Loi Krathong er en festival som feires over hele Thailand og i enkelte deler av Laos til ære for vanngudinnen Mae Khongkha (Grovt oversatt “Alle vanns mor”). Feiringen finner sted ved fullmåne i den tolvte måneden etter den tradisjonelle månekalenderen, som ofte er i midten av november. I år var fullmånen den 21.november. Små flåter, kalt krathong, dekorert med blomster og lys plasseres på elver, innsjøer, eller en balje med vann som reserveløsning, for å vise takknemmelighet til gudinnen for å ha sikret livsviktig vann det siste året og samtidig be om tilgivelse for å ha forurenset og forsøplet henne. Ved å plassere flåtene på vannet som et offer til gudinnen kvitter en seg samtidig med all sorg og ulykke i året som har gått, og flåten bærer ofte små ofringer i form av mynter. Flåtene symboliserer små ønsker om hell og lykke, både i livet og i kjærligheten.
I Nord-Thailand, i det gamle Lanna-kongedømmet, sammenfaller Loi Krathong-festivalen med lanna-festivalen Yi Peng. Ved fullmåne i den tolvte måneden sendes tusenvis av lanterner til himmels. Lanternene er laget av tynt rispapir og drives oppover ved hjelp av varm luft. De flytende lyktene sendes med små og store ønsker for det neste året.
Her i Chiang Mai har hele byen vært dekorert med lanterner i forskjellige farger og størrelser, og vollgraven i Gamlebyen har blitt fargesatt med svære flåter i form av alt fra rosa elefanter til hvite lotusblomster. Feiringen er spesiell her siden de to festivalene feires samtidig, og byen er definitivt verdt et besøk ved Novembers fullmåne. Ved siden av krathongene er fyrverkeri en sentral del av feiringen, og symboliserer på mange måter det samme som flåtene. Under selve feiringen var det storslåtte fyrverkeri over alt på nattehimmelen, som allerede var dekket av små blinkende, flytende lys, som en strøm av stjerner. Høydepunktet for de fleste Chiang Maiere, og meg selv, var Yi Peng-feiringen i San Sai kanskje 40 min fra CM der tusenvis av lykter ble sendt til himmels samtidig. Bildene nedenfor er derfra, samt fra selve Chiang Mai sentrum nede ved Mae Ping-elven.
Selv om selve festivalen ble offisielt feiret fra 18-22 november i år her i Chiang Mai, har jeg hørt fyrverkeri hver natt i over 2 uker, og tidvis også på dagen. Det virker som smellet er selve moroa, så om det er natt eller dag er ikke så viktig. Selve festivalhelgen var det som å sove i en krigssone med smell og rabalder stort sett hele natten. Noe en må finne seg i når man bor midt i Gamlebyen, vil jeg tro. For meg var festivalen veldig fin, men det er veldig godt at den nå er over! Typisk nok ble jeg syk, så jeg fikk ikke med meg Loi Krathong-paraden som fant sted mandag. Den var visst storslagen med svære flåter på hjul med musikk, sangere og dansere på rad og rekke. Visstnok var den ekstra kontroversiell i år siden kathoey fikk lov til å delta for aller første gang. Flaks for meg paraderer de utenfor vinduet mitt høylytt hver natt uansett, så jeg gikk vel ikke glipp av så mye annet enn flotte kostymer…
Jeg har virkelig ikke noe i mot Lady boys, misforstå meg rett. På ett nivå er de faktisk ganske fascinerende. De har en helt unik posisjon i Thai-samfunnet, og blir ofte kategorisert som det tredje kjønn, og blir sett på både med respekt og frykt. Dessverre, særlig fra myndighetenes side, blir de også sett på med diskriminerende øyne og nyter ikke de samme rettighetene som mainstream thaier. Dette krever kanskje et eget innlegg, så jeg stopper her. Poenget var; Det eneste problemet jeg har med Lady boys omfatter de som absolutt skal skrike og herje utenfor akkurat mitt vindu nattestid. De kunne vel funnet et bedre sted å plukke opp vestlige menn, og latt meg få søvnen min?!
Så, her kommer bilder!
Jeg har støttet meg til info om festivalene hentet herfra:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)