En helg i Stockholm

I helga var Pål og jeg i Stockholm, og for en fantastisk by det er! Jeg forelsket meg i de smale smugene i Gamla Stan, de gamle bygårdene, de utallige koselige cafeene og restaurantene.. Veggis-heaven! Sverige har virkelig skjønt det! Men, bestill bord i forveien.. Så slipper en å traske gatelangs med Google Maps på jakt etter det 3. beste, når sted 1 og 2 er stappfulle. Men vi hadde flaks. Akkurat da vi hadde kapitulert og satt kursen mot nærmeste t-bane og hotellet, snublet vi over en tapas-restaurant. Tapas og Cava slår aldri feil!

Det kulturelle alibiet for helgen, slik at litt shopping og caféturer kunne rettferdiggjøres, ble Östasiatiska Museum. Museet huser for tiden den omreisende utstillingen av Kinas Terracottasoldater i berghulene under selve museet. Selv om jeg har sett the real thing i Xi'an, var det virkelig verdt besøket, samt å få opplevd soldatene på nært hold uten sinte kinesiske vakter som ikke liker at folk står for lenge stille. Jeg hadde glemt hvor høye og detaljerte de var. Alle ansiktstrekk er unike og utført for hånd, noe som er ganske imponerende når det antas å være ca 8000 av dem. Bare våpnene er borte, ellers ser de ut som de ble laget i går, ikke 210 år før kristus. Utstillingen var nok mest spennende for Asia-nerden, men Pål mente at resten av hæren var verdt et besøk, så nå er Kina også satt på reiselisten. (Den listen begynner å bli lang!)

Speilrefleksen lå igjen på Hamar, men jeg knipset noen bilder med iPhone'n:

1:Terracotta-soldat. 2: Östasiatiska Museum. 3: En kjekkas på gata 

Mulig det var tapas'en og thaimaten som forvirret meg, for jeg glemte flere ganger at det var Sverige jeg faktisk var i. Tapasrestauranten kunne likesågodt vært i Barcelona. Kanalene minnet meg om Seinen i Paris og de koselige, små butikkene og cafeene i Gamla Stan minnet meg om Øst-Berlin. Så en trenger ikke lete lenger en nabolandet for å finne en storby som byr på det meste, i tillegg til det lokale svenske. Stockholm anbefales på det varmeste!

 

Hadde jeg hatt Canon'et mitt skulle jeg tatt et bilde av utsikten fra hotellrommet by night. Så dette bildet får duge:

Veien gikk rett under hotellet. Jeg har en greie for å bare sitte og stirre på trafikken. Det er så beroligende på en måte.