger staten penger til dette? Ble ikke den lovmessige diskrimineringen mellom by-og landkommuner avskaffet i 1990?
For den gjennomsnittlige Brumunddølen har nok ikke den nye bystatusen noe særlig å si. Brumunddal er vel Brumunddal slik den alltid har vært uansett, på godt og vondt. De samme menneskene bor her, og de samme menneskene velger å ikke bo her. Den kulturelle dikotomien vil nok bestå, i alle fall i noen generasjoner til. Med andre ord, så lenge Hamar er en faktisk motsats og det mest sannsynlige grunnlaget for sammenligning slik situasjonen er i dag. Å sikre den lokale næringen er ikke negativt i seg selv. På lang sikt fører det nok til flere arbeidsplasser for lokalbefolkningen, og en og annen (u)heldig pendler. Men å tilsynelatende legitimere utbyggingen av den lokale næringen ved å kalle det en byfest? Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Ringsakers innbyggertall må vokse raskere for å sikre inntekter til drift og utvikling av de kommunale velferdstjenestene. Ved lav vekst taper vi årlig millioner i statlige bevilginger.
Bystatusen er altså et ledd for å forhindre dette. Men er kosmetiske forbedringer av byens gågate, ny asfalt og større kjøpesentre den beste måten å gjøre dette på? Kall meg gjerne dum, men bevilger staten penger til dette? Ble ikke den lovmessige diskrimineringen mellom by-og landkommuner avskaffet i 1990?
For den gjennomsnittlige Brumunddølen har nok ikke den nye bystatusen noe særlig å si. Brumunddal er vel Brumunddal slik den alltid har vært uansett, på godt og vondt. De samme menneskene bor her, og de samme menneskene velger å ikke bo her. Den kulturelle dikotomien vil nok bestå, i alle fall i noen generasjoner til. Med andre ord, så lenge Hamar er en faktisk motsats og det mest sannsynlige grunnlaget for sammenligning slik situasjonen er i dag. Å sikre den lokale næringen er ikke negativt i seg selv. På lang sikt fører det nok til flere arbeidsplasser for lokalbefolkningen, og en og annen (u)heldig pendler. Men å tilsynelatende legitimere utbyggingen av den lokale næringen ved å kalle det en byfest? Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Uansett om det lovmessige skillet mellom by og bygd er avskaffet ser det ut som om det handelspolitiske ikke er det. Mye vil ha mer og stormannsgalskapen regjerer.
Det må i tillegg opplyses at Moelv også får sin bystatus i dag, som ligger i samme kommune som Brumunddal.
Det må i tillegg opplyses at Moelv også får sin bystatus i dag, som ligger i samme kommune som Brumunddal.
