Blåmandag

Jeg liker ikke mandager.. Jeg tenker hver søndag at i morra er det en ny uke, med nye muligheter! Dette går bra! Men de siste mandagene nå har vært tunge. Det har vært vanskelig å komme igang, i det hele tatt å planlegge. Jeg har rett og slett stått fast. Men så fort tirsdagen kommer, snur ting seg nesten magisk, og jeg er rene skrivemaskinen. I fare for å jinx'e det hele, det har virkelig gått unna de siste ukene! Så jeg var forhåpningsfull, denne mandagen skulle ting være anerledes.

Etter å ha stresset og stresset med å få til innlevering før helga slik at jeg kunne unne meg en jentekveld på kino, ingen av delene ble noe av forresten, var mandag, dagen i dag, dagen for å sende inn og puste lettet ut. Planen var å lese igjennom, fikse stavefeil, passe på at kildene var rett og sende hele greia i retning Bergen. Men jeg må nok ha stått opp med det overkritiske beinet først i dag. Side opp og side ned, jeg fant bare hull i skildringene og argumentasjonene mine. Jeg fikk lyst til å slette alt sammen! Lite konstruktivt med andre ord... Heldigvis kjenner jeg meg selv godt nok (liker jeg å tro) at jeg med høy sannsynlighet kan sette meg ned i morra og prøve å snu det på rett kurs igjen. Men det nyttet ikke å engang tenke på det i dag.

Så jeg pakket med meg pledd og bok, tok på meg et par nye sandaler, fikset en kjapp latte og fant et fint lite sted i parken i nærheten. Jeg måtte bare komme meg ut en tur! Solen skinte, så forhåpentligvis ville det trenge inn i den sorte mandags-sjelen min også. Og jeg føler meg så mye bedre! Ikke mer enn litt D-vitamin som skal til altså. Informasjon notert bak øret :)

Tok ikke lang tid før smilet kom frem i slik vær!

New shoes always makes me smile! Kombiner med latte og en morsom bok = problem solved!

Jeg hentet frem "Reaper Man", får meg alltid til å le. En skal ikke undervurdere absurd galgenhumor!

Jeg elsker at det står måned + 1981 automatisk på BlacKeys B+W!

Sommer i parken, hvilken hverdagsglede!

iPhonen er jo med hvorenn jeg går, noe som betyr at Hipstamatic også er med. Det er noe terapeutisk over å knipse, i alle fall for meg. Får tankene inn på de små detaljene i livet, på en måte.